Hva er galt med hodet mitt?

[Gjest uintelligent??]

Jeg begynner virkelig å lure på om jeg virkelig er korttenkt og dum. Det ser ut til at hjernen min mangler en vesentlig funksjon som andre ser ut til å ha.

Som student kreves det at man skal tenke kritisk og reflektere rundt alt man mates med, og når man leser pensumlitteraturen skal man trekke linjer og se sammenhenger.

Jeg gjør det ikke!! Vi skal bl.a skrive "våre tanker" omkring forelesninger et visst antall ganger, - bare en a4 side. Og jeg sitter stadig med et blankt ark.

Jeg begynner virkelig å lure på hvordan jeg alltid har fått kjempekarakterer og har kommet inn på det studiet jeg har!

[soleil]

Kan hende du tenker klarere om du får mer konkrete spørsmål å reflektere rundt!

Tror det er en øvingssak. Mitt tips er å løse oppgaver.

[Prozak]

Interesserer du deg for det du leser om? Hvis man ikke interesserer seg for stoffet kan man fortsatt pugge det, men det blir gjerne vanskelig å gjøre seg opp egne meninger om det.

"....................."

[Gjest tilt]

Lag stikkordregister og disposisjoner

mvh

[Nikki]

Det handler vel mye om metode, og det å trene på å jobbe på den måte. På videregående kan man "enkelt" pugge seg til gode karakterer - forståelsen er ikke så viktig. På universitetsfag har man rett og slett ikke tid til å pugge, og da må man lære seg til å lese på en annen måte - mer kritisk og reflektert. Her handler det mer om å forstå ting enn å huske alt som står i boka.

Jeg sleit med det i starten selv, men det har heldigvis løsnet. Har du muligheten til å løse oppgaver, er det den beste måten å få trent seg opp. Da lærer du å se problemstillinger og løse dem.

[SierDuDet]

Det hele går vel på interesse for studiet.

Selv kan jeg skrive side opp og side ned rundt ting som interesserer meg, men jeg har hatt samme problemet som deg i forbindelse med forelesninger. Karakterene (i fagene jeg gadd å ta) ble gode, men det var pga pugging.

Gode karakterer trenger for øvrig ikke å bety at man forstår stort. Etter ungdomsskolen jumpet jeg inn på Elektro ett år og Elektronikk året etter. Jeg fikk best karakterer i klassen begge årene og lærerne mine ville sende meg rakt på ingeniørhøyskolen.

Jeg var også den som knapt kunne skru i en lysbære og som omtrent ikke forsto en dritt, men dette klarte jeg mirakuløst og unngå røpe for lærerne. Andre elever som jo visste hvor landet lå ble derimot noe småfrustrerte når jeg fikk 6er i praksis:)

At jeg var udugelig og direkte livsfarlig i nærheten av strøm forsto jeg heldigvis helt av meg selv, og hoppet over på fag av mer allmenn interesse og fikk studiekompetanse. Også her med svært gode karakterer, men nå uten å pugge. Sannsynligvis fordi jeg likte fagene vi hadde.

Så trives du med det du gjør? Eller er fagene noe du tar bare fordi du vil ha en gode karakterer? Jeg har forstått nå etter å ha valgt feil noen ganger og regelrett driti meg ut og sløst bort år i forhold til studier, at det viktigste er å se litt lenger fram enn eksamen. Man skal tross alt jobbe med dette resten av livet, og da bør interessen for studiet gå utover det man kan pugge seg til i boka.