Helvetes nabokjerring slår ungene!

[soleil]

Jeg fikk beskjed av en i barnevernet at dersom det blir rettsak, er de _pliktig_ til å opplyse navnet ditt, selv om du har valgt å være annonym.

Mvh

"Spørsmålet om hvorvidt barneverntjenesten kan bevare deres anonymitet ovenfor partene i saken, vil bero på om parten har rett til innsyn i opplysningen etter forvaltningslovens regler om partsoffebtlighet. Hovedregelen er at parten har innsynsrett i forvaltningens dokumenter etter fvl § 18 første ledd.

Selv om dokumentene kan unntas etter fvl § 18 andre ledd, fordi de regnes som utarbeidet for den interne saksforberedelse, har partene rett til å bli kjent med faktiske opplysninger.

Selv om dokumentene er gjenstand for partsinnsyn, kan visse opplysninger unntas fra offentlighet med hjemmel i fvl § 19. Fvl § 19 andre ledd bokstav b bestemmer at "med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å gjøre seg kjent med opplysninger som av særlige grunner ikke bør meddeles videre" Opplysninger om barnevernets kilder regnes som slike opplysninger.

Bestemmelsen i § 19 andre ledd bokstav b fikk sin utforming i 1977 etter at en avveining av betydningen av at barnevernet blir kjent med at barn lider nød mot foreldrenes ønske om fullstendig innsyn. Man ønsket å unngå at personer som kjente til barn med problemer lot være å melde fra til barnevernet av frykt for ubehageligheter som måtte følge av at deres identitet ble kjent.

Kildevernet er imidlertid moderert noe ved barnevernloven fra 1992 etter forslag fra Sosiallovutalget som uttaler på side 281: "Dermed synes det vanskelig å garantere anonymitet i forhold til den eller de personer saken direkte gjelder. Annerledes er situasjonen hvor melderens opplysninger ikke er avgjørende for saken - her er det ingen store problemer med å sikre anonymitet"

I de tilfellene hvor en sak kommer til fylkesnemda, faller innsynsbegrensningene bort. Stjl § 9-5 siste setning som regulerer fylkesnemdas behandling, må forstås slik at kilder for opplysninger som legges fram som grunnlag for barnevernstjenestens forslag til vedtak, må oppgis.

Dersom det ikke er nødvendig å bygge på opplysninger fra den opprinnelige kilden, fordi den informasjonen barneverntjenesten finner fram til ved andre undersøkelser er tilstrekkelig til å begrunne vedtaket, kan melderens identitet fortsatt unntas fra innsynsrett"

Fra: Velferdsrett 2. av Kjønstad og Syse, 1999 s 205 og 206.

Forkortelser:

Fvl - Forvaltningsloven

Bvl - Barnevernloven

Stjl - Sosialtjenesteloven

http://www.lovdata.no

[krine]

Hei Carma.

Her ble det mye snakk om barnevern og politi. Mye sinne og frustrasjon.

Jeg er mor til to, og jeg skjønner godt at du og andre reagerer slik.

Det er noe galt med den som behandler ungene sine slik som du beskriver, og dette trenger hun hjelp til å snu.

Det kan godt tenkes at en henvendelse fra barnevernet, fra politiet, brev fra nabo osv ville ha fremprovosert en reaksjon hos moren, men ikke nødvendigvis en løsning.

Det kan tenkes at hun ville finne på å mishandle ungene på andre måter, uten lyd, eller at hun hadde flyttet.

Det beste du gjør, er å nærme deg din nabo på en vennlig måte. Si at du har forstått at hun har det vanskelig, og at du er bekymret for hennes og barnas situsjon. Kanskje lider hun av depresjoner.

Hun må ikke føle seg truet av deg, la henne forstå at du vil prøve å hjelpe.

I utgangspunktet er det ingen mødre som vil sine egne barn vondt. Hun er nok smertelig klar over at hun har et problem, og dette gir henne dårlig samvittighet som igjen forverrer situasjonen. Det er en vond sirkel, som bare kan brytes dersom hun får hjelp.

Prøv om du kan vinne hennes fortrolighet. Vær en venn!

Det kan kanskje være vanskelig for deg å nærme deg din nabo på denne måten, siden du er så sinna på henne, men dersom du virkelig ønsker å hjelpe barna, er dette den riktige fremgangsmåten.

Det kan hende at du må prøve å nærme deg mer enn en gang, men ikke gi opp!

Lykke til, håper det går bra!

[soleil]

Er det hva dere ville gjort? Jeg syns det er dritvanskelig. Jeg orker ikke tanken på at de stakkars ungene skal få juling hjemme. Samtidig så syns jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det! Jeg tenker at jeg kommer til å følge nøye med hva som skjer videre i det huset. Skjer det igjen, så tar jeg affere. Men kommer jeg til å gjøre det? Er det riktig å vente?

Hva er det riktigste å gjøre, og hva ville dere gjort om dere var meg?

Hvis ungene stadig blir skreket til så kan det sees som psykisk mishandling.

Det kan nesten være verre enn å bli slått.

Med din "hjelp" - en telefon til barnevernet kan det hende familien får gode avlastnings og hjelpetiltak.

PMT - Parent management training, opplæring til foreldre med "vanskelige" barn kan bedre situasjonen betraktelig.

Som oftest er det brukt på familier med adhd problematikk, men elementer derfra kan også hjelpe ved kommunikasjonsproblemer.

Barnevernet er først og fremst en hjelpeinstans. Synd at folk stort sett ser på barnevernet som "de som stjeler barn fra foreldre".

Og for alt du vet kan det være at andre har meldt sin bekymring allerede. (Barnehage, helsestasjon, besteforeldre etc)

[soleil]

Nei, det er IKKE riktig. Du må godkjenne at navnet ditt skal stå i journalen før de event. kan bruke det i en event. rettsak eller gi naboen innsyn i hvem det er som har meldt det. Du kan altså velge at samtalen skal være anonym selv om du sier hvem du er.

Hvis du er i tvil om at dette er riktig foreslår jeg at du ringer å spør barnevernet før du påstår noe annet her.

Se mitt innlegg lengre ned angående jussen.

Det fins unntak når det gjelder partenes innsynsrett, men hovedregelen er at en part har rett til innsyn.

[carma]

Hei Carma.

Her ble det mye snakk om barnevern og politi. Mye sinne og frustrasjon.

Jeg er mor til to, og jeg skjønner godt at du og andre reagerer slik.

Det er noe galt med den som behandler ungene sine slik som du beskriver, og dette trenger hun hjelp til å snu.

Det kan godt tenkes at en henvendelse fra barnevernet, fra politiet, brev fra nabo osv ville ha fremprovosert en reaksjon hos moren, men ikke nødvendigvis en løsning.

Det kan tenkes at hun ville finne på å mishandle ungene på andre måter, uten lyd, eller at hun hadde flyttet.

Det beste du gjør, er å nærme deg din nabo på en vennlig måte. Si at du har forstått at hun har det vanskelig, og at du er bekymret for hennes og barnas situsjon. Kanskje lider hun av depresjoner.

Hun må ikke føle seg truet av deg, la henne forstå at du vil prøve å hjelpe.

I utgangspunktet er det ingen mødre som vil sine egne barn vondt. Hun er nok smertelig klar over at hun har et problem, og dette gir henne dårlig samvittighet som igjen forverrer situasjonen. Det er en vond sirkel, som bare kan brytes dersom hun får hjelp.

Prøv om du kan vinne hennes fortrolighet. Vær en venn!

Det kan kanskje være vanskelig for deg å nærme deg din nabo på denne måten, siden du er så sinna på henne, men dersom du virkelig ønsker å hjelpe barna, er dette den riktige fremgangsmåten.

Det kan hende at du må prøve å nærme deg mer enn en gang, men ikke gi opp!

Lykke til, håper det går bra!

Hei, og takk for svar.

Forslaget ditt er helt sikkert veldig godt og riktig, og kanskje en ideell måte å hjelpe på. Men jeg må være ærlig med meg selv, og jeg kjenner at jeg ikke hadde mestret å være en slik støttespiller for henne. Jeg har opplevd nok dritt i livet, noe som gjør at jeg ikke klarer å finne sympati og forståelse for noen som behandler barn slik hun gjør.

Kanskje gjør det meg til et dårlig menneske... men jeg må kjenne på hva jeg er i stand til å gjøre for dem også, og da føler jeg at en telefonsamtale med noen som har litt mer faglig kompetanse enn meg selv er mest riktig.

Jeg beundrer virkelig de som hadde klart å gjøre det på den måten du beskriver! Det er sikkert veldig riktig. Men jeg tror ikke jeg får det til.

Takk for svar!

[carma]

Du vet, det er bedre at du risikerer å bli sett skeivt på av kjerringa enn at hun fortsetter å (evt.) slå et lite barn.

Som sagt, jeg hadde ikke nølt. For å si det rett ut, jeg dr.... i usympatiske naboer.

Som sagt - jeg har ikke guts til å ta det opp med henne på egen hånd. Om det gjør meg til et dårlig menneske, så so be it.

Men jeg velger likevel å ta ansvar ved å handle på andre måter.

[carma]

Hvis ungene stadig blir skreket til så kan det sees som psykisk mishandling.

Det kan nesten være verre enn å bli slått.

Med din "hjelp" - en telefon til barnevernet kan det hende familien får gode avlastnings og hjelpetiltak.

PMT - Parent management training, opplæring til foreldre med "vanskelige" barn kan bedre situasjonen betraktelig.

Som oftest er det brukt på familier med adhd problematikk, men elementer derfra kan også hjelpe ved kommunikasjonsproblemer.

Barnevernet er først og fremst en hjelpeinstans. Synd at folk stort sett ser på barnevernet som "de som stjeler barn fra foreldre".

Og for alt du vet kan det være at andre har meldt sin bekymring allerede. (Barnehage, helsestasjon, besteforeldre etc)

Takk )

[carma]

Hvorfor ikke? Jeg hadde da vært kar om å gjøre nødvendige skritt uten å lodde stemningen på dette uegnede forumet. Mener du at naboen utøver vold overfor barna sine så bør du vel strengt tatt gjøre noe for å få kartlagt situasjonen uten å mese om det her? Her får du bare svar basert på dine usikre antakelser.

Da kan jeg ikke fatte og begripe at du gidder å blande deg )

Ha en fin dag.

[shandy]

Ok, så sier jeg ikke navnet mitt da. Men jeg må si jeg er en nabo, og det blir da ført inn i journalen? Da hjelper det fint lite for vår del.

Hvis det finnes noe som heter anonym bekymringsmelding, så må man vel kunne være anonym?

Ikke rart at folk kvier seg for å ta affere i slike situasjoner om det er sånn...

Uten å ha lest hele tråden, og uten å være ufyselig:

Hvis du ser noe som opprører deg så ille, at du gråter, hva er problemet?

For det første skal du være ytterst forsiktig med å bry deg oppi andres saker, uten å vite 100% hva du gjør. Snakk med dama først, om du VIRKELIG bryr deg.

For det andre. Skal du melde noen til barnevernet, så skjønner jeg ikke hvorfor du absolutt må være anonym. Det er feigt. DU må stå for det du utsetter andre for.

Hva er du redd for? Sier du A, for du jammen ta meg være voksen nok til å være med på B. Det er på den måten du viser at du bryr deg OM og ikke bare MED.

Det er min mening.

[soleil]

Uten å ha lest hele tråden, og uten å være ufyselig:

Hvis du ser noe som opprører deg så ille, at du gråter, hva er problemet?

For det første skal du være ytterst forsiktig med å bry deg oppi andres saker, uten å vite 100% hva du gjør. Snakk med dama først, om du VIRKELIG bryr deg.

For det andre. Skal du melde noen til barnevernet, så skjønner jeg ikke hvorfor du absolutt må være anonym. Det er feigt. DU må stå for det du utsetter andre for.

Hva er du redd for? Sier du A, for du jammen ta meg være voksen nok til å være med på B. Det er på den måten du viser at du bryr deg OM og ikke bare MED.

Det er min mening.

Hvis man har en begrunnet mistanke om at et barn blir utsatt for omsorgssvikt eller midhandling så har man plikt til å melde fra.

[Gjest dette vet jeg]

Se mitt innlegg lengre ned angående jussen.

Det fins unntak når det gjelder partenes innsynsrett, men hovedregelen er at en part har rett til innsyn.

Står fortsatt på mitt. Så lenge du vil være anonym får du være det. En annen ting er at barnevernet ikke får kjørt saken som de vil så lenge de har et anonymt vitne.

Jeg vet dette da jeg har meldt min egen søster til barnevernet. Anonymt! Jeg hadde hele tiden dialog med barnevernet og de viste selvfølgelig hvem jeg var. Men de kunne altså ikke bruke mine opplysninger i en rettsak. Noe som gjør det værre for dem å hjelpe barna.

Dette er jeg som sagt 100% sikker på. Så dette med innsynsrett var nevnt også. Det har selvfølgelig foreldre men det blir ikke skrevet annent enn at det er anonym bekymringsmelding. Dette vet jeg da jeg senere har sett papirene hos min søster.

Som sagt, ta en telefon bort på barnevertet i morgen hvis du er i tvil. De kan IKKE bruke ditt navn så lenge du ikke aksepterer.

[soleil]

Står fortsatt på mitt. Så lenge du vil være anonym får du være det. En annen ting er at barnevernet ikke får kjørt saken som de vil så lenge de har et anonymt vitne.

Jeg vet dette da jeg har meldt min egen søster til barnevernet. Anonymt! Jeg hadde hele tiden dialog med barnevernet og de viste selvfølgelig hvem jeg var. Men de kunne altså ikke bruke mine opplysninger i en rettsak. Noe som gjør det værre for dem å hjelpe barna.

Dette er jeg som sagt 100% sikker på. Så dette med innsynsrett var nevnt også. Det har selvfølgelig foreldre men det blir ikke skrevet annent enn at det er anonym bekymringsmelding. Dette vet jeg da jeg senere har sett papirene hos min søster.

Som sagt, ta en telefon bort på barnevertet i morgen hvis du er i tvil. De kan IKKE bruke ditt navn så lenge du ikke aksepterer.

Hvis du mener at du kjenner reglene i barnevernloven og forvaltningsloven bedre enn Aslak Syse og Asbjørn Kjønstad så bør du ta kontakt med dem angående nye lærebøker for barnevernspedagog- og sosionomutdannelsen.

[shandy]

Hvis man har en begrunnet mistanke om at et barn blir utsatt for omsorgssvikt eller midhandling så har man plikt til å melde fra.

Man har også plikt til å oppføre seg ærlig og redelig, hvis man virkelig bryr seg.

En annmeldelse basert på synsing, er å dra ting for langt. OG er Carma - som hun selv sier, for feig til å snakke med dama selv, er det noe som skurrer.

Hvordan kan hun da vite nok til å gå til så drastiske skritt? Tenk om det var en engangsforetredelse - dama var sliten og begeret rant over. Jeg forsvarer ikke mishandling av barn uansett, men mennesker er mennesker. Vet Carma nok? Nei, det kan hun ikke gjøre - hun vil jo ikke engang prate med dama.

Og hvis du skulle lure, så har aldri jeg slått mine barn. Jeg er av den oppfattelsen, at hvis man må slå for å få respekt, er det ikke respekt, men redsel. Det har ingenting for seg, og "respekten" er da null verdt i mine øyne.

Den oppdragelsen har fungert greit.

[soleil]

Man har også plikt til å oppføre seg ærlig og redelig, hvis man virkelig bryr seg.

En annmeldelse basert på synsing, er å dra ting for langt. OG er Carma - som hun selv sier, for feig til å snakke med dama selv, er det noe som skurrer.

Hvordan kan hun da vite nok til å gå til så drastiske skritt? Tenk om det var en engangsforetredelse - dama var sliten og begeret rant over. Jeg forsvarer ikke mishandling av barn uansett, men mennesker er mennesker. Vet Carma nok? Nei, det kan hun ikke gjøre - hun vil jo ikke engang prate med dama.

Og hvis du skulle lure, så har aldri jeg slått mine barn. Jeg er av den oppfattelsen, at hvis man må slå for å få respekt, er det ikke respekt, men redsel. Det har ingenting for seg, og "respekten" er da null verdt i mine øyne.

Den oppdragelsen har fungert greit.

Mange ser på det som svært drasisk å melde fra til barnevernet fordi de ser for seg de sakene som kommer opp i media med mer eller mindre kontrovcersielle omsorgsovertakelser.

Faktum er at barnevernet stort sett stiller med hjelpetiltak.

Kanskje får familien råd, veiledning og hjelpetilak som kan være positive?

Klart det beste er om familien kunne ordnet opp i dette selv, eventuelt at man kunne gått i dalog med dem for at de skulle søke hjelp.

Eventuelt at man var åpen om at man meldte til barnevernet.

Slik jeg har forstått carma i dette innlegget så blir disse barna skreket til daglig.

Dette er kanskje verken omsorgsvikt eller mishandling. Men det er vel lite trolig at dette er gunstig for barna.

[carma]

Uten å ha lest hele tråden, og uten å være ufyselig:

Hvis du ser noe som opprører deg så ille, at du gråter, hva er problemet?

For det første skal du være ytterst forsiktig med å bry deg oppi andres saker, uten å vite 100% hva du gjør. Snakk med dama først, om du VIRKELIG bryr deg.

For det andre. Skal du melde noen til barnevernet, så skjønner jeg ikke hvorfor du absolutt må være anonym. Det er feigt. DU må stå for det du utsetter andre for.

Hva er du redd for? Sier du A, for du jammen ta meg være voksen nok til å være med på B. Det er på den måten du viser at du bryr deg OM og ikke bare MED.

Det er min mening.

Takk for dine synspunkter og meninger.

Jeg syns soleil svarer deg godt, og er enig med henne.

Takk.

[kie]

Er det hva dere ville gjort? Jeg syns det er dritvanskelig. Jeg orker ikke tanken på at de stakkars ungene skal få juling hjemme. Samtidig så syns jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det! Jeg tenker at jeg kommer til å følge nøye med hva som skjer videre i det huset. Skjer det igjen, så tar jeg affere. Men kommer jeg til å gjøre det? Er det riktig å vente?

Hva er det riktigste å gjøre, og hva ville dere gjort om dere var meg?

Du ringer barnevernet og lar de finne løsningen på det du lurer på.

Å ringe barnevernet er ikke det samme som å sørge for at noen mister ungene sine. Du bare sørger for at noen som er kompetente til å vurdere saken, vurderer det.

Ring.

[kie]

Barnevernet.

Om ikke annet så kanskje hun kan få seg en advarsel, blir redd, og dermed slutte å slå.

Evt. så får hun hjelp og veiledning.

[kie]

Det er berre oss eller dei som bur i huset på andre sida som kan ha høyrd det, så det ville vore innlysande kven som hadde skrive lappen. Dette er ein uhyre vanskeleg situasjon, i og med at carma ikkje var øyenvitne.

Eg trur eit anonymt tips til barnevernet er vegen å gå, men vi har jo ingenting meir å gå på enn at vi synst at ho kjeftar for mykje på ungane... Litt kjipt å utsetja ein familie for barnevernsgransking _dersom_ vi har mistolka det carma høyrde. På den andre sida er det inga tid og miste dersom ho faktisk slår ungane.

Bassisten: Vi ble en gang i tiden feilaktig meldt til barnevernet og har vært gjennom den granskinga. Det _er_ tøft, ja. Selv om barnevernet finner ut at bekymringsmeldingen var grunnløs.

Allikevel mener jeg at dere bør ringe. Bedre at bv gransker hundre ganger for mye enn en gang for lite.

Det er ikke barna som får hjelp av barnevernet. Ofte får foreldrene god hjelp, trøst og masse støtte derfra også. Særlig om det viser seg at de trenger hjelpetiltak. Barnevernet er vel oftest de som er minst fordømmende overfor foreldre som sliter i foreldrerollen.

Ring.

[kie]

Bassisten: Vi ble en gang i tiden feilaktig meldt til barnevernet og har vært gjennom den granskinga. Det _er_ tøft, ja. Selv om barnevernet finner ut at bekymringsmeldingen var grunnløs.

Allikevel mener jeg at dere bør ringe. Bedre at bv gransker hundre ganger for mye enn en gang for lite.

Det er ikke barna som får hjelp av barnevernet. Ofte får foreldrene god hjelp, trøst og masse støtte derfra også. Særlig om det viser seg at de trenger hjelpetiltak. Barnevernet er vel oftest de som er minst fordømmende overfor foreldre som sliter i foreldrerollen.

Ring.

Det skulle selvsagt stå at det er ikke BARE barna som får hjelp av barnevernet.

[shandy]

Mange ser på det som svært drasisk å melde fra til barnevernet fordi de ser for seg de sakene som kommer opp i media med mer eller mindre kontrovcersielle omsorgsovertakelser.

Faktum er at barnevernet stort sett stiller med hjelpetiltak.

Kanskje får familien råd, veiledning og hjelpetilak som kan være positive?

Klart det beste er om familien kunne ordnet opp i dette selv, eventuelt at man kunne gått i dalog med dem for at de skulle søke hjelp.

Eventuelt at man var åpen om at man meldte til barnevernet.

Slik jeg har forstått carma i dette innlegget så blir disse barna skreket til daglig.

Dette er kanskje verken omsorgsvikt eller mishandling. Men det er vel lite trolig at dette er gunstig for barna.

"Klart det beste er om familien kunne ordnet opp i dette selv, eventuelt at man kunne gått i dalog med dem for at de skulle søke hjelp. Eventuelt at man var åpen om at man meldte til barnevernet"

Det du skriver her er hele poenget mitt. Jeg mener at hvis man virkelig vil hjelpe, og ikke bare krype under matta og skjule seg når/hvis det skulle gå lenger, er ikke velmenende, men bare feigt.

Hvis det virkelig ER et problem OG carma er sikker i sin sak, ja så ser jeg ikke hvorfor hun skal være anonym. Vil hun barnas beste? For om det kommer folk fra barnevernet troppende opp på denne damas dør - hva skal de se etter? Møkkete hus, blåveiser?

Ikke kommer de noen vei i retten heller, hvis ingen vil være vitne, og helt ærlig. Jeg syntes dette er for tynt.

Jeg hadde fått langt mer respekt for carma om hun hadde gått å pratet med dama, istedenfor kun skrive et innlegg om det på DOL. Hva hjelper det ungene - som hun er så bekymret for.

Kanskje carma til og med kunne tilbydt seg å være barnevakt - en gang i blant. Gidder hun det tro?