Helvetes nabokjerring slår ungene!

[Lionn]

Korleis kan vi bli sikrare på det? Spycam gjennom veggen? Kor lenge skal vi spionere på dei? Ein månad? Eit halvt år? Kor lenge skal evt. ungane bli slått før vi er 100% sikre på at ho slår dei?

Hadde du forresten nokre gode forslag til korleis vi kan ta det opp med henne sjølv? - Dersom du slo ungane dine, korleis hadde du ynskt at naboen konfronterte deg med det?

Les tråden, Lionn. Spesielt carma sitt siste innlegg. Der skriv ho at vil ringja barnevernet og be om råd FØR ho seier namnet til dei som evt. skal granskast.

Ok, den er grei. Jeg tror jeg ville tilbudt meg å passe ungene hennes, slik at hun fikk avlastning. Det er selvsagt opp til dere om dere ønsker å gjøre det slik, eller om dere ønsker å hjelpe henne ved å kontakte barnevernet.

[Gjest dette vet jeg]

Hvis du mener at du kjenner reglene i barnevernloven og forvaltningsloven bedre enn Aslak Syse og Asbjørn Kjønstad så bør du ta kontakt med dem angående nye lærebøker for barnevernspedagog- og sosionomutdannelsen.

Ingen grunn til å være ironisk. Jeg har blitt kjørt "helt i grøfta" av saken jeg har opplevd. Liker derfor ikke tonen din. Hva mener du egentlig? At jeg ikke har opplevd det jeg sier?

Kanskje teori og praksis ikke alltid er det samme. Kanskje det finnes nyanser av regelverket du henviser til. Uansett vet jeg at ingen kan tvinge noen til å "stå fram" hvis de ikke ønsker det, selv om de har sagt hvem de er.

For meg blir det dumt når du påstår noe annet en det jeg har "kjent på huden" og faktisk opplevd.

The end.

[kie]

Ok. Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg tror bare at jeg selv ville ha snakket med vedkommende først, for å høre om jeg kunne hjelpe henne først. Jeg kunne f.eks passet ungene hennes, så hun fikk litt fri. Men det er selvfølgelig ikke alle som verken har anledning eller lyst til å gjøre det på denne måten.

Å hjelpe naboer eller andre, kan man selvsagt gjøre.

Det var den "utredningsbiten" jeg reagerte på at noen mente man skulle gjøre selv.

Mulig ganske mange i tråden her har snakket forbi hverandre.

:-)

[shandy]

Ok. Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg tror bare at jeg selv ville ha snakket med vedkommende først, for å høre om jeg kunne hjelpe henne først. Jeg kunne f.eks passet ungene hennes, så hun fikk litt fri. Men det er selvfølgelig ikke alle som verken har anledning eller lyst til å gjøre det på denne måten.

For en gangs skyld er jeg enig med deg Lion, om vi ikke tåler synet av hverandre, har ikke noe med dette å gjøre.

Man begynner i den rette enden, hvis man virkelig vil vedkommende vel. Prøver i det minste.

Man må huske på at denne dama tross alt blir oppført hos barnevernet for evig og alltid. Man skal være ytterst forsiktig før man utsetter andre for slike ting.

Jeg mener det er å bry seg OM, hvis de tar en prat med kvinnen det gjelder. Da må de jo selvsagt legge av seg hespetreinntrykket, å oppføre seg som de sympatiske og omsorgsfulle personene de her gir inntrykk av å være.

Nytter ikke å komme med pekefingeren og "hør her", men snakke til kvinnen (og eventuellt manne) som om de var folk.

Men de har visst allerede bestemt seg, håper for guds skyld de vet hva de begir seg ut på.

Ser for meg carma i en telefonkiosk med snørrfille foran røret. (Litt drøyt kanskje)

[Mimmy]

Ok, den er grei. Jeg tror jeg ville tilbudt meg å passe ungene hennes, slik at hun fikk avlastning. Det er selvsagt opp til dere om dere ønsker å gjøre det slik, eller om dere ønsker å hjelpe henne ved å kontakte barnevernet.

Jeg syns at det er dypt krenkende å blande seg borti fremmede menneskers liv på denne måten. Hvordan ville du reagert, dersom et vilt fremmed menneske som du bare hittil har sett i køa ved supermarkedet, kom og banket på døren din og spurte om du trengte avlastning til å passe barna dine?

For ikke å forglemme den stakkaren som skal måtte gjøre dette, som egentlig ikke kjenner vedkommende, og ikke vet om dette som har skjedd gir reell grunn til bekymring. Carma har jo faktisk ikke sett at ungen ble slått, hun hørte lyder som tydet på det. Det er jo derfor det heter bekymringsmelding, fordi man bekymrer seg over at barnemishandling kanskje forekommer.

Det er mye bedre, at profesjonelle mennesker fra barnevernet ringer til foreldrene, og avtaler et møte, slik at foreldrene kan forberede seg. Det er bedre for barna, og det er bedre for situasjonen som helhet. Barnevernet har plikt til å komme anonymt, så det er ingen som får vite om dette, dersom foreldrene ikke snakker om det.

[Bassisten]

Ok, den er grei. Jeg tror jeg ville tilbudt meg å passe ungene hennes, slik at hun fikk avlastning. Det er selvsagt opp til dere om dere ønsker å gjøre det slik, eller om dere ønsker å hjelpe henne ved å kontakte barnevernet.

I og med at ho er heime med ungane, faren til ungane er ute saman med ungane når han er heime, og at bestemor til barna bur aleina i eit av nabohusa, har eg ikkje inntrykk av at det er avlasting ho treng.

[shandy]

I og med at ho er heime med ungane, faren til ungane er ute saman med ungane når han er heime, og at bestemor til barna bur aleina i eit av nabohusa, har eg ikkje inntrykk av at det er avlasting ho treng.

At bestemoren bor i nærheten, er vel ikke det samme som at hun stiller opp?

[Sør]

At bestemoren bor i nærheten, er vel ikke det samme som at hun stiller opp?

Selv om Carma varsler BV, er det ikke derved sagt at de "fjerner" barnene.

Det er ikke privatpersoners oppgave å leke Barnevern. Det ER vitners oppgave å fortelle BV det de vet, på en ærlig og redelig måte. Det planlegger Carma tydeligvis å gjøre.

Og man slår ikke unger selv om bestemoren ikke "stiller opp"...

[Gjest pinton]

Nå har jeg lest hele denne lange tråden. Og jeg må si jeg er enig i det som shandy skriver. Jeg har selv vært i en situasjon som barn, som naboer begynte å lure på min mor. Hun var alene om omsorgen. Hun var en veldig deprimert dame med lite nettverk rundt seg. Hun kjeftet mye på oss barna, og en sjelden gang ga hun oss en ørefik.

Vi hadde heldigvis en nabo som brydde seg. En gammel dame som alltid smilte til både min mor og oss barna. Jeg tror hun ofte prøvde å søke kontakt til min mor, uten hell.

Ettersom vi barna ble større gjorde vi også mer motstand når vår mor kjeftet på oss. Særlig min bror begynte å ta igjen verbalt mot min mor. I en slik situasjon ga min mor sønnen sin en ordentelig ørefik, som gjorde at han hylskrek. Det var da hun banket på døren vår, den gamle damen.

Jeg skal ikke skrive om akkurat hva som ble sagt, men dette var i allefall begynnelsen på min mors vendepunkt. Den gamle damen viste oss at hun brydde seg både om min mor og oss barna.

Jeg er sjeleglad for at naboen vår ikke tok kontakt med barnevernet. Jeg tror det hadde tatt helt knekken på min mor.

[Kizza1365380506]

Nå har jeg lest hele denne lange tråden. Og jeg må si jeg er enig i det som shandy skriver. Jeg har selv vært i en situasjon som barn, som naboer begynte å lure på min mor. Hun var alene om omsorgen. Hun var en veldig deprimert dame med lite nettverk rundt seg. Hun kjeftet mye på oss barna, og en sjelden gang ga hun oss en ørefik.

Vi hadde heldigvis en nabo som brydde seg. En gammel dame som alltid smilte til både min mor og oss barna. Jeg tror hun ofte prøvde å søke kontakt til min mor, uten hell.

Ettersom vi barna ble større gjorde vi også mer motstand når vår mor kjeftet på oss. Særlig min bror begynte å ta igjen verbalt mot min mor. I en slik situasjon ga min mor sønnen sin en ordentelig ørefik, som gjorde at han hylskrek. Det var da hun banket på døren vår, den gamle damen.

Jeg skal ikke skrive om akkurat hva som ble sagt, men dette var i allefall begynnelsen på min mors vendepunkt. Den gamle damen viste oss at hun brydde seg både om min mor og oss barna.

Jeg er sjeleglad for at naboen vår ikke tok kontakt med barnevernet. Jeg tror det hadde tatt helt knekken på min mor.

Men hvorfor skal shandy kjefte på carma for noe hun ikke har gjort istedet for å gi henne gode råd? Hun starter jo innlegget sitt helt feil. Man må bruke litt skjønn synes jeg. Carma vil jo gjøre noe, hun vil bare gjøre det rette og er ikke sikker på hva det er, derfor spør hun oss! Ikke for å bli hudflettet men for å få gode råd!

NB, ditt innlegg var fint synes jeg.

)

[shandy]

Nå har jeg lest hele denne lange tråden. Og jeg må si jeg er enig i det som shandy skriver. Jeg har selv vært i en situasjon som barn, som naboer begynte å lure på min mor. Hun var alene om omsorgen. Hun var en veldig deprimert dame med lite nettverk rundt seg. Hun kjeftet mye på oss barna, og en sjelden gang ga hun oss en ørefik.

Vi hadde heldigvis en nabo som brydde seg. En gammel dame som alltid smilte til både min mor og oss barna. Jeg tror hun ofte prøvde å søke kontakt til min mor, uten hell.

Ettersom vi barna ble større gjorde vi også mer motstand når vår mor kjeftet på oss. Særlig min bror begynte å ta igjen verbalt mot min mor. I en slik situasjon ga min mor sønnen sin en ordentelig ørefik, som gjorde at han hylskrek. Det var da hun banket på døren vår, den gamle damen.

Jeg skal ikke skrive om akkurat hva som ble sagt, men dette var i allefall begynnelsen på min mors vendepunkt. Den gamle damen viste oss at hun brydde seg både om min mor og oss barna.

Jeg er sjeleglad for at naboen vår ikke tok kontakt med barnevernet. Jeg tror det hadde tatt helt knekken på min mor.

Takk skal du ha :-)

Dette var et meget klokt innlegg, OG ikke minst fra en som har vært i situasjonen selv.

Det er dette jeg har forsøkt å forklare hele tiden, man skal heller bry seg OM istedenfor bare MED.

Her ser man ja, at man faktisk får litt positiv respons på fornuftig tankegang.

Flott at dere hadde den snille nabodamen :-)

[Lionn]

Jeg syns at det er dypt krenkende å blande seg borti fremmede menneskers liv på denne måten. Hvordan ville du reagert, dersom et vilt fremmed menneske som du bare hittil har sett i køa ved supermarkedet, kom og banket på døren din og spurte om du trengte avlastning til å passe barna dine?

For ikke å forglemme den stakkaren som skal måtte gjøre dette, som egentlig ikke kjenner vedkommende, og ikke vet om dette som har skjedd gir reell grunn til bekymring. Carma har jo faktisk ikke sett at ungen ble slått, hun hørte lyder som tydet på det. Det er jo derfor det heter bekymringsmelding, fordi man bekymrer seg over at barnemishandling kanskje forekommer.

Det er mye bedre, at profesjonelle mennesker fra barnevernet ringer til foreldrene, og avtaler et møte, slik at foreldrene kan forberede seg. Det er bedre for barna, og det er bedre for situasjonen som helhet. Barnevernet har plikt til å komme anonymt, så det er ingen som får vite om dette, dersom foreldrene ikke snakker om det.

Jeg er ikke enig. Det er bedre at en prvatperson kommer fordi han bryr seg, enn barnevernet.

[Lionn]

I og med at ho er heime med ungane, faren til ungane er ute saman med ungane når han er heime, og at bestemor til barna bur aleina i eit av nabohusa, har eg ikkje inntrykk av at det er avlasting ho treng.

Neivel.

[Ulv I Faarikaal]

Unnskyld meg Kie, men vanligvis er du mer fornuftig enn som så.

Virker ikke mingle, jeg mener siden både du og venninna di er her?

Tråden vår med rompebilde og kattunger ble sletta nå.

[Mimmy]

Jeg er ikke enig. Det er bedre at en prvatperson kommer fordi han bryr seg, enn barnevernet.

Bryr seg, eller bryr seg borti?

Så du syns at barnevernet ikke skulle eksistere, du altså? Skikkelig dynamitt, altså, rent politisk.....Tror ikke du får så mange med deg på den tankegangen...Dette blir for dumt! Sier ikke at DU er dum, men tankegangen din er temmelig avlegs. Du skulle ha levd for 100 år siden, du da. Alle vestlige land har opprettet barneverntjenester, nettopp fordi privatpersoner ikke skal bry seg borti andre menneskers barneoppdragelse.

[Gjest en annen]

Ingen grunn til å være ironisk. Jeg har blitt kjørt "helt i grøfta" av saken jeg har opplevd. Liker derfor ikke tonen din. Hva mener du egentlig? At jeg ikke har opplevd det jeg sier?

Kanskje teori og praksis ikke alltid er det samme. Kanskje det finnes nyanser av regelverket du henviser til. Uansett vet jeg at ingen kan tvinge noen til å "stå fram" hvis de ikke ønsker det, selv om de har sagt hvem de er.

For meg blir det dumt når du påstår noe annet en det jeg har "kjent på huden" og faktisk opplevd.

The end.

Mulig noen andre synes det er for dumt at du påstår at slik er det for alle siden det var slik for deg...

Mvh

[soleil]

Ingen grunn til å være ironisk. Jeg har blitt kjørt "helt i grøfta" av saken jeg har opplevd. Liker derfor ikke tonen din. Hva mener du egentlig? At jeg ikke har opplevd det jeg sier?

Kanskje teori og praksis ikke alltid er det samme. Kanskje det finnes nyanser av regelverket du henviser til. Uansett vet jeg at ingen kan tvinge noen til å "stå fram" hvis de ikke ønsker det, selv om de har sagt hvem de er.

For meg blir det dumt når du påstår noe annet en det jeg har "kjent på huden" og faktisk opplevd.

The end.

Hovedregelen er en ting, jeg har ikke nektet for at det fins unntak fra regelen. Les gjerne det innlegget jeg la inn.

At enkelte barnevernskuratorer eller barnevernskontor har feilaktig forståelse av loven forundrer meg ikke, da dette er rimelig komplisert.

Jeg syns din historie er trist, men syns likevel ikke det er passende at du utgir deg for å være ekspert på det juridiske i dette tilfellet da din kunnskap kun er basert på egen erfaring.

[soleil]

Jeg lurer på hva som har skjedd med denne saken?

Og hører dere fortsatt kjefting hver dag?

[carma]

Jeg lurer på hva som har skjedd med denne saken?

Og hører dere fortsatt kjefting hver dag?

Jeg kontaktet barnevernet i går. Kjeftingen er like ille, ja.

[nick]

Jeg har vel etterhvert blitt så gammel (32) at jeg mener karakteren på sykkelen er viktigere en toppeffekt. Dette har selvfølgelig sammenheng med at jeg har breisladdet i høye hastigheter og i etterpåklokskapens lys er glad for at jeg lever (les kappkjøring mot 916).

Å kjøpe Ducati er noe annet enn å kjøpe en motorsykkel. Man kjøper en opplevelse langt utover det. Uansett hvem man møter, hvordan man kjører og hvor man er - så er man konge. Dette har lite med effekt å gjøre, det har snarere med smak og kunnskap å gjøre. Ducati er ikke hyllevare og når man kjøper Ducati velger man derfor i regelen noe annet enn det forbrukeren gjør. Kjøper man Ducati definerer man seg bort fra forbrukersegmentet - bytter kjøreopplevelse med totalopplevelse. Dessuten er ytelse bare av begrenset verdi for de fleste sykklene går fort nok åkke som. Det viktigste er å kunne holde tempoet oppe uten nevneverdig anstrengelse. Slik sett er Ducatiens dreimoment, dens svinegenskaper og den stoppegenskaper viktigere en disponible ressurser over 10000 omdr. pr.min. I tunnelene skvetter bilene til side og på kiosken står gamle gubber ved siden av sykkelen å ronker.

Dessuten er italenere kulere enn japser på generelt grunnlag. Penere er de også.

Enig. Det er bare det at Ducati har et totalt fravær av komfort. Selv ST4 er halvveis krampaktig. Det er begrenset hvor morsomt følelsesløse fingre, rygg/nakkevondt, og hoftekramper er. Når Sheila også skal være med, da er Ducati nesten 100% ute av bildet. Jeg ligger og vipper mellom Vmax og Fazer 1000. Det haster ikke, halve moroa er jo prosessen med å handle. Den eneste form for shopping som har noe for seg.