Hjelpes, en kamerat er forelsket i meg

[Gjest taken]

Jeg har en veldig god kamerat som jeg ikke vil miste for alt. Men jeg er rimelig sikker på at denne kameraten er forelsket i meg. Jeg har en kjæreste, og er ikke interessert i kameraten _slik_.

Er nokså rådvill for tiden. Jeg prøver å være minst mulig sammen med han alene. Og oppfører meg IKKE flørtende. Har prøvd å snakke en del om kjæresten min, så at han kanskje tar hintet.

I går var vi ute, og han snakket mye om forelskelse og hvor dumt det var å alltid være forelsket i opptatte jenter. Jeg skiftet samtaleemne på en heller uelegant måte. Når vi skiltes så han meg dypt inn i øynene og sa "det er noe jeg må fortelle deg...". Men så sa han heldigvis ikke mer.

Hva skal jeg gjøre? Burde jeg ta dette opp med han? Det kan bli utrolig pinlig tror jeg, og muligens ødelegge vennskapet. Eller skal jeg bare vente til det går over? (Og hvor lang tid tar det..?)

Noen som har opplevd det samme? Hvordan taklet dere det?

[Gjest IngenLurerDenneGutten]

Minn han på om at du har kjærest (selv om han vet det) på en alvorlig og bestemt måte.

[Gjest taken]

Minn han på om at du har kjærest (selv om han vet det) på en alvorlig og bestemt måte.

Jamen, ingen har sagt noe om at han er forelsket i meg. Skal jeg si det..? Høres veldig lett å bare si "jeg vet du forelsket i meg, men jeg HAR kjæreste", men jeg tror det blir kjempepinlig. Og vet ikke hvordan vennskapet blir etterpå da.

[Gjest IngenLurerDenneGutten]

Jamen, ingen har sagt noe om at han er forelsket i meg. Skal jeg si det..? Høres veldig lett å bare si "jeg vet du forelsket i meg, men jeg HAR kjæreste", men jeg tror det blir kjempepinlig. Og vet ikke hvordan vennskapet blir etterpå da.

Vel, du må jo vente på et utspill fra han. Han vet jo at du har kjærest, tåler han ikke å høre at du har gjort ditt kjærestevalg, ja - da får han vel bare furte. Det høres nesten ut som om du kanskje er villig til å la han få viljen sin?:-) Sånn er nok bare livet:-/

[Gjest taken]

Vel, du må jo vente på et utspill fra han. Han vet jo at du har kjærest, tåler han ikke å høre at du har gjort ditt kjærestevalg, ja - da får han vel bare furte. Det høres nesten ut som om du kanskje er villig til å la han få viljen sin?:-) Sånn er nok bare livet:-/

Nei og nei. Jeg vil ikke bli sammen med kameraten, jeg tror ikke vi passer sammen slik.

Vente på utspill...ugg, skjer vel til helga kanskje.

[Tonette]

Jeg har opplevd noe lignende. Da det gikk opp for han at det ikke kom til å bli oss, kuttet han ut kontakten med meg. Jeg syntes det var trist å miste en venn, men det var vel noe han måtte gjøre for å komme over forelskelsen.

[Gjest taken]

Jeg har opplevd noe lignende. Da det gikk opp for han at det ikke kom til å bli oss, kuttet han ut kontakten med meg. Jeg syntes det var trist å miste en venn, men det var vel noe han måtte gjøre for å komme over forelskelsen.

Huff, det er akkurat det jeg er redd for...

[Gjest IngenLurerDenneGutten]

Nei og nei. Jeg vil ikke bli sammen med kameraten, jeg tror ikke vi passer sammen slik.

Vente på utspill...ugg, skjer vel til helga kanskje.

knegg, blir det raport?:-)

[Zirine]

Slik jeg ser det er det ingen annen måte å håndtere dette på enn å snakke om det. Selv om ting aldri vil bli som før (selv om dere snakker om det eller ikke) så har dere fortsatt mulighet til å beholde vennskapet, i en eller annen form.