Gå til innhold

Jeg er gift,rota med gift mann!


Gjest fortvila

Anbefalte innlegg

Gjest fortvila

Jeg har vært gift i mange år,har fylt 40.Vi har to nesten voksne barn.Min mann er mye borte pga. jobben,og jeg har mine egne hobbyer.For et par uker siden var jeg på et helgekurs i forb. med koret jeg synger i.Pga. flom måtte jeg sitte på med en i samme koret,vi ble litt kjent på turen,og dansa sammen om kvelden.Vet ikke helt hva som skjedde,men vi havna på samme rom etterpå,snakka nesten hele natta,han var så grei.Kyssa litt,men ikke sex.Etter at vi kom hjem ,har han ringt meg, og sagt at han "liker" meg.Han er også gift,men hans kone har nervetrøbbel.Jeg tror jeg har forelska meg i ham,men vet ikke helt hva jeg skal gjøre.Vi har ikke tort å treffes privat,men tlf.samtalene blir mer og mer intime.Det er bare et tidsspørsmål før ting kan skje mellom oss. Trenger råd fra dere der ute,har noen opplevd noe lignende? Er det verd å satse på tro? Får han ikke ut av hodet,lever for korøvelsene,da får jeg i hvert fall se ham.Jeg er villig til å satse på oss,han er litt i tvil,pga kona si.GI MEG RÅD;PLEASE!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest fortvila

Jeg har vært gift i mange år,har fylt 40.Vi har to nesten voksne barn.Min mann er mye borte pga. jobben,og jeg har mine egne hobbyer.For et par uker siden var jeg på et helgekurs i forb. med koret jeg synger i.Pga. flom måtte jeg sitte på med en i samme koret,vi ble litt kjent på turen,og dansa sammen om kvelden.Vet ikke helt hva som skjedde,men vi havna på samme rom etterpå,snakka nesten hele natta,han var så grei.Kyssa litt,men ikke sex.Etter at vi kom hjem ,har han ringt meg, og sagt at han "liker" meg.Han er også gift,men hans kone har nervetrøbbel.Jeg tror jeg har forelska meg i ham,men vet ikke helt hva jeg skal gjøre.Vi har ikke tort å treffes privat,men tlf.samtalene blir mer og mer intime.Det er bare et tidsspørsmål før ting kan skje mellom oss. Trenger råd fra dere der ute,har noen opplevd noe lignende? Er det verd å satse på tro? Får han ikke ut av hodet,lever for korøvelsene,da får jeg i hvert fall se ham.Jeg er villig til å satse på oss,han er litt i tvil,pga kona si.GI MEG RÅD;PLEASE!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,fortvila

Fornuften sier en ting,hjertet noe annet...

Tenk på familiene,hvordan tiden etter eventuelle skillsmisser blir.Når du ofte er alene,er det kanskje lett å bli offer for Amors piler,noe ekstra i hverdagen.

Så har du det med "kanskje det er meningen at dette skjer".

Man kan kanskje nøye seg med å dagdrømme,så risikerer du ikke kanskje til slutt å miste begge to.I og med at du nevnte "han nye" ikke var helt sikker.

Ønsker du å finne mer ut av det,så bruk god tid på det.

Kan hende det du føler er et blaff,som fort går over.

Man rår ikkje over kjerleiken!

Tror ikke det finnes så mange gode råd mot dette.

Var avstandsforelsket for lenge siden.Det tok fire år før det gikk over,uten at det skjedde noe.Nøyet meg med dagdrømmene.

Men tiden hjalp meg.Er glad for det i dag.

Kan ikke si noe annet enn lykke til,samme hvordan det går!

Mvh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,fortvila

Fornuften sier en ting,hjertet noe annet...

Tenk på familiene,hvordan tiden etter eventuelle skillsmisser blir.Når du ofte er alene,er det kanskje lett å bli offer for Amors piler,noe ekstra i hverdagen.

Så har du det med "kanskje det er meningen at dette skjer".

Man kan kanskje nøye seg med å dagdrømme,så risikerer du ikke kanskje til slutt å miste begge to.I og med at du nevnte "han nye" ikke var helt sikker.

Ønsker du å finne mer ut av det,så bruk god tid på det.

Kan hende det du føler er et blaff,som fort går over.

Man rår ikkje over kjerleiken!

Tror ikke det finnes så mange gode råd mot dette.

Var avstandsforelsket for lenge siden.Det tok fire år før det gikk over,uten at det skjedde noe.Nøyet meg med dagdrømmene.

Men tiden hjalp meg.Er glad for det i dag.

Kan ikke si noe annet enn lykke til,samme hvordan det går!

Mvh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei,fortvila

Fornuften sier en ting,hjertet noe annet...

Tenk på familiene,hvordan tiden etter eventuelle skillsmisser blir.Når du ofte er alene,er det kanskje lett å bli offer for Amors piler,noe ekstra i hverdagen.

Så har du det med "kanskje det er meningen at dette skjer".

Man kan kanskje nøye seg med å dagdrømme,så risikerer du ikke kanskje til slutt å miste begge to.I og med at du nevnte "han nye" ikke var helt sikker.

Ønsker du å finne mer ut av det,så bruk god tid på det.

Kan hende det du føler er et blaff,som fort går over.

Man rår ikkje over kjerleiken!

Tror ikke det finnes så mange gode råd mot dette.

Var avstandsforelsket for lenge siden.Det tok fire år før det gikk over,uten at det skjedde noe.Nøyet meg med dagdrømmene.

Men tiden hjalp meg.Er glad for det i dag.

Kan ikke si noe annet enn lykke til,samme hvordan det går!

Mvh.

Jammen tar man lett på ekteskapet i dag!! Man må regne med å falle for andre enn ektefellen i løpet av et langt liv, men som regel går det over etter en stund. Du kan jo ikke stikke fra mann og barn pga dét!

Synes ikke du virker særlig gjennomtenkt og moden. Kanskje mannen din likevel får det bedre uten deg?

undrer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,fortvila

Fornuften sier en ting,hjertet noe annet...

Tenk på familiene,hvordan tiden etter eventuelle skillsmisser blir.Når du ofte er alene,er det kanskje lett å bli offer for Amors piler,noe ekstra i hverdagen.

Så har du det med "kanskje det er meningen at dette skjer".

Man kan kanskje nøye seg med å dagdrømme,så risikerer du ikke kanskje til slutt å miste begge to.I og med at du nevnte "han nye" ikke var helt sikker.

Ønsker du å finne mer ut av det,så bruk god tid på det.

Kan hende det du føler er et blaff,som fort går over.

Man rår ikkje over kjerleiken!

Tror ikke det finnes så mange gode råd mot dette.

Var avstandsforelsket for lenge siden.Det tok fire år før det gikk over,uten at det skjedde noe.Nøyet meg med dagdrømmene.

Men tiden hjalp meg.Er glad for det i dag.

Kan ikke si noe annet enn lykke til,samme hvordan det går!

Mvh.

Jammen tar man lett på ekteskapet i dag!! Man må regne med å falle for andre enn ektefellen i løpet av et langt liv, men som regel går det over etter en stund. Du kan jo ikke stikke fra mann og barn pga dét!

Synes ikke du virker særlig gjennomtenkt og moden. Kanskje mannen din likevel får det bedre uten deg?

undrer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen tar man lett på ekteskapet i dag!! Man må regne med å falle for andre enn ektefellen i løpet av et langt liv, men som regel går det over etter en stund. Du kan jo ikke stikke fra mann og barn pga dét!

Synes ikke du virker særlig gjennomtenkt og moden. Kanskje mannen din likevel får det bedre uten deg?

undrer

Her kjenner jeg mye igjen. Jeg er i samme alder og har opplevd noe lignende. Det har vært en lang prosess, jeg bor fremdeles sammen med min mann men vi skal skilles. Vi har vært på familiekontoret og jeg har hatt samtaler med psykolog. Jeg har gjort det slutt med den andre mannen fordi "sånn går som regel over", "sånne forhold er ikke verdt å satse på". Vi har alltid gjenopptatt kontakten. Det er lang avstand imellom oss så vi treffes sjelden men kontakten er der uten at noen avgjørelser er tatt. Jeg er omsider blitt klar over at ekteskapet har vært en vane, kanskje i alle 20 årene vi har vært gift. Dette tar tid, har tatt drøyt et år og jeg er ikke ferdig med følelsesprosessen og sorgen. Derfor er mitt råd til deg som står i startfasen, BRUK TID til å LYTTE etter dine indre stemmer. Dette er en vond og vanskelig situsjon, ta vare på deg selv. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen tar man lett på ekteskapet i dag!! Man må regne med å falle for andre enn ektefellen i løpet av et langt liv, men som regel går det over etter en stund. Du kan jo ikke stikke fra mann og barn pga dét!

Synes ikke du virker særlig gjennomtenkt og moden. Kanskje mannen din likevel får det bedre uten deg?

undrer

Her kjenner jeg mye igjen. Jeg er i samme alder og har opplevd noe lignende. Det har vært en lang prosess, jeg bor fremdeles sammen med min mann men vi skal skilles. Vi har vært på familiekontoret og jeg har hatt samtaler med psykolog. Jeg har gjort det slutt med den andre mannen fordi "sånn går som regel over", "sånne forhold er ikke verdt å satse på". Vi har alltid gjenopptatt kontakten. Det er lang avstand imellom oss så vi treffes sjelden men kontakten er der uten at noen avgjørelser er tatt. Jeg er omsider blitt klar over at ekteskapet har vært en vane, kanskje i alle 20 årene vi har vært gift. Dette tar tid, har tatt drøyt et år og jeg er ikke ferdig med følelsesprosessen og sorgen. Derfor er mitt råd til deg som står i startfasen, BRUK TID til å LYTTE etter dine indre stemmer. Dette er en vond og vanskelig situsjon, ta vare på deg selv. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kjenner jeg mye igjen. Jeg er i samme alder og har opplevd noe lignende. Det har vært en lang prosess, jeg bor fremdeles sammen med min mann men vi skal skilles. Vi har vært på familiekontoret og jeg har hatt samtaler med psykolog. Jeg har gjort det slutt med den andre mannen fordi "sånn går som regel over", "sånne forhold er ikke verdt å satse på". Vi har alltid gjenopptatt kontakten. Det er lang avstand imellom oss så vi treffes sjelden men kontakten er der uten at noen avgjørelser er tatt. Jeg er omsider blitt klar over at ekteskapet har vært en vane, kanskje i alle 20 årene vi har vært gift. Dette tar tid, har tatt drøyt et år og jeg er ikke ferdig med følelsesprosessen og sorgen. Derfor er mitt råd til deg som står i startfasen, BRUK TID til å LYTTE etter dine indre stemmer. Dette er en vond og vanskelig situsjon, ta vare på deg selv. Lykke til.

Du sier at du og din nye 'flamme' sjelden treffes. Kanskje det er derfor dere har klart å beholde en spenning mellom dere. Hvis du en gang skal dele hverdagen med ham, så er det meget mulig at forholdet dere imellom forandrer seg.

Det kommer en hverdag for alle, vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kjenner jeg mye igjen. Jeg er i samme alder og har opplevd noe lignende. Det har vært en lang prosess, jeg bor fremdeles sammen med min mann men vi skal skilles. Vi har vært på familiekontoret og jeg har hatt samtaler med psykolog. Jeg har gjort det slutt med den andre mannen fordi "sånn går som regel over", "sånne forhold er ikke verdt å satse på". Vi har alltid gjenopptatt kontakten. Det er lang avstand imellom oss så vi treffes sjelden men kontakten er der uten at noen avgjørelser er tatt. Jeg er omsider blitt klar over at ekteskapet har vært en vane, kanskje i alle 20 årene vi har vært gift. Dette tar tid, har tatt drøyt et år og jeg er ikke ferdig med følelsesprosessen og sorgen. Derfor er mitt råd til deg som står i startfasen, BRUK TID til å LYTTE etter dine indre stemmer. Dette er en vond og vanskelig situsjon, ta vare på deg selv. Lykke til.

Du sier at du og din nye 'flamme' sjelden treffes. Kanskje det er derfor dere har klart å beholde en spenning mellom dere. Hvis du en gang skal dele hverdagen med ham, så er det meget mulig at forholdet dere imellom forandrer seg.

Det kommer en hverdag for alle, vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solveig Vennesland, Familierådgiver

Hei "fortvila"

Forelskelse er deilige følelser og kan løfte både deg og hverdagen din mange hakk. Og hvem ønsker seg ikke det etter mange års ekteskap?

Dilemmaet ditt er jo at du er i et samliv med mann og barn.

Uansett hva du velger, gammel eller ny mann, tror jeg du vil være tjent med (i alle fall på sikt)å vurdere livssituasjonen din.

Kan du forestille deg å bli separert fra din mann? Kan du tenke gjennom alle følgene av et brudd med han? Skriv gjerne punktene ned for deg selv.

En slik gjennomgang vil muligens gi deg en pekepinn om hva du vil velge.

Har du en fortrolig person du kan bruke som samtalepartner? Det blir så korte innlegg her på internett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Solveig Vennesland, Familierådgiver

Hei "fortvila"

Forelskelse er deilige følelser og kan løfte både deg og hverdagen din mange hakk. Og hvem ønsker seg ikke det etter mange års ekteskap?

Dilemmaet ditt er jo at du er i et samliv med mann og barn.

Uansett hva du velger, gammel eller ny mann, tror jeg du vil være tjent med (i alle fall på sikt)å vurdere livssituasjonen din.

Kan du forestille deg å bli separert fra din mann? Kan du tenke gjennom alle følgene av et brudd med han? Skriv gjerne punktene ned for deg selv.

En slik gjennomgang vil muligens gi deg en pekepinn om hva du vil velge.

Har du en fortrolig person du kan bruke som samtalepartner? Det blir så korte innlegg her på internett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør nok rydde opp i denne

saken.Det mest redelige er å ta

ut seperasjon og skilsmisse før

du satser på nytt.Du har jo også

mann og barn som må lære seg å

forholde seg til denne situasjonen.Den andre part bør

jo også gjøre det sammme, for

at dere skal ha noen sjanse til

å få et brukbart forhold.Men

alt dette tar tid og arbeid og

vilje til å gjøre det fra begge

parter.Om vinningen går bort i

spinningen,finner du nok ut etter hvert.Men her er det flere

innvolvert, og hvordan de forskjellige kommer til å reagere,vet du vel ikke enda.

Noen som går ut slik du tenker,

blir sittende mutters alene etter en stund,fordi de nære tar

avstand, og den "tilkommende"

forblir i sitt forhold.Du vet

"kanskje" hva du har,men slett

ikke hva du får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør nok rydde opp i denne

saken.Det mest redelige er å ta

ut seperasjon og skilsmisse før

du satser på nytt.Du har jo også

mann og barn som må lære seg å

forholde seg til denne situasjonen.Den andre part bør

jo også gjøre det sammme, for

at dere skal ha noen sjanse til

å få et brukbart forhold.Men

alt dette tar tid og arbeid og

vilje til å gjøre det fra begge

parter.Om vinningen går bort i

spinningen,finner du nok ut etter hvert.Men her er det flere

innvolvert, og hvordan de forskjellige kommer til å reagere,vet du vel ikke enda.

Noen som går ut slik du tenker,

blir sittende mutters alene etter en stund,fordi de nære tar

avstand, og den "tilkommende"

forblir i sitt forhold.Du vet

"kanskje" hva du har,men slett

ikke hva du får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kjenner jeg mye igjen. Jeg er i samme alder og har opplevd noe lignende. Det har vært en lang prosess, jeg bor fremdeles sammen med min mann men vi skal skilles. Vi har vært på familiekontoret og jeg har hatt samtaler med psykolog. Jeg har gjort det slutt med den andre mannen fordi "sånn går som regel over", "sånne forhold er ikke verdt å satse på". Vi har alltid gjenopptatt kontakten. Det er lang avstand imellom oss så vi treffes sjelden men kontakten er der uten at noen avgjørelser er tatt. Jeg er omsider blitt klar over at ekteskapet har vært en vane, kanskje i alle 20 årene vi har vært gift. Dette tar tid, har tatt drøyt et år og jeg er ikke ferdig med følelsesprosessen og sorgen. Derfor er mitt råd til deg som står i startfasen, BRUK TID til å LYTTE etter dine indre stemmer. Dette er en vond og vanskelig situsjon, ta vare på deg selv. Lykke til.

Rart å lese om de samme problemene som jeg har slitt med.

Hadde også et heftig forhold i koret jeg var med i, men siden vi begge var gift og hun var mye yngre, gjorde jeg det slutt flere ganger. Nå er det over, men fordi så mye vondt oppstod er vi ikke lenger venner, selv om vi heller ikke er uvenner. Bare rare, vonde følelser.

Har etterhvert fortalt min kone om det, og mine barn. Går til familieterapi og vi sliter begge. Min kone med depresjon pga meg og det jeg gjorde, jeg med depresjon pga et ekteskap som ikke har fungert skikkelig på mange år, men som jeg har vansker med å velge bort av hensyn til kone og barn og selvfølgelig usikkerhet om egen situasjon etter noe slikt.

Det er også fryktelig å være vitne til hvilke smerter jeg påfører kona mi, en bunnløs fortvilelse som jeg så gjerne skulle ha ugjort.

Min konklusjon er at en ikke bør gå inn i utroskapsforhold når en er gift/samboer. Behovet er et tegn på noe galt. Ta det opp med partneren og avklar heller livssituasjonen og framtidige valg før en går inn i noe slikt. Det koster enormt i form av sorg hos så mange som blir involvert i etterkant. Sorg oppstår selvfølgelig uansett i samlivsbrudd på en eller annen måte, men klarer en å være ærlig tror jeg all får det bedre... til slutt.

Kanskje etterpåkloke ord dette, for det er ikke lett å styre unna når følelsene tenner. Svært mange kommer også bort i slike situasjoner og de takles forskjellig. Selv legen min rådet meg lenge til ikke å si noe, men jeg måtte til slutt for at min kone skulle forstå mine følelser og behov. Hun sier også at det var riktig av meg å fortelle det, selv om det gjør fryktelig vondt, og hun vil gjerne fortsette.

Lykke til begge to, om et par år har kanskje ting stabilisert seg til det bedre.

[email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kjenner jeg mye igjen. Jeg er i samme alder og har opplevd noe lignende. Det har vært en lang prosess, jeg bor fremdeles sammen med min mann men vi skal skilles. Vi har vært på familiekontoret og jeg har hatt samtaler med psykolog. Jeg har gjort det slutt med den andre mannen fordi "sånn går som regel over", "sånne forhold er ikke verdt å satse på". Vi har alltid gjenopptatt kontakten. Det er lang avstand imellom oss så vi treffes sjelden men kontakten er der uten at noen avgjørelser er tatt. Jeg er omsider blitt klar over at ekteskapet har vært en vane, kanskje i alle 20 årene vi har vært gift. Dette tar tid, har tatt drøyt et år og jeg er ikke ferdig med følelsesprosessen og sorgen. Derfor er mitt råd til deg som står i startfasen, BRUK TID til å LYTTE etter dine indre stemmer. Dette er en vond og vanskelig situsjon, ta vare på deg selv. Lykke til.

Rart å lese om de samme problemene som jeg har slitt med.

Hadde også et heftig forhold i koret jeg var med i, men siden vi begge var gift og hun var mye yngre, gjorde jeg det slutt flere ganger. Nå er det over, men fordi så mye vondt oppstod er vi ikke lenger venner, selv om vi heller ikke er uvenner. Bare rare, vonde følelser.

Har etterhvert fortalt min kone om det, og mine barn. Går til familieterapi og vi sliter begge. Min kone med depresjon pga meg og det jeg gjorde, jeg med depresjon pga et ekteskap som ikke har fungert skikkelig på mange år, men som jeg har vansker med å velge bort av hensyn til kone og barn og selvfølgelig usikkerhet om egen situasjon etter noe slikt.

Det er også fryktelig å være vitne til hvilke smerter jeg påfører kona mi, en bunnløs fortvilelse som jeg så gjerne skulle ha ugjort.

Min konklusjon er at en ikke bør gå inn i utroskapsforhold når en er gift/samboer. Behovet er et tegn på noe galt. Ta det opp med partneren og avklar heller livssituasjonen og framtidige valg før en går inn i noe slikt. Det koster enormt i form av sorg hos så mange som blir involvert i etterkant. Sorg oppstår selvfølgelig uansett i samlivsbrudd på en eller annen måte, men klarer en å være ærlig tror jeg all får det bedre... til slutt.

Kanskje etterpåkloke ord dette, for det er ikke lett å styre unna når følelsene tenner. Svært mange kommer også bort i slike situasjoner og de takles forskjellig. Selv legen min rådet meg lenge til ikke å si noe, men jeg måtte til slutt for at min kone skulle forstå mine følelser og behov. Hun sier også at det var riktig av meg å fortelle det, selv om det gjør fryktelig vondt, og hun vil gjerne fortsette.

Lykke til begge to, om et par år har kanskje ting stabilisert seg til det bedre.

[email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at du og din nye 'flamme' sjelden treffes. Kanskje det er derfor dere har klart å beholde en spenning mellom dere. Hvis du en gang skal dele hverdagen med ham, så er det meget mulig at forholdet dere imellom forandrer seg.

Det kommer en hverdag for alle, vet du.

Du har helt rett, det kommer alltid en hverdag. Men så langt spenningen er god å ha. Det jeg prøvde å komme fram med er at det er viktig å bruke tid. Den lange avstanden har gjort at vi satser ikke på hverdag sammen, det er rett og slett ikke mulig. Derfor har jeg kunnet bruke lang tid på separasjonsprosessen til det beste for alle parter. Dette er en vanskelig livssituasjon og ikke noe en velger med kaldt hode som om man velger å spise pizza eller hamburger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at du og din nye 'flamme' sjelden treffes. Kanskje det er derfor dere har klart å beholde en spenning mellom dere. Hvis du en gang skal dele hverdagen med ham, så er det meget mulig at forholdet dere imellom forandrer seg.

Det kommer en hverdag for alle, vet du.

Du har helt rett, det kommer alltid en hverdag. Men så langt spenningen er god å ha. Det jeg prøvde å komme fram med er at det er viktig å bruke tid. Den lange avstanden har gjort at vi satser ikke på hverdag sammen, det er rett og slett ikke mulig. Derfor har jeg kunnet bruke lang tid på separasjonsprosessen til det beste for alle parter. Dette er en vanskelig livssituasjon og ikke noe en velger med kaldt hode som om man velger å spise pizza eller hamburger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...