Trenger forslag til dåps-dikt

[Tinarina]

Er det noen som har/eller vet hvor jeg kan finne dikt til dåpen til niesen min?

Jeg vil skrive noe vakkert og spesiellt på kortet, som forteller hvor mye hun betyr for meg, hvor glad jeg er i henne... og som samtidig gir henne "lærdom" om livet...

Til opplysning så skal jeg også være fadder for henne. :-)

Takker og bukker for ALLE tips/svar!

Klem fra

[SierDuDet]

Du vil sikkert ikke ha mitt svar, men skal jeg være helt ærlig så finnes det vel knapt noen anledninger hvor dikt er på sin plass.

Det å skulle skremme vett av et stakkars spedbarn med et dikt, noe som kommer til å bli lagt henne på minne og for alt du vet gi varige men for all framtid, synes jeg er å gå langt over streken.

Fordelen her er selvsagt at hun sannsynligvis er så liten at hun ikke forstår vrøvlet. Verre er det for tilfeldige tilskuere som med fred i sinnet går for å bivåne en dåp, og ender opp med amatørenes poesiaften.

Min teori er at den slags vannvidd i noe så fredfult som en dåp, kan skape alkoholikere.

[Tinarina]

Du vil sikkert ikke ha mitt svar, men skal jeg være helt ærlig så finnes det vel knapt noen anledninger hvor dikt er på sin plass.

Det å skulle skremme vett av et stakkars spedbarn med et dikt, noe som kommer til å bli lagt henne på minne og for alt du vet gi varige men for all framtid, synes jeg er å gå langt over streken.

Fordelen her er selvsagt at hun sannsynligvis er så liten at hun ikke forstår vrøvlet. Verre er det for tilfeldige tilskuere som med fred i sinnet går for å bivåne en dåp, og ender opp med amatørenes poesiaften.

Min teori er at den slags vannvidd i noe så fredfult som en dåp, kan skape alkoholikere.

Det skal være en egen, spesiell dåps-seremoni, hvor kun noen få er invitert. Det skal ikke være i en vigslet kirke i forbindelse med en gudstjeneste,

- så jeg er helt sikker på at et søtt lite dikt, - er helt på sin plass.

Foreldrene og slekten for øvrig er ganske poetiske av seg, så jeg vet at dette blir tatt godt imot av alle de voksne, - og lille tulla selv, når hun blir gammel nok til å lese/forstå.

Skjønner?!

[SierDuDet]

Det skal være en egen, spesiell dåps-seremoni, hvor kun noen få er invitert. Det skal ikke være i en vigslet kirke i forbindelse med en gudstjeneste,

- så jeg er helt sikker på at et søtt lite dikt, - er helt på sin plass.

Foreldrene og slekten for øvrig er ganske poetiske av seg, så jeg vet at dette blir tatt godt imot av alle de voksne, - og lille tulla selv, når hun blir gammel nok til å lese/forstå.

Skjønner?!

Jeg er selv poetisk som fy, men det er vel også noe av grunnen til at jeg har forstått utingen ved dikt.

Nei, takke meg til heiarop og en skikkelig applaus.

Her har dåpspublikumet mye og lære av klanen.

[Gjest noen dikt]

Et lite dikt

Den vesle varme ungen min

gjør rare lyd med tungen sin,

han lager merkelige ord

til glede for sin stolte mor.

Min egen lille deilighet,

jeg har slik gunstig leilighet

til gransking av den hvite rand

av underkjevens første tann,

en bitteliten snehvit spiss

av verdens minste tannebiss.

Du vesle fugleungen min,

den lubne, skjønne kroppen din

med de små rare klærne på,

og foten din, med tærne på,

og hånden din, og armen din,

og farven din, og varmen din,

er som et kjempemessig hav

din mor kan øse lykke av.

Men uten kamp, og uten slag,

skal jeg gi slipp på deg en dag.

Hvor min du er,

- allikevel, skal du bli stor, og bli deg selv.

Nå kan jeg bare pleie deg

og elske deg, og eie deg,

og leke med deg, og ta i deg,

og være bunnløst glad i deg.

Men når du selv, om litt, blir stor,

så vil du si: ”Nei, æsj da, mor.

” Og selvsagt har du rett i det,

det finnes ikke vett i det.

Og så en dag om 15 år,

skal denne bylten uten hår,

som sutter sin egne tær, si:

”Mor, så gammeldags du er.

” Og ser du mitt fotografi,

så vil du le av det og si:

”Tenk dette her er mor og far!

Å, gid hvor rare dere var!

” Hva sorger det vil volde meg

i strid for å beholde deg,

hva kamp det enn vil skape meg,

så vil jeg sikkert tape deg.

Vi snakker sammen uten ord,

for selvsagt skjønner jeg, din mor,

allverdens rare skurrelyd.

Jeg legger munnen, from av fryd,

mot nakkegropens myke skinn.

Å, skjønne fugleungen min!

Bare et barn kan lage en far og en mor av en lyst og en lengsel.

Bare et barn kan puste liv i en slekt.

Barn kommer fra et hemmelig sted der tiden renner inn i verden. Har du spurt et barn hva som er der?

Barn viser kjærlighet - uten å kreve noe tilbake. Har du kjent at det gir deg glede og styrke, men gjør deg sårbar?

Barn viser deg dine verste svakheter - uten beskyldninger. Har du kjent at det gjør deg til en sint kriger uten noen å drepe?

Barn viser deg din egen fortid i speilet i nåtiden. Har du lyttet til forskjellen?

Barn viser deg noe du aldri har sett før - dataspill - en pønkersveis - et ozonhull i avisen - en midgarsorm. Har du spurt og lært i stedet for å svare?

Barn kommer fra et hemmelig sted der tiden renner inn i verden. Det har med seg spørsmål med skjulte svar og svar med skjulte spørsmål.

Den som vil lære noe om selve livet bør ikke overse en så sikker kilde.

Bruk tiden - for plutselig er barnet forsvunnet langt inn i en voksen.

*Kanskje ikke dåpsdikt, men søte...