Politiet vil begynne å bruke provokatører, er det så lurt ?

[Ulv I Faarikaal]

Provokatør: en som utgir seg for noe annet enn h*n er for å legge feller for andre, i dette tilfellet "forbrytere". Også feller uten personer.

Enkelt eksempel: en tusenlapp legges på bakken for å se om de som finner det går og leverer det på politistasjoen. Litt mer avansert: en politi utgir seg for en 12 år gammel jente for å "fange" pedofile på nettet. Avansert: en politikvinne utgir seg for narkoman for å fange narkolangere. Meget avansert: en politimann utgir seg for spritlanger over lang tid for å infiltere og skaffe oversikt over spritsmuglermiljøet for senere å rulle opp det hele og arrestere de impliserte, politimannen stiller som vitne mot dem.

Så spørsmålene:

Er det mulighet for at politiet i disse eksemplene framprovoserer enkelte forbrytelser som ellers ikke ville bli begått ?

Får ikke den ene politimannen litt for mye makt når han alene skal vitne mot alle spritsmuglerne ?

Vil politiet som er provokatører og hjelper forbrytere å gjøre noe straffbart, være forbrytere selv ? Hensikten helliger midlene, men er hensikten så veldig hellig : skape forbrytere og så ta dem ?

Å finne en tusenlapp er ikke forbudt, men å beholde den er ulovlig.

Jeg syns det er betenkelig, og kan tenke meg at f eks en uskyldig mistenkt pedofil kan bli tatt eller fristet i prosessen, eller at et vanlig menneske kan bli fristet av provokatører, og at forbrytelsen ellers ikke ville blitt begått.

Man kan faktisk være pedofil av sinn uten at man utfører noen som helst straffbare pedofile handlinger, men de kan bli unødig fristet av provokatører. Å chatte med en 12 år gammel jente er ikke ulovlig, heller ikke ringe til henne, heller ikke møte henne, men så er vel grensen nådd. Men er det straffbart å slenge noen grisebemerkninger til henne i chatten ? Neppe.

Jeg er sterkt ute etter rettssikkerhet her, og det er bedre at 10 skyldige går fri enn at en uskyldig blir tatt som det ofte sies i vår rettsstat.

[Alpt]

Det koker ned til om vi stoler på politiet vårt eller ikke. Historien viser vel at man må svare nei på det..

[Gjest xai]

"Er det mulighet for at politiet i disse eksemplene framprovoserer enkelte forbrytelser som ellers ikke ville bli begått ?"

Det vet vi ikke sikkert, men muligheten høres sannsynlig ut.

"Får ikke den ene politimannen litt for mye makt når han alene skal vitne mot alle spritsmuglerne ?"

Dersom han er alene om å vitne mot dem, har han i utgangspunktet fått for mye makt. Det kan gå ille om han er uærlig.

"Vil politiet som er provokatører og hjelper forbrytere å gjøre noe straffbart, være forbrytere selv ? Hensikten helliger midlene, men er hensikten så veldig hellig : skape forbrytere og så ta dem ?"

Det der er politikerargumentasjon (vikarierende argumenter), slik som de pleier i forsøk på å bli populær. Du har gitt gode eksempler på at det kan gå for langt.

Det er enda en god grunn til å nekte politiet å bruke provokatører: Politifolkene kan ha uerlige hensikter. Ved å bli provokatører får de veldig fritt spillerom. Det blir en smal sak for uerlige politifolk å bli "snyltere" på bandittene ved å sørge for at bandittene blir tatt og selv lure unna noe av tjuvegodset, smuglervarer og andre fordeler bandittene var ute etter.

Og like viktig: politifolk må fremstå som eksempel for andre skal de vinne tillit blandt folk. Det får de ikke som provokatører.