Fotball som fag (analyse) og forball som spill (underholdning)

[jacob]

Det har i den siste tiden slått meg jeg har hatt mindre glede av å se fotballkamper på NRK og TV3 enn det jeg burde hatt. Årsaken til det er den instrumentelle holdningen kommentatorene har til spillet. De såkalte ekspertkommentatorene har bidratt til å pervertere underholdningskoeffisienten ved spillets egenart ved å innføre en faglig begrepsterminologi i en monotom og ettertenkende tone. Dype refleksjoner pakket inn i sakprosa fortrenger spontaniteten som norke kommentatorer er så kjent for. Fotball er, på tvskjermen, ikke lenger et spill, men et fag. Dette har en rekke implikasjoner;

For det første eliminerer man under sendingene rommet for innlevelse og spontanitet - det som var Bjørge Lilleliens, Knut TH Gledich og til en viss grad Arne Scheies varemerke, men i sist nevntes tilfelle i "gamle dager". Scheie har de siste årene blitt forpestet av professorens måte å betrakte spillet på. Begreper som dødballer, langpassninger, andreballer og overganger styrer det det analytiske perspektivet for kommentarer. Vurdering av dommeren er også viktig. Alle samtidige vurderinger settes inn i rammen av et klassifikasjonsskjema utarbeidet av professoren og hans likesinnede. Selv Knut Torbjørn Eggen bruker dette skjemaet som ramme for sine kommentarer, fordi han tror det skal være slik.

Språkelige klassifikasjonsskjemaer har den egenskapen at de er deterministiske i sin natur. De er selvsagt nødvendige for å ordne tankemønstre hvis hensikt er å studere kompliserte sosiale fenomener. Slik blir klassifikasjonsskjemaer nødvendig for vitenskapelig aktivitet overhodet. Et relevant spørsmål blir da om fotball bør betraktes vitenskapelig?

Svaret er nei. Først og fremst fordi mottakerne (tv-titterne) ikke har forutsetninger for å forstå begrepene i skjemaet. Dernest fordi seerne nettopp betrakter fotball som et underholdningsprodukt hvis formål nettopp er mental flykt fra den seriøse og differensierte hverdagen. Og endelig fordi slike klassifikasjonsskjemaer bryter ned spontaniteten og kreativiteten hos kommentatorene og dermed opplevelsen av det uforutsigbare hos seeren.

Den Drilloske måten å kommentere fotball på har dessuten en langt mer alvorlig konsekvens - nemlig at den opprettholder en viss måte å spille fotball på gjennom sitt evinnelige og ensidige fokus. Spillet blir vurdert og målt opp mot et snevert begrepsapparat hvor begrepene fungerer som måleindikatorer på hvor vellykket spillet er. La meg gi et eksempel; Andreballene er et utrolig viktig begrep hos norke fotballkommentatorer. Når nordmennene spiller, et av de viktige målekriteriene hvorvidt de vinner andreballene. Andreballene foutsetter _en_bestemt måte å spille på; den såkalte langpassningen, et stuss med hodet hvorpå en mottalker fanger opp ballen - den såkalte andreballen. Dersom en nordmann får tak i andreballen er strategien vellykket i følge klassifikasjonsskjemaet. Dersom en danske får tak i den er strategien mislykket. For de av dere som så kampen på TV3 i går var denne måten å anvende klassifikasjonsskjemet på den viktigste indikatoren for en plausibel forklaring av tapet. Martin Laursen var konge i forsvar nettopp fordi han vant de såkalte andreballene.

Men dette burde ikke overraske noen. Klassifikasjonsskjemaer er i sin natur forutsigbare. Derfor kunne den nevte Laursen bare forberede seg på å vinne andreballene. Verre var det ikke.

Da er vi ved poengets kjerne; Den norske måten å tenke fotball på er pervertert og forenklet av det Drilloske klassifikasjonskjemaet. Slik blir spillet forutsigbart og slik bryter den norske fotballen med begrepet "spill" som egenart. Spill er i de fleste andre sammenhenger karakterisert ved at aktørene forsøker å vurdere motstandernes uforutsigbarhet. I norsk målestokk slipper motstanderne unna med å vurdere nordemennenes forutsigbarhet. Det er en vesentlig motsetning. Uforutsigbarheten representerer det uventede, den estetiske opplevelsen av spillet basert på individuell og kollektiv kreativitet. Den instrumentelle oppfatningen av spillet er maskinell i den forstand at spillerne underlegges systemets betingelser hvor formålet er å eliminere det kreative spillerommet. Slik blir fotball kjedelig å se på - og slik blir kampen spilt på ulike betingelser ved at motstanderen har større forhånskunnskaper om den norske måten å utføre spillet på enn det vi har om motstanderen.

Vi er dømt til å tape - og om vi mot formodning vinner er det like kjedelig uansett.

[Gjest Kurt Kubein]

Man vet liksom ikke helt hva man skal svare på dette. Jeg er så enig, så enig..

(Tatt stilen din i betraktning, kan det virke som du har en samfunnsvitenskapelig bakgrunn..?)

[SierDuDet]

Vi er dømt til å tape med mindre Semb gjør noen drastiske forandringer, ja. Når Drillo startet som trener så var tross alt norges måte å spille på en overraskelse for alle, noe den ikke lenger er.

Kampen mot Danmark i går viste oss at de kjente alle våre triks, møtte godt forberedt, og dermed tapte vi mot et ikke spesielt godt dansk lag.

I realiteten tror jeg knapt vi kan møte noen vanskeligere motstander enn Danmark når vi spiller som vi nå gjør. Danskene undervurderer oss tross alt ikke, de vet nøyaktig hvordan de skal forberede seg for å ta oss, og sånne kamper taper vi.

Andre og større fotballnasjoner, som f.eks. Brasil, vil sikkert ikke gjøre samme jobben i sine forberedelser for å ta oss, da de ser på seg selv som utrolig overlegne i forhold til vårt lags måte å spille på, og jeg tror faktisk vi nesten vil ha større sjans mot dem enn mot et fullkonsentrert dansk lag som har gjort jobben sin i forhold til å studere det norske spillet.

Jeg er redd vi taper på onsdag, noe som medfører at vi i realiteten ikke vil komme til EM. Vinner vi så er det fordi vi klarer å ødelegge de ballsikre rumenernes spill, noe vi kan klare dersom de ikke har gjort jobben sin like grundig som Danmark nå hadde gjort.

Jeg håper selvsagt at vi kommer til EM, men gjør vi ikke det håper jeg vi får en ny landslagssjef debatt, og at vi får nye tanker inn på trenersiden.

Drillostilen holder ikke lenger, og det er heller ingen grunn til at Norge i framtiden skal spille på denne måten. Vi har bedre spillere enn danskene, og vi kunne også i realiteten blitt kalt "nordens brasil".

Men da må vi førte kvitte oss med Semb.

Jeg tror heller ikke at vi bør rendyrke en teknisk måte å spille fotball på, men spille som mange av oss håpet vi ville gjøre når Semb overtok laget; ergo med en teknisk videreutvikling av Drillostilen.

Når det gjelder kommentatorene er jeg enig med deg, selv om jeg fortsatt har litt sansen for Scheie. Han går fortsatt fra konseptene i ny og ne og lar hans gedigne fotballinteresse ta fullstendig overhånd og da snakker han fra levra.

Selv om han gjør det sjeldnere enn tidligere, noe Drillo ved hans side nok er mye skyld i. Scheie har tross alt en grusom respekt for den mannen, og da behersker han seg åpenbart også som kommentator.

[Grip]

En forbilledlig analyse som kan hjelpe mange å sortere sine vonde tanker i disse dagene derpå.

Jeg sitter likevel tilbake med et par kommentarer. Din analyse bygger på at det instrumentelle fotballsyn er en årsak til den måten Norge spiller på og ikke en konsekvens, altså at det er professoren og kretsen rundt ham, som har ført oss inn i denne destruktive fotballutviklingen.

(Vi må få kalle den destruktiv; Norge spiller seg aldri fram til sjanser via bakkestyrkene. Det ligger alltid høye og helst lange baller bak alle lagets sjanser. Norge er rett og slett ikke i stand til noe annet.)

Vi må ha med oss at Norge - før drillo - ikke var noe lag å regne med. Vi slo Lux, men tapte det meste av de andre...bortsett fra noen heldige flash.

Drillo tok tak i de få, men viktige styrkene i laget og kom opp på et brukbart internasjonalt nivå, hvor vi har holdt oss siden. Disse styrkene er organisering, systematikk, høyde og dels styrke - alt for å skjule de manglende individuelle ferdigheter. Slik har det vært siden, og slik er det under Semb. Man lykkes til en viss grad, men lag som ikke har ferdigheter utover dette, vil aldri nå langt.

Kjernespørsmålet er hvorvidt det er akseptabelt å spille destruktiv drillo-ball for å vinne noen flere kamper, eller om man heller burde gå løs på de virkelige og underliggende problemer.

Hvis man lener seg tilbake og nøkternt betrakter vårt landslag, er manglende grunnteknikk det mest slående. Siden dette mangler, er det umulig å etablere vanlig fotballspill, besitte ballen, kontrollere, vurdere, gå i posisjoner og spille på kreativitet, hurtighet og individuell uforutsigbarhet.

Man ser det tydelig i ballmottak, enkle pasninger, trivielle dragninger og finter. Nordmenn er ikke i stand til det.

Hvori ligger dette problemet? Vi har jo mange teknisk gode, unge spillere? Er det virkelig slik at drillos systemtvang også har fått innpass i alle deler av fotballen og ødelegger teknikk og kreativitet? Er treneren for småguttelaget blitt drillo i hodet sitt?

Er det sosialdemokratiet som ødelegger? Har vi begynt å tro at alle spillere skal være like gode, altså virkelig tro at det skal være sånn?

.......

Kan vi i det hele tatt endre på Norges prioriteringer og spillestil? Jeg tviler på det. Norske spillere er gode når de får spille på utenlandske lag, i en organisering hvor de kan bruke sine spesielle ferdigheter, men hvor de omgis av teknisk skolerte folk som bygger spillet. Når man lager et lag av 11 nordmenn, tar man bort noe meget vesentlig. Derfor blir spillere som skinner på sine klubblag, til tragiske figurer på vårt landslag.

......

Tilbake til poenget; kan vi gjøre noe med dette? Svaret ser selvsagt nei.

Fremtidens fotball vil kreve teknikk og hurtighet på et nivå som vi ikke kan matche. Vi er for få, vi har ikke gode nok arealer hvor barn kan boltre seg, vi roter bort verdifull tid med skigåing og vi verdsetter det jevne, ikke det spektakulære. Dessuten organiserer vi ungene i hjel - de blir kjørt til trening, mens de burde vært på løkka, uten voksne til stede.

Vi er ferdige, jeg tror vi må innse det. Utviklingen har tatt igjen og passert drillo-stilen, likevel er den vårt vikigste våpen. Vi mangler mottrekk og strategier. Vi virrer omkring. Vi finner ikke kausalitet. Det går til helvete.

......

Heldigvis er det kort tid til romania-kampen. Så slipper vi å vinne på forhånd. Før danskekampen hausset avisene vårt lag opp til de store høyder. Det var bare snakk om hvor mye vi skulle vinne..(jeg vil ikke snakke om det, det er ekkelt).

[jacob]

Man vet liksom ikke helt hva man skal svare på dette. Jeg er så enig, så enig..

(Tatt stilen din i betraktning, kan det virke som du har en samfunnsvitenskapelig bakgrunn..?)

Svaret på spørsmålet ditt er ja;-)

[jacob]

En forbilledlig analyse som kan hjelpe mange å sortere sine vonde tanker i disse dagene derpå.

Jeg sitter likevel tilbake med et par kommentarer. Din analyse bygger på at det instrumentelle fotballsyn er en årsak til den måten Norge spiller på og ikke en konsekvens, altså at det er professoren og kretsen rundt ham, som har ført oss inn i denne destruktive fotballutviklingen.

(Vi må få kalle den destruktiv; Norge spiller seg aldri fram til sjanser via bakkestyrkene. Det ligger alltid høye og helst lange baller bak alle lagets sjanser. Norge er rett og slett ikke i stand til noe annet.)

Vi må ha med oss at Norge - før drillo - ikke var noe lag å regne med. Vi slo Lux, men tapte det meste av de andre...bortsett fra noen heldige flash.

Drillo tok tak i de få, men viktige styrkene i laget og kom opp på et brukbart internasjonalt nivå, hvor vi har holdt oss siden. Disse styrkene er organisering, systematikk, høyde og dels styrke - alt for å skjule de manglende individuelle ferdigheter. Slik har det vært siden, og slik er det under Semb. Man lykkes til en viss grad, men lag som ikke har ferdigheter utover dette, vil aldri nå langt.

Kjernespørsmålet er hvorvidt det er akseptabelt å spille destruktiv drillo-ball for å vinne noen flere kamper, eller om man heller burde gå løs på de virkelige og underliggende problemer.

Hvis man lener seg tilbake og nøkternt betrakter vårt landslag, er manglende grunnteknikk det mest slående. Siden dette mangler, er det umulig å etablere vanlig fotballspill, besitte ballen, kontrollere, vurdere, gå i posisjoner og spille på kreativitet, hurtighet og individuell uforutsigbarhet.

Man ser det tydelig i ballmottak, enkle pasninger, trivielle dragninger og finter. Nordmenn er ikke i stand til det.

Hvori ligger dette problemet? Vi har jo mange teknisk gode, unge spillere? Er det virkelig slik at drillos systemtvang også har fått innpass i alle deler av fotballen og ødelegger teknikk og kreativitet? Er treneren for småguttelaget blitt drillo i hodet sitt?

Er det sosialdemokratiet som ødelegger? Har vi begynt å tro at alle spillere skal være like gode, altså virkelig tro at det skal være sånn?

.......

Kan vi i det hele tatt endre på Norges prioriteringer og spillestil? Jeg tviler på det. Norske spillere er gode når de får spille på utenlandske lag, i en organisering hvor de kan bruke sine spesielle ferdigheter, men hvor de omgis av teknisk skolerte folk som bygger spillet. Når man lager et lag av 11 nordmenn, tar man bort noe meget vesentlig. Derfor blir spillere som skinner på sine klubblag, til tragiske figurer på vårt landslag.

......

Tilbake til poenget; kan vi gjøre noe med dette? Svaret ser selvsagt nei.

Fremtidens fotball vil kreve teknikk og hurtighet på et nivå som vi ikke kan matche. Vi er for få, vi har ikke gode nok arealer hvor barn kan boltre seg, vi roter bort verdifull tid med skigåing og vi verdsetter det jevne, ikke det spektakulære. Dessuten organiserer vi ungene i hjel - de blir kjørt til trening, mens de burde vært på løkka, uten voksne til stede.

Vi er ferdige, jeg tror vi må innse det. Utviklingen har tatt igjen og passert drillo-stilen, likevel er den vårt vikigste våpen. Vi mangler mottrekk og strategier. Vi virrer omkring. Vi finner ikke kausalitet. Det går til helvete.

......

Heldigvis er det kort tid til romania-kampen. Så slipper vi å vinne på forhånd. Før danskekampen hausset avisene vårt lag opp til de store høyder. Det var bare snakk om hvor mye vi skulle vinne..(jeg vil ikke snakke om det, det er ekkelt).

Du er inne på en vesentlig tankerekke - vanvittig svartsynt, men ikke helt gal. Likevel øyner jeg nok fotballnorge mer håp enn det du gir til kjenne. At de norske fotballspillerne jamnt over mangler individuelle ferdigheter er i og for seg sant, men det er en sannhet med visse modifikasjoner:

Sunny Boy er sannsynligvis en av premier leagues beste "flikkere" og avslutter. Det er svært sjeldent han svslutter selv på landslaget- og "flikker " ballen videre har jeg enda ikke sett at han har gjort i nasjonaldrakten. Lille John er det største fotballtalentet vi har. Rask, teknisk brukbar, sterk og god på hodet. Dessuten har han en overdådig, arrogant pornostil som andre med superstar-ambisjoner bør ta til seg. T.A. Flo er også teksnisk brukar, men mangler hurtighet og styrke. Det er på midtbanen vi mangler kreative ferdigheter som kan åpne motstanderen. Trond Andersen, Leo, Iversen og Rise er har aldri fintet ut en eneste spiller. Dessuten er de ikke smarte nok. Gravesen er jo også teknisk udugelug, men han gir alt og er dessuten smart. Da kommer man lengere. På midtbanen bør vi selvfølgelig stille med andre spillere; Frode Johnsen og Fredrikk Wisnes bør det være plass til. Begge har ro nok til å dempe ballen før de sparker den videre. Wisnes er dessuten smart og tålig dyktig. Frode Johnsen er i tillegg sterk. Disse to på bekostning av Ivers og Leo. Spil skjevt med Riise i framskutt posisjon. Solskjær vandrer på andre siden i en fri rolle. Carew i midten. Værre er det ikke å stille et brukbart lag med komplementære ferdighter. Det er nettopp de komplementære ferdighetene som mangler i laget etter min mening.

Om system vs. kreativitet. Når vi ser Brasil eller Real Madrid spille kamper, snakkes det ytterst sjeldent om system fra det hold. I den grad man snakker om system er det hos motstanderen og hvorvidt systemet til motstanderen er kapabelt til å stå i mot. Når disse lagene møter velorganiserte motstandere krinser spillet ofte rundt midtbanen - dog på systemlagets banehalvdel. Slik kan bli kampforløpet bli kjedelig og monotomt, men det gjør ikke noe. Et sekunds magi er nok - både til å vinne kampen og til å redde selve kampopplevelsen.

Forøvrig er jeg helt enig i at den sosialdemokratiske grunntanken i idrettsorganisasjonene må ta mye av skylden. Barna får jo ikke en gang lov til å dyrke sine egne talenter. Dersom foreldrene stimulerer barna til denslags blir de stimgmatisert av idrettsdemokratene som barnetorturister.

[jacob]

Vi er dømt til å tape med mindre Semb gjør noen drastiske forandringer, ja. Når Drillo startet som trener så var tross alt norges måte å spille på en overraskelse for alle, noe den ikke lenger er.

Kampen mot Danmark i går viste oss at de kjente alle våre triks, møtte godt forberedt, og dermed tapte vi mot et ikke spesielt godt dansk lag.

I realiteten tror jeg knapt vi kan møte noen vanskeligere motstander enn Danmark når vi spiller som vi nå gjør. Danskene undervurderer oss tross alt ikke, de vet nøyaktig hvordan de skal forberede seg for å ta oss, og sånne kamper taper vi.

Andre og større fotballnasjoner, som f.eks. Brasil, vil sikkert ikke gjøre samme jobben i sine forberedelser for å ta oss, da de ser på seg selv som utrolig overlegne i forhold til vårt lags måte å spille på, og jeg tror faktisk vi nesten vil ha større sjans mot dem enn mot et fullkonsentrert dansk lag som har gjort jobben sin i forhold til å studere det norske spillet.

Jeg er redd vi taper på onsdag, noe som medfører at vi i realiteten ikke vil komme til EM. Vinner vi så er det fordi vi klarer å ødelegge de ballsikre rumenernes spill, noe vi kan klare dersom de ikke har gjort jobben sin like grundig som Danmark nå hadde gjort.

Jeg håper selvsagt at vi kommer til EM, men gjør vi ikke det håper jeg vi får en ny landslagssjef debatt, og at vi får nye tanker inn på trenersiden.

Drillostilen holder ikke lenger, og det er heller ingen grunn til at Norge i framtiden skal spille på denne måten. Vi har bedre spillere enn danskene, og vi kunne også i realiteten blitt kalt "nordens brasil".

Men da må vi førte kvitte oss med Semb.

Jeg tror heller ikke at vi bør rendyrke en teknisk måte å spille fotball på, men spille som mange av oss håpet vi ville gjøre når Semb overtok laget; ergo med en teknisk videreutvikling av Drillostilen.

Når det gjelder kommentatorene er jeg enig med deg, selv om jeg fortsatt har litt sansen for Scheie. Han går fortsatt fra konseptene i ny og ne og lar hans gedigne fotballinteresse ta fullstendig overhånd og da snakker han fra levra.

Selv om han gjør det sjeldnere enn tidligere, noe Drillo ved hans side nok er mye skyld i. Scheie har tross alt en grusom respekt for den mannen, og da behersker han seg åpenbart også som kommentator.

At vi bare slår Romania dersom vi "lykkes" i å ødelegge Rumenernes spilleopplegg - har du helt rett i. Så destruktive er vi. På den annen side; Romania er et lag så stappfullt av idividuelle ferdigheter at jeg kan leve med denne tanken mot denne motstanderen. Når det gjelder Danmark så mener jeg bestemt at vi har et lag med like gode individuelle ferdigheter som danskene - det mener sågar danskene selv. Da blir det destruktive utgangspunktet for destruktivt - nærmest sjofelt både for fotballen og de som er interessert i denne disiplinen.

Men vi er jo ikke i stand til å variere i annet enn tallmateriale; 4-5-1 , 4-4-2. 4-3-3. Slike tall har liten betydning. (en offensiv 4-5-1 formasjon er jo det samme som en deffensiv 4-4-2 formasjon).

[SierDuDet]

At vi bare slår Romania dersom vi "lykkes" i å ødelegge Rumenernes spilleopplegg - har du helt rett i. Så destruktive er vi. På den annen side; Romania er et lag så stappfullt av idividuelle ferdigheter at jeg kan leve med denne tanken mot denne motstanderen. Når det gjelder Danmark så mener jeg bestemt at vi har et lag med like gode individuelle ferdigheter som danskene - det mener sågar danskene selv. Da blir det destruktive utgangspunktet for destruktivt - nærmest sjofelt både for fotballen og de som er interessert i denne disiplinen.

Men vi er jo ikke i stand til å variere i annet enn tallmateriale; 4-5-1 , 4-4-2. 4-3-3. Slike tall har liten betydning. (en offensiv 4-5-1 formasjon er jo det samme som en deffensiv 4-4-2 formasjon).

Selvsagt. Vi har minst like gode spillere som danskene. Sannsynligvis også bedre spillere enn dem. Og da blir det for dumt når mange eksperter fortsatt sverger til destruktiv fotball "fordi vi ikke har gode nok spillere".

Det nytter ikke å spille over hele midtbaneleddet sånn som vi gjør nå, sende noen få spillere inn ved motstanderens mål, og satse på at ballen treffer hue til Carew og tilfeldigvis spretter videre til foten til Flo, og deretter med mer eller mindre flaks, inn i mål.

Sender man tilstrekkelig mange baller opp på denne måten i løpet av 90 minutter så vil det selvsagt bli noen sjanser og til og med ved enkelte anledninger mål, og dekker man godt igjen hjemme (noe vi er flinke til) så kan vi til og med unngå at motstanderen scorer, og dermed vinne eller i det minste spille uavgjort.

Men dette er hårreisende kjedelig å se på. Selv med norske øyne begynner det nå å bli mindre artig, og det er vannvittig at en spiller som Carew skal brukes på den måten han nå blir brukt. Han er en teknikker og skal faktisk ha lov til å sparke ballen i ny og ne også. Når fyren selv sier at han "etter første omgangen mot Danmark var støl i nakken av alle luftangrepene som kom mot han", så sier vel det også litt om hans misnøye.

Carew er kanskje en av våre beste spillere, men når vi spiller som nå så vil jeg faktisk ikke engang ha han på banen. Ikke bare må det være pinlig for han selv, pinlig for oss som ser på, men han funker ikke sånn han nå blir brukt.

Man er nødt til å trene inn en alternativ stil, og den stilen dreier seg om spil på bakken, slik de fleste av verdens nasjoner spiller.

Langpasningene burde vært noe vi brukte i ny og ne, mot nasjoner vi aldri vil klare å spille ut uansett (f.eks. Brasil, nå Romania, osv), men vi bør kunne videreutvikle denne stilen slik at spillerne faktisk i ny og ne ikke blir hengt fordi de dytter ballen litt langs bakken, og nå mot Danmark ville vi sannsynligvis spilt ut danske via bakken. Så gode er vi, og på Ullevål i fjor spilte vi en av de bedre fotballkampene jeg har sett med det norske laget på flere år, og da var det ikke lenger bare langpasninger, selv om Carew sitt utligningsmål var via hue og en typisk norsk scoring.

Vi burde overrasket Danmark med å spille fotball.

[jacob]

En forbilledlig analyse som kan hjelpe mange å sortere sine vonde tanker i disse dagene derpå.

Jeg sitter likevel tilbake med et par kommentarer. Din analyse bygger på at det instrumentelle fotballsyn er en årsak til den måten Norge spiller på og ikke en konsekvens, altså at det er professoren og kretsen rundt ham, som har ført oss inn i denne destruktive fotballutviklingen.

(Vi må få kalle den destruktiv; Norge spiller seg aldri fram til sjanser via bakkestyrkene. Det ligger alltid høye og helst lange baller bak alle lagets sjanser. Norge er rett og slett ikke i stand til noe annet.)

Vi må ha med oss at Norge - før drillo - ikke var noe lag å regne med. Vi slo Lux, men tapte det meste av de andre...bortsett fra noen heldige flash.

Drillo tok tak i de få, men viktige styrkene i laget og kom opp på et brukbart internasjonalt nivå, hvor vi har holdt oss siden. Disse styrkene er organisering, systematikk, høyde og dels styrke - alt for å skjule de manglende individuelle ferdigheter. Slik har det vært siden, og slik er det under Semb. Man lykkes til en viss grad, men lag som ikke har ferdigheter utover dette, vil aldri nå langt.

Kjernespørsmålet er hvorvidt det er akseptabelt å spille destruktiv drillo-ball for å vinne noen flere kamper, eller om man heller burde gå løs på de virkelige og underliggende problemer.

Hvis man lener seg tilbake og nøkternt betrakter vårt landslag, er manglende grunnteknikk det mest slående. Siden dette mangler, er det umulig å etablere vanlig fotballspill, besitte ballen, kontrollere, vurdere, gå i posisjoner og spille på kreativitet, hurtighet og individuell uforutsigbarhet.

Man ser det tydelig i ballmottak, enkle pasninger, trivielle dragninger og finter. Nordmenn er ikke i stand til det.

Hvori ligger dette problemet? Vi har jo mange teknisk gode, unge spillere? Er det virkelig slik at drillos systemtvang også har fått innpass i alle deler av fotballen og ødelegger teknikk og kreativitet? Er treneren for småguttelaget blitt drillo i hodet sitt?

Er det sosialdemokratiet som ødelegger? Har vi begynt å tro at alle spillere skal være like gode, altså virkelig tro at det skal være sånn?

.......

Kan vi i det hele tatt endre på Norges prioriteringer og spillestil? Jeg tviler på det. Norske spillere er gode når de får spille på utenlandske lag, i en organisering hvor de kan bruke sine spesielle ferdigheter, men hvor de omgis av teknisk skolerte folk som bygger spillet. Når man lager et lag av 11 nordmenn, tar man bort noe meget vesentlig. Derfor blir spillere som skinner på sine klubblag, til tragiske figurer på vårt landslag.

......

Tilbake til poenget; kan vi gjøre noe med dette? Svaret ser selvsagt nei.

Fremtidens fotball vil kreve teknikk og hurtighet på et nivå som vi ikke kan matche. Vi er for få, vi har ikke gode nok arealer hvor barn kan boltre seg, vi roter bort verdifull tid med skigåing og vi verdsetter det jevne, ikke det spektakulære. Dessuten organiserer vi ungene i hjel - de blir kjørt til trening, mens de burde vært på løkka, uten voksne til stede.

Vi er ferdige, jeg tror vi må innse det. Utviklingen har tatt igjen og passert drillo-stilen, likevel er den vårt vikigste våpen. Vi mangler mottrekk og strategier. Vi virrer omkring. Vi finner ikke kausalitet. Det går til helvete.

......

Heldigvis er det kort tid til romania-kampen. Så slipper vi å vinne på forhånd. Før danskekampen hausset avisene vårt lag opp til de store høyder. Det var bare snakk om hvor mye vi skulle vinne..(jeg vil ikke snakke om det, det er ekkelt).

Appropos. Her har du litt _koselig_ lesestoff.

http://www.fotball.no/t2.asp?p=21911