St.Anger

[SierDuDet]

Det er nå nøyaktig 12 år siden jeg skata rundt i Oslo og stakk innom Akers Mic for å kjøpe den mest etterlengtede plata jeg noensine har kjøpt. Datoen hadde jeg gledet meg lenge til, og CDen var selvsagt mine store helters album som i ettertid skulle bli omtalt som The Black Album.

Jeg gledet meg som en unge til å komme hjem og dytte CDen i spilleren, og sammen med en kompis blei vi sittende å lytte i beste Lars Saabye Christensens Beatles-stil.

Etter gjennomspilling satt vi der begge to med gråten i halsen og lurte på hva i helvete som hadde skjedd med heltene våre. Dette var møkk ut av en annen verden. Vi kjente dem rett og slett ikke igjen, og med unntak av et par gode ballader og en helt brukbar låt med navn Enter Sandman, så var det liten tvil om at våre helter hadde havnet på den kommersielle bølgen, en felle som vi aldri ville trodd disse gutta ville gå i.

Etter dette albumet kunne det vel knapt bli verre, men så gikk det noen år og Load kom ut, en CD så grusom at den egentlig burde vært kastet for lengst. En ny sjanse fikk de også med deres Re-load som ble en reprise av Load.

Når de senere skulle lefle seg med symfoniorkestre, saksøke sine fans fordi de lastet ned musikk fra Napster, samt lage coverlåter av fantastiske musikkere som blant annet Nick Cave på et album de kalte for Garage Inc. og som egentlig kunne vært meget godt om de hadde utelatt det meste materialet som bla lagd senere enn 1987, så var det ikke lenger håp for dem.

Likevel kjøpte jeg i dag deres siste CD - St.Anger.

Og dette var jaggu noe annet. Gutta har åpenbart forstått hvilken feil retning de tok på 90-tallet og klint til med hard musikk som man må helt tilbake til Kill'em All for å finne. Uten at dette albumet kan sammenlignes med noe de tidligere har gjort.

Vokalen låter hissig som faen og enkelte ganger kjenner man ikke igjen stemmen til James Heatfield. I perioder minner han faktisk om Tom Araya i Slayer. Trommene til Lars Ulrich høres ut som noe han må ha kjibba fra Kaizers, bassen til Bob Rock låter usannsynlig mye bedre enn bassen til Jason gjorde etter at St. Angers bassist - Mr. Rock - ødela all lyd ved å gjøre albumene popaktig. Faktisk høres det nesten ut som om det er produsert like kjapt som Kill'em All ble på begynnelsen av 80-tallet. Billig! Og det funker!

Det er uansett ikke et album i toppklasse. Nå har jeg bare en gjennomlytning i kroppen så jeg skal ikke være for stor i kjeften i forhold til kritikk, men perfeksjonerte låter uteblir og istedet høres det ut som et jevnt godt album uten de store klassikerne. Helt greit. Det var tross alt aldri mulig for dem å komme tilbake til Puppetsnivå uansett. Albumet er også sabla "bråkete". Ikke det at jeg har noe i mot hard musikk, men bråket her høres veldig likt ut hele veien, spesielt med disse oljefatene som det høres ut som om Lars slår på gjennom hele plata. Det gjør seg, men kanskje ikke i 70 minutter.

Jeg blir faktisk sliten i øra.

I tillegg har de fått et aldri så lite nu-metall preg over seg, og det er aldri bra. I perioder høres det tross alt ut som om de har Linking Park og slike søppelband som helter, og det blir noe feil. Stilen har altså forandret seg mye selv om de igjen spiller hardt og raskt.

Men jevnt over er dette sabla bra og det desidert beste de har gitt ut siden ...And Justice For All, uten at det egentlig sier noe som helst.

Jeg er i hvert fall positivt overrasket og ut på nyåret blir det nok en ny Metallica konsert på meg. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle dra cella mi avgårde på igjen.

Vel, dette albumet kan anbefales til gamle fans, i hvert fall føles det sånn nå etter å ha hørt albumet bare en gang.

Folk som ikke har kjennskap til Metallica bør droppe dette albumet i første omgang, dersom de først skal ha noe av dem, og heller gå for deres 4 første udødelige album.

4 er en grei karakter og det er vel mest nu-metallpreget som trekker ned.

Dere gamle fans som gjorde som jeg og avskrev bandet for mange år siden bør løpe og kjøpe.

[Haleh]

Jeg må si meg enig med deg. Har ikke hørt hele albumet, men har lest andre vurderinger. 4 er passende.

De som hører på Metallica for første gang burde begynne med Nothing else matters. Den sangen kan man ikke unngå å like.

Har du forresten peiling på når Metallica kommer og når billettsalget starter?

Hilsen

[SierDuDet]

Jeg må si meg enig med deg. Har ikke hørt hele albumet, men har lest andre vurderinger. 4 er passende.

De som hører på Metallica for første gang burde begynne med Nothing else matters. Den sangen kan man ikke unngå å like.

Har du forresten peiling på når Metallica kommer og når billettsalget starter?

Hilsen

Etter hva jeg har sett i avisene og i følge det jeg så Lars Ulrich sa i et intervju, så ser det ut som om de kommer rundt februar til neste år.

Det er nok ikke veldig lenge til billettene blir lagt ut, og man bør følge med i media. Disse selges tross alt som hakka møkk og det kan fort bli utsolgt iløpet av noen få dager.

Jeg har vært på 2 konserter med dem, og de er utrolig gode live. Selv etter at de begynte å lage møkkamusikk så er det stort sett eldre låter de spiller på konsertene, og det er liv ut av en annen verden.

[Altman]

Jeg var en av dem som likte Metallica fra den gangen de ennå var et undergrunns metalband, men jeg datt liksom av etter Master of Puppets. Jeg har imidlertid gjenoppdaget dem de siste månedene, der jeg har lastet ned en masse låter. Det ender antakelig med at jeg kjøper alle skivene deres.

Har du forresten sett Metallice live med den nye bassisten, Robert Trujillo? Han er bare rå!

Jeg skal følge oppfordringen din, og den siste skiva blir derfor den første jeg anskaffer meg etter Master of Puppets

[SierDuDet]

Jeg var en av dem som likte Metallica fra den gangen de ennå var et undergrunns metalband, men jeg datt liksom av etter Master of Puppets. Jeg har imidlertid gjenoppdaget dem de siste månedene, der jeg har lastet ned en masse låter. Det ender antakelig med at jeg kjøper alle skivene deres.

Har du forresten sett Metallice live med den nye bassisten, Robert Trujillo? Han er bare rå!

Jeg skal følge oppfordringen din, og den siste skiva blir derfor den første jeg anskaffer meg etter Master of Puppets

Jeg så så vidt et par minutter på den DVD plata som følger med CDen, og der spiller bandet alle låtene live i studioet med Robert Trujillo (mens Bob Rock spiller bass på plata), og stilen hans var i hvert fall veldig lett å legge merke til. Han hadde bassen omtrent nede på bakken.

Men med hans fortid i blant annet Suicidal Tendencies så sier det seg vel selv at han har en litt annen stil enn disse gammalmetallgutta i Metallica.

[tiliti]

Jøss. Dette forumet er det første positive jeg har hørt om plata.

"Alle andre" hadde visst problemer med å holde kvalmen nede.

Jeg for min del har ikke fått hørt enda.

[SierDuDet]

Jøss. Dette forumet er det første positive jeg har hørt om plata.

"Alle andre" hadde visst problemer med å holde kvalmen nede.

Jeg for min del har ikke fått hørt enda.

Jeg leste mye shit om albumet selv, men jeg fikk inntrykk av at de som skrev det stort sett hadde null kontroll på hva de snakket om og hadde Modern Talking som sine store forbilder.

Jeg fikk også inntrykk av at de som skrev dritt om det var veldig forutinntatt.

Albumet kan selvsagt ikke sammenlignes med deres 4 første album, men i forhold deres skiver fra og med Black Album så har det skjedd mye positivt på denne plata. Det er sikkert.

[Set Abominae]

Nå skal det være sagt at jeg ik har hørt annet enn tittelsporet "St.Anger".

Jeg satt og sløva hos en kompis av meg, da jeg tilfeldigvis kom til å klikke innom noe Sone greier eller no på Nrk 2. Der var det en låt til Metallicas nye landeplage kom på skjermen.

Så jeg slet meg gjennom en hel poplåt for å høre denne nye fantastiske Metallica klassikeren.

Låta begynte med "kontrollert kaos" som trommisen kaller det. Et kjedelig riff, og trommer med helt fantastisk dårlig lyd.

Så begynte låta... Hetfield synger mer tragisk enn jeg noensinne har hørt. "Saaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaint Angeeeeeeeeeeeeer blablabla". På toppen av det hele er gitarist nr 2 med å korer. I BESTE Limp Bizkit, eller hva f det nyeste Nu metal bandet heter.

Jeg tror aldri jeg har ledd så mye i hele mitt liv. Aldri før har jeg fått så mye glede av å hetse noen andre, som jeg fikk når jeg hørte den låta.

Litt senere satte kompisen min på førsteplata til Metallica, og jeg klarte ik å kjenne de igjen! Det var jo faktisk noe trøkk i tidlige Metallica. Det skal dem ha. Men vokalisten kunne faen ik synge da heller.

Hva er det for at Metallica kan gi ut et nu metal søppelalbum og få verdensomtale om at den råe og gode lyden er tilbake, osv?

Kreator spiller hardbarka Thrash metal, og nyeste live albumet deres har en så god lyd at et råskinn av en Blues fanatiker ble imponert!

Dårlig lyd gjør ik en plate bedre!