Tenker du at de er sikkert "sosiale tilfeller"..

[Gjest flyttefot]

hvis en barnefamilie annonserer at de er på utkikk etter bolig TIL LEIE?

Virker sånn nemlig...

[Åsemor]

Jeg tenker at "hva er grunnen til at denne familien ikke får lån til å kjøpe eget sted å bo?"... Om det er rævva kredittvurdering, sosiale tilfeller eller arbeidsledighet tenker jeg ikke så mye på.

[Kizza1365380506]

Tenker jeg ikke, kjenner helt normale lønnstakere som foretrekker å leie jeg. Ikke spør meg hvorfor. Dessuten kan det være noen som er mellom to flyttinger. Dumt å kjøpe om du bare skal bo der ett år eller to.

Nei hadde ikke falt meg inn at de var sosiale tilfeller.

)

[double]

Nei, det har jeg faktisk aldri tenkt.

[Lillemus]

Neeei - skulle man det? Dersom jeg skulle tenke noe om det måtte det heller bli at en av foreldrene har en jobb som gjør at vedkommende stadig blir stasjonert rundt omkring i landet og derfor ikke kjøper, men leier bolig.

[happy1365380345]

Eh - jeg tenker at de trenger et sted å bo jeg.....

[punkyB]

Snakker om å gjøre 2 fjær til 15 høns.

[Gjest kan forstå det]

Nei,men jeg kan forstå at enkelte utleiere er redde for å få dårlige betalere, og derfor er mer velvillig innstilt hvis det informeres om (i annonsen, eller ved henvendelse) en mer "legitim" grunn for at man skal leie bolig.

[Gjest tanker .-.x]

Min første tanke er at det kansje kan være en alenemor med barn,eller folk som er økonomisk dårlig stillt(men det sier jeg ikke høyt)

Det var mine innerste..

[tiliti]

Det forekommer meg helt normalt å leie bolig, også for barnefamilier.

Ikke alle som venter med å få barn til de er overetablerte heller.

[Gjest litt sliten mamma]

Vi er i den situasjonen du beskriver. En helt normal familie, med 2 barn, hund og stasjonsvogn som forhåpentligvis går gjennom EU-kontrollen i år også - men uten reell mulighet til å kjøpe egen bolig. Vi har gjeld fra før (studielån + noe småtteri) og har ingen egenkapital eller rike foreldre som enten kan kausjonere eller ta opp lån for oss i sitt navn. Det betyr at vi til nød kan få lånt opp til to ganger årsinntekt, hvilket for oss er i underkant av 1 mill, og så 80% av det, toppen. De siste 20%'ene vet da pokker hvor vi skulle fått fra. Og først da begynner moroa med å finne noe som det er plass til oss alle i og som vi faktisk kunne tenkt oss å bo i! Vi må i hvertfall en 7-10 mil utenfor Oslo for å finne noe i sånn noenlunde prisnivå, og der fins det ikke jobber. Å pendle når man har småbarn og hund som venter hjemme er ikke veldig å foretrekke. Vi føler oss fastlåste og vet ikke hva vi skal gjøre. Derfor er vi henvist til leiemarkedet og klamrer oss fast her vi bor nå i håp om at ting endrer seg for oss. Spare klarer vi ikke med den husleia vi har nå, og mindre plass enn vi har kan vi knapt klare å bo på. Så ja, vi er kanskje et sosialt tilfelle? Men vi har helt greie jobber, gode utdannelser, ingen misbruksproblemer og klarer oss selv på alle områder. Hva syns du om oss?

[Gjest Lunner]

Vi er i den situasjonen du beskriver. En helt normal familie, med 2 barn, hund og stasjonsvogn som forhåpentligvis går gjennom EU-kontrollen i år også - men uten reell mulighet til å kjøpe egen bolig. Vi har gjeld fra før (studielån + noe småtteri) og har ingen egenkapital eller rike foreldre som enten kan kausjonere eller ta opp lån for oss i sitt navn. Det betyr at vi til nød kan få lånt opp til to ganger årsinntekt, hvilket for oss er i underkant av 1 mill, og så 80% av det, toppen. De siste 20%'ene vet da pokker hvor vi skulle fått fra. Og først da begynner moroa med å finne noe som det er plass til oss alle i og som vi faktisk kunne tenkt oss å bo i! Vi må i hvertfall en 7-10 mil utenfor Oslo for å finne noe i sånn noenlunde prisnivå, og der fins det ikke jobber. Å pendle når man har småbarn og hund som venter hjemme er ikke veldig å foretrekke. Vi føler oss fastlåste og vet ikke hva vi skal gjøre. Derfor er vi henvist til leiemarkedet og klamrer oss fast her vi bor nå i håp om at ting endrer seg for oss. Spare klarer vi ikke med den husleia vi har nå, og mindre plass enn vi har kan vi knapt klare å bo på. Så ja, vi er kanskje et sosialt tilfelle? Men vi har helt greie jobber, gode utdannelser, ingen misbruksproblemer og klarer oss selv på alle områder. Hva syns du om oss?

Vi var i den situasjonen dere er i nå. Bodde og jobbet i Oslo, en del smågjeld, leide bolig.

Intet håp om lån i bank. Vi kontaktet kommunen og Husbanken. Husbanken låner ut til de som ikke får lån andre steder. F.eks de sjekker ikke inkasso, de krever at du ikke tjener for mye osv.

Så vi lånte 80 prosent der, resten lånte vi av kommunen. Heter kommunalt etableringslån, og gis på samme premisser som Husbanken.

Vi kjøpte halvpart av tomannsbolig (tre soverom, stor hage, 5 mil fra Oslo) for 950.000, lånte rubbel og bit, til og med til takstmannen måtte vi låne til.

Betaler 6000 i måneden, og er storfornøyd på endelig å betale på vårt eget.

[Alpt]

Med utleier-hatten på er min første tanke: "De vil jeg ikke leie ut til".

[Anki]

Nei, det tenker jeg absolutt ikke. Tenker egentlig ikke så mye over hvorfor de trenger leilighet å leie. Kanskje de ikke tjener så mye at de har råd til å kjøpe sitt eget. Kanskje de ikke får lån. Kanskje de rett og slett ikke ønsker å kjøpe sitt eget før de finner drømmehuset. Hvem vet?

[Anki]

Jeg tenker at "hva er grunnen til at denne familien ikke får lån til å kjøpe eget sted å bo?"... Om det er rævva kredittvurdering, sosiale tilfeller eller arbeidsledighet tenker jeg ikke så mye på.

Hva om det er fordi de ikke ønsker å kjøpe seg sin egen bolig da? Er garantert mange av de også

[Anki]

Eh - jeg tenker at de trenger et sted å bo jeg.....

hehe - samme her Verre er det vel egentlig ingen vits i å gjøre det heller.

[petter smart]

Hva om det er fordi de ikke ønsker å kjøpe seg sin egen bolig da? Er garantert mange av de også

På sikt lønner det seg å kjøpe. Derfor er det svært få. om noen, som velger å leie dersom de kan kjøpe.

[petter smart]

Det kommer jo an på flere ting, f,eks. alder. En barnefamilie der foreldrene bare er noen-og-tjue har neppe råd til hus. Men hadde de vært 30+ hadde jeg lurt litt.

Det må jo være en grunn til at de ikke kjøper. Det kan være at de ikke får lån, at de ikke klarer å spare opp noe, at de ikke har økonomisk sans, at de har dårlig råd osv.

Jeg ville i alle fall spurt før jeg leide ut til dem. Og jeg ville spurt om de hadde jobb, evt inkassosaker osv.

[tiliti]

På sikt lønner det seg å kjøpe. Derfor er det svært få. om noen, som velger å leie dersom de kan kjøpe.

Jeg har ikke ro i ræva, mulig jeg egentlig er i slekt med noen flytt-samer.

Hvert 3-5 år føler jeg et behov for å flytte.

Derfor er kjøp uaktuelt.

Men jeg regner med at jeg roer meg med åra.

[petter smart]

Jeg har ikke ro i ræva, mulig jeg egentlig er i slekt med noen flytt-samer.

Hvert 3-5 år føler jeg et behov for å flytte.

Derfor er kjøp uaktuelt.

Men jeg regner med at jeg roer meg med åra.

Da er du et unntak, de fleste som ikke kjøper er ikke i stand til å kjøpe - av en eller annen grunn. Det er jo ikke rart om utleieren lurer litt.

På samme måte som de fleste ville lurt på en 40 år gammel mann som bodde hjemme hos mora si, selv om det kunne være gode grunner til det.