Blir det vanskeligere jo nærmere målet man kommer?

[Gjest karianna]

Lurer på om kroppen nesten "innstiller" seg på en vekt den trives med, jeg?

Har gått ned 20 kg, fra 88 til 68. Mitt mål er 66 ( jeg er 173 høy). Trives svært godt med min nye figur pr i dag, men har så lyst til å klare de to siste kiloene også. Men det nytter bare ikke. Uansett hva jeg gjør, står vekten bom stillt. Kan det være at kroppen nekter å gå lengre ned???

Ps. Trener mye, spiser sunt, og gjør ingenting jeg ikke skal/bør. Bare så det er sagt. Men ned går jeg ikke :-/

[briv]

Ja, de første kiloene går lettest av. Det er som prisen på musikkanlegget ditt, de siste promillene med forvrengning og sus koster mest! Kjenner mange som trener mye, sykkelryttere og løpere, men som har mange kilo ekstra som reserve i tilfelle dårlige tider. Disse reservene belaster for hvert skritt og synes for det kritiske øye.

Ordet trivselsvekt har noen luringer funnet på, det er et fint ord å bruke når man vil unnskylde noen kilo for mye.

Ofte har man ikke tid eller ork til å være så aktiv man hels ville, i forhold til det man synes man bør spise, og da blir det ingen reduksjon. Og det er så mange anledninger til litt ekstra, parties med god mat, grilling, øl, is og snadder, utenom hverdagstyningen.

Nei, nå må jeg gi meg, ble så sulten av alle innleggene om lite mat at jeg må ta en sjokolade. Fy! Men det er jo fredag!