Fórvert for hund

[Zirine]

Noen her som har vært det?

Erfaringer?

[flosshatt]

vi er det. Og har gode erfaringer med det også. hvis du lurer på noe kan du kontakte meg på:

[email protected]

[Prozak]

Har vært det. Det er vel ikke noe spesiellt med det, egentlig. Man har jo hunden så lenge den lever, bortsett fra at oppdretter har rett til å ha 2 kull (f.eks) på den i løpet av levetiden, samt ha den med på utstillinger.

"........................"

[Zirine]

Har vært det. Det er vel ikke noe spesiellt med det, egentlig. Man har jo hunden så lenge den lever, bortsett fra at oppdretter har rett til å ha 2 kull (f.eks) på den i løpet av levetiden, samt ha den med på utstillinger.

"........................"

Vel ... i dette tilfellet er det anderledes. Det er snakk om å være fórvert for en hund, som etter 1 år skal trenes opp til å bli blindehund - hvis den har de rette egenskapene til det.

[Zirine]

vi er det. Og har gode erfaringer med det også. hvis du lurer på noe kan du kontakte meg på:

[email protected]

Vel ... jeg lurer bare i grunnen på om hvor lenge dere skal være fórvert for hunden, hvilke erfaringer dere har gjort - og hvordan det har vært for barna og ta avskjed med hunden etter 1 år (dere er kanskje fórvert på fast basis?).

.... og hvorfor dere sa ja til å være fórvert, kontra å gå til anskaffelse av en egen hund.

[flosshatt]

Vel ... jeg lurer bare i grunnen på om hvor lenge dere skal være fórvert for hunden, hvilke erfaringer dere har gjort - og hvordan det har vært for barna og ta avskjed med hunden etter 1 år (dere er kanskje fórvert på fast basis?).

.... og hvorfor dere sa ja til å være fórvert, kontra å gå til anskaffelse av en egen hund.

vi er forverter på fast basis, og hunden blir vår etter to kull med valper. Beklager at jeg ikke kan være til hjelp.

[Zirine]

vi er forverter på fast basis, og hunden blir vår etter to kull med valper. Beklager at jeg ikke kan være til hjelp.

Ok. Det gjør ingenting. Takk for at du svarte uansett.

[Copy]

Jeg har jobbet på førerhundskolen og også vært forvert for to stk labbiser.

[Zirine]

Jeg har jobbet på førerhundskolen og også vært forvert for to stk labbiser.

Har du barn? Egnet hundene seg som blindehunder slik at de forsvant fra familien, eller er det slik at de er hos dere fortsatt?

Hvordan tok barna det? Er det i det hele tatt noe man skal tenke på som er veldig spesielt?

Jeg er ikke uerfaren når det kommer til hunder, jeg har alltid hatt hund frem til jeg var 22 år. Det jeg tenker mest på er vel egentlig om jeg har noen overraskelser i vente i forhold til det å være fórvert - no jeg ikke har tenkt på.

[Copy]

Har du barn? Egnet hundene seg som blindehunder slik at de forsvant fra familien, eller er det slik at de er hos dere fortsatt?

Hvordan tok barna det? Er det i det hele tatt noe man skal tenke på som er veldig spesielt?

Jeg er ikke uerfaren når det kommer til hunder, jeg har alltid hatt hund frem til jeg var 22 år. Det jeg tenker mest på er vel egentlig om jeg har noen overraskelser i vente i forhold til det å være fórvert - no jeg ikke har tenkt på.

Jeg hadde ikke barn da. Begge hundene jeg hadde ble satt i trening. Den jeg hadde hatt lengst og brukt mest tid på viste seg å aldri lære noe særlig mer enn hva han hadde lært av meg. Jeg valgte å si nei da jeg har min egen hund fra før, var gravid pluss at jeg ikke hadde hatt han på 6 mnd.

50 % av hundene duger som førerhunder og blir satt i trening. Da får du passe den i helger osv hvis du ønsker det. Det som er spesielt med å bli forvert er at man gjør en god gjerning og man får prøvd seg på om man vil ha hund eller ikke. Dagen da hunden skal leveres inn til test er grusom synes jeg. Jeg har også tatt i mot mange gråtende forverter som skal levere hunden de har hatt. Så for barna kan det nok være tøft. Du kjenner dine barn best der.

Du trenger ingen spesiell erfaring, men det hjelper jo alltid. De fleste av disse hunden er så lette å ha med å gjøre at du sjelden får problemer som nybegynner. Når du er forvert så har du noen "regler" som følges i henhold til trening av hunden. Ikke noe spesielt, men det er noen ting som ikke er så viktig med en vanlig hund som med en førerhund f.eks snusing i bakken under tur. Men alt dette får du beskjed om.

Det jeg kan si er at jeg knytter meg for sterkt til en hund til at jeg ville gjort det igjen. Men jeg har hund fra før og vet at jeg kan/vil ha hund i 15 år. Derfor trenger jeg ikke hund i en prøveperiode. Eneste grunn for at jeg hadde mine to var fordi de ikke hadde noe hjem til den ene og søsteren hans ble levert tilbake av forverten etter en liten stund, så bløthjerta som jeg er tok jeg de begge. Så en stund hadde jeg en gul, en brun og en svart labrador (den gule var min).

Lykke til med valget.

[Zirine]

Jeg hadde ikke barn da. Begge hundene jeg hadde ble satt i trening. Den jeg hadde hatt lengst og brukt mest tid på viste seg å aldri lære noe særlig mer enn hva han hadde lært av meg. Jeg valgte å si nei da jeg har min egen hund fra før, var gravid pluss at jeg ikke hadde hatt han på 6 mnd.

50 % av hundene duger som førerhunder og blir satt i trening. Da får du passe den i helger osv hvis du ønsker det. Det som er spesielt med å bli forvert er at man gjør en god gjerning og man får prøvd seg på om man vil ha hund eller ikke. Dagen da hunden skal leveres inn til test er grusom synes jeg. Jeg har også tatt i mot mange gråtende forverter som skal levere hunden de har hatt. Så for barna kan det nok være tøft. Du kjenner dine barn best der.

Du trenger ingen spesiell erfaring, men det hjelper jo alltid. De fleste av disse hunden er så lette å ha med å gjøre at du sjelden får problemer som nybegynner. Når du er forvert så har du noen "regler" som følges i henhold til trening av hunden. Ikke noe spesielt, men det er noen ting som ikke er så viktig med en vanlig hund som med en førerhund f.eks snusing i bakken under tur. Men alt dette får du beskjed om.

Det jeg kan si er at jeg knytter meg for sterkt til en hund til at jeg ville gjort det igjen. Men jeg har hund fra før og vet at jeg kan/vil ha hund i 15 år. Derfor trenger jeg ikke hund i en prøveperiode. Eneste grunn for at jeg hadde mine to var fordi de ikke hadde noe hjem til den ene og søsteren hans ble levert tilbake av forverten etter en liten stund, så bløthjerta som jeg er tok jeg de begge. Så en stund hadde jeg en gul, en brun og en svart labrador (den gule var min).

Lykke til med valget.

Ja ... det er faktisk det jeg har tenkt mest på ... det i forhold til barna.

I alle år har jeg sagt nei til hund, fordi jeg er så fordømt glad i hunder og jeg har ment at ingen steder vi har bodd har vært egnet for hunder, ei har vi hatt tid til dem. Nå ligger alt så utrolig godt til rette på alle måter, og jeg ser for meg at vi kan ha hund i mange, mange år.

Jeg er klar over disse reglene som gjelder, fordi jeg har selv drevet med dressur (på hobbybasis) med min flat coated - og disse reglene er logiske og ikke no problem å forholde seg til. Mange av dem anser jeg for å være naturlige regler - slik det skal være i ethvert hundehold.

Men så har jeg en sambis som ikke er så sikker. Han er utrolig glad i dyr, men redd for at vi ikke skal være flinke nok til å gå tur med den ... han tenker på alle disse morgener vi må opp osv Personlig har jeg aldri følt dette som en belastning den tiden jeg hadde hund, men jeg forstår han og jeg tar det seriøst - for det er jo en oppriktig redsel for ikke å kunne ta godt nok vare på den og det er et godt tegn.

Derfor har vi tenkt på dette med å være fórvert - det gir han en mulighet til å finne ut om dette er det rette - og det gir oss litt ryggdekning i forhold til hvis det IKKE skulle gå (at han finner det for vanskelig - noe jeg ikke tror han kommer til når alt kommer til alt - han elsker jo dyr).

Men så er det barna da. Hvis vi alle skulle komme til å elske denne over alt på jord, så er sjansen stor for at vi måtte levere den tilbake.

Av dette du skriver, så har jeg kommet frem til at det mest negative med å være fórvert er at man måtte komme til å levere de fra seg. Hvis disse blir blindehunder og levert på en annen kant av landet, vil man heller ikke kunne få besøke dem.

Huff, det er så mange ting man skal tenke på

[Copy]

Ja ... det er faktisk det jeg har tenkt mest på ... det i forhold til barna.

I alle år har jeg sagt nei til hund, fordi jeg er så fordømt glad i hunder og jeg har ment at ingen steder vi har bodd har vært egnet for hunder, ei har vi hatt tid til dem. Nå ligger alt så utrolig godt til rette på alle måter, og jeg ser for meg at vi kan ha hund i mange, mange år.

Jeg er klar over disse reglene som gjelder, fordi jeg har selv drevet med dressur (på hobbybasis) med min flat coated - og disse reglene er logiske og ikke no problem å forholde seg til. Mange av dem anser jeg for å være naturlige regler - slik det skal være i ethvert hundehold.

Men så har jeg en sambis som ikke er så sikker. Han er utrolig glad i dyr, men redd for at vi ikke skal være flinke nok til å gå tur med den ... han tenker på alle disse morgener vi må opp osv Personlig har jeg aldri følt dette som en belastning den tiden jeg hadde hund, men jeg forstår han og jeg tar det seriøst - for det er jo en oppriktig redsel for ikke å kunne ta godt nok vare på den og det er et godt tegn.

Derfor har vi tenkt på dette med å være fórvert - det gir han en mulighet til å finne ut om dette er det rette - og det gir oss litt ryggdekning i forhold til hvis det IKKE skulle gå (at han finner det for vanskelig - noe jeg ikke tror han kommer til når alt kommer til alt - han elsker jo dyr).

Men så er det barna da. Hvis vi alle skulle komme til å elske denne over alt på jord, så er sjansen stor for at vi måtte levere den tilbake.

Av dette du skriver, så har jeg kommet frem til at det mest negative med å være fórvert er at man måtte komme til å levere de fra seg. Hvis disse blir blindehunder og levert på en annen kant av landet, vil man heller ikke kunne få besøke dem.

Huff, det er så mange ting man skal tenke på

Skjønner deg godt. Det er et vanskelig valg. Fordelen med en forvertshund er at den kan leveres tilbake om dere finner ut at det ikke er noe for dere (selv om det ikke er noen fordel for hunden selvsagt). Hvis det viser seg at hunden blir førerhund så får dere en periode på 6 mnd hvor dere kan ha den i ferier o.l og dermed får man det gradvis. Det som kanskje er en fordel hvis dere har bestemt dere for hund er å kjøpe en hund raskt etterpå. Da har barna noe å glede seg til. Samtidig hvis du er flink til å fortelle hva som skal skje med hunden og hvorfor dere har den så er det kanskje enklere. Men dere kommer til å bli glad i den uansett og det er tøft når den leveres. Men veldig mange gjør det og trives med den situasjonen selv om det er trist.

Det jeg mente med regler ang. trening er selvfølgelig vanlig dressur, men også noen om å ikke kaste baller, ha drakamper, snuse i bakken på tur, ikke læres til å gå under lave gjenstander eller hoppe opp på ting osv. Veldig enkle å følge.

Lykke til.

[Prozak]

Vel ... i dette tilfellet er det anderledes. Det er snakk om å være fórvert for en hund, som etter 1 år skal trenes opp til å bli blindehund - hvis den har de rette egenskapene til det.

Ah :-)

"................"