Ville dere blitt....

[Gjest fornærmet?]

Satt en kveld med et annet vennepar og pratet. De sa at de aldri hadde sett et par så forelsket etter så mange år (sju), og lurte på hva som var hemmeligheten. Vi sa nesten i kor, "vi har ikke barn". Litt spøkefullt da, men dette paret som har småbarn ble litt snurt. De la ut om alt vi gikk glipp av, og gikk langt i å antyde at vi er egoister.

Vel, er det uhøflig å fortelle om de positive sidene ved å ha tid til å pleie forholdet? Det virker som mange med barn tar det som personlig kritikk om noen gjør andre valg. Bør ikke vi egentlig bli like fornærmet når de med småbarn skryter uhemmet av dette livet. Vi får jo stadig høre at vi man ikke vet hva lykke er før man har barn.

Hvorfor ikke bare akseptere at det fins ulike typer lykke? Vi prøver ikke å velge for andre, hvorfor skal alle absolutt ha oss med i bleieskiftklubben?

[SeierDuDet]

...javel.

*rap*

[Kizza1365380506]

Det er liksom en naturlig prosess her i livet å treffe en, bli forelsket, få barn osv. Det er helt naturlig at par med barn vil dele sin glede og unne andre det samme. Jeg har selv følt på kroppen hvordan det er å bli mast på men jeg ønsket meg barn og ble ikke gravid så problemstillingen ble litt anderledes. Idag er også situasjonen anderledes flere venter lengre med å få barn men det tar litt tid før folk venner seg til at andre velger barn vekk. Jeg synes personlig at det er noe ingen har noe med men sånn er nå engang verden og jeg er blitt en "gammel" klok kone.

Mvh

[Juliane1365380384]

Vennene deres følte det tydeligvis som en fornærmelse, men jeg skjønner dere godt! Det er mye lettere å beholde gløden i forholdet så lenge man bare er to.

Noen velger å få barn, noen vil ikke ha barn. Man er akkurat like "egositiske", fordi man følger sine egne ønsker og behov. Jeg har ikke satt barn til verden for å være snill, liksom! :-)

[Zirine]

Fornærmet?? Nei herregud ....

[Gjest Smak og behag]

Nei, men jeg ville blitt litt misunnelig!

Vi har barn. Når en først har dem kan en jo ikke tenke seg å unnvære dem. Det blir enumulig tanke.

Men jeg VET at min mann og jeg ville hatt det bedre som kjærester som barnløse. Fordi vi har for ulike meninger om barneoppdragelse har det tæret på forholdet. Slikt går det ikke an å diskutere FØR en får barn, for en vet ikke HVA en skal diskutere, ikke sant.

En ting som er sikkert med barn, er at en har noe å bekymre seg om så lenge en lever. Og etter barna kommer barnebarna. Det tar aldri slutt.

JEG skjønner at det kan være et veldig godt liv som barnløs. Hvis folk kan la en være det i fred. ELLER at en driiiiiiiter i hva andre mener.

Kos dere!

[nick]

Småbarnsforeldre virker alltid lett desperate og defensive. De VET hvordan det er å ha all tid for seg selv, hvordan det er å kunne gå ut og drikke pils når som helst, hvordan det er å bare hoppe på et fly til Australia, osv. De har vært single/barnløse en gang de også. Ikke rart de drar frem lykkekortet sitt; Dere vet ikke hvordan det er, det er selve lykken!, i hytt og pine. Vi vet også, vi har nemlig kjent gjødselslukta lenge før vi så duttelitenguttevesla spy på skulderene deres. Dessuten har vi mottatt 150 krampaktige; Nå har vi det morro dere!, bilder hver jævla jul de siste 5 årene. Det å få barn må være omtrent som å gå til tannlegen. Noe man må gjennom før man dør. Forhåpentligvis tar det ikke livet av en.

Det går ikke an å bli fornærmet på sånne. Ha medlidenhet!

[Gjest ikke signatur]

Ikke bry dere om det. Vi har barn, og det er kos men travelt! Jeg ble gravid kort tid etter at vi møttes, så vi savner tid sammen....

[Vanedis]

Jeg er helt enig med deg. Det er forskjellig type lykke.

Siden dere fikk sjansen til å forklare hvorfor dere var lykkelige, så ville kanskje vennene deres forklare (på en litt "dum måte") at de også er lykkelige og hvor bra livet deres er.

Jeg vet også, av erfaring (barnløs i 15 år), at det er irriterende når småbarnsforeldre skal omvende. Samtidig har jeg stått der med de samme tankene som småbarnsmor, og tatt meg i det pga jeg vet hvor dumt det er.

At enkelte småbarnsforeldre skal fortelle barnløse hvor bra det er å få barn, skyldes ene og alene ubetenksomhet, og man får ta det for akkurat det. De gangene det skjedde med meg, prøvde jeg heller å være overbærende enn fornærmet.

[Prozak]

Hvordan i alle dager er det egoistisk ikke å ville ha barn? Det står da ikke så dårlig til i verden at man plikter å gjøre "borgerplikt" ved å få barn? I så fall så finnes det jo like mange grunner for det motsatte.

"........................."

[Gjest Bulten i Bo]

Ville ikke blitt fornærma. Tvertimot, dere har jo et meget godt poeng. Å få barn har ødelagt mangt et godt forhold, mange er totalt uforberedte på hvor mye ansvar og jobb det å få barn er.