Hva ville DU gjort hvis....

[Gjest Ikke lett nei]

de voksne dattera til venninna di er byens flyfille. Alle snakker om det. ET par ødelagte ekteskap på samvittigheten MENS hun samtidig har hatt fast samboer i flere år.

Samboeren har vært lykkelig uvitende, helt til en forsmådd hustru tok affære og informerte han. 'Flyfilla' ble kastet ut og flyttet hjem til mor (venninna mi).

Så spør venninna mi meg om jeg vet noe om dattera og samboeren. Hun kan ikke skjønne hvorfor det ble brudd, de hadde det jo så perfekt.

JEG sa at 'spør datteren din da vel'.

SKULLE jeg sagt det som det var. At dattera var skyld i det selv pga sin kroniske utroskap? Fikk meg ikke til det jeg.

Hva ville DU gjort?

[Gjest hårek21]

ville ikke hengt meg opp i det så ville nok gått for din avgjørelse

[afytos]

Jeg tror ikke at jeg ville ha blandet meg i det. Men allikevel så kommer det jo litt an på hvor nært forholdt du har til din vennine. Hvis du nærmest er som en tante for datteren, så kan det jo være at venninen din forventer at du skal si noe.....

MEN, hvis datteren spiller helt uskyldig overnfor din vennine og "krever" støtte og trøst av sin mor mot den "slemme" samboen hennes.... så tror jeg at jeg hadde kjapt lagt ut om sannheten.

Dette er i utgangspunktet en kinkig situasjon. Men alle vil vel egentlig få beskjed om slike ting, og ikke være den eneste som ikke vet det. Men du kan som sagt, risikere å få høre det hvis du blander deg. Det er bare du som kan vurdere om du burde informere venninen din eller ei.

Men lykke til ;-)

[Ørkenvandreren]

Ville svart som deg.

[mrxx]

Veldig vanskelig dette. Sier du ikke noe og det kommer frem senere at du visste en god del, så kan du "få pepper" av venninnen din for det. Sier du noe, så kan venninnen din bli sur av den grunn.

Jeg tror at jeg kanskje hadde vært ærlig på at jeg visste noe, men sagt at jeg er redd for å si for mye fordi det ikke er godt å si hva som er sannhet og rykter og dermed henvist til venninnen å snakke med dattera selv.

Her gjelder det å trå varsomt.

[Gjest Ikke lett nei]

Veldig vanskelig dette. Sier du ikke noe og det kommer frem senere at du visste en god del, så kan du "få pepper" av venninnen din for det. Sier du noe, så kan venninnen din bli sur av den grunn.

Jeg tror at jeg kanskje hadde vært ærlig på at jeg visste noe, men sagt at jeg er redd for å si for mye fordi det ikke er godt å si hva som er sannhet og rykter og dermed henvist til venninnen å snakke med dattera selv.

Her gjelder det å trå varsomt.

Det var en god ide!

Å si at en har hørt noe, men ikke kan stå inne for om det er bare rykter eller ikke. Og så får venninna mi selv bestemme om hun vil ha ryktene servert.

[magnus]

Det var en god ide!

Å si at en har hørt noe, men ikke kan stå inne for om det er bare rykter eller ikke. Og så får venninna mi selv bestemme om hun vil ha ryktene servert.

Riktig. Ærlighet varer som regel lengst, det var DU som ble spurt om du visste noe. Kunsten er å legge det ut på en grei og fornuftig måte.

Jeg ville sagt at jeg visste noe, men at det bare var rykter.

[Gjest Humlepungen]

Jeg hadde sagt fra til veninna mi. Men jeg ville sagt det på en forsiktig måte.

[SeierDuDet]

Jeg hadde sagt fra til veninna mi. Men jeg ville sagt det på en forsiktig måte.

Ville gitt faen!

[Gjest Fiskeslo]

Ville gitt faen!

*rap*

[Gjest kanskje det?]

Du kan vel si noe om hun spør? Siden alle vet det untatt henne.. Men det er jo egentlig ikke din sak, da. Men hun er tross alt venninnen din. Si noe om hun spør, ellers ingenting. Eller....?