Hva synes dere...overreagerer jeg?

[Gjest Ikke vet jeg, men kanskje]

Jeg ringte henne etter at hun hadde lest mailen. Jeg måtte be henne dra ikveld, for moren min ville ikke ha henne boende alene der. Jeg og mannen min orker ikke å bo i hus med henne lenger så det måtte bli slik. Hun gråt og sa hun kunne forandre seg, men det er egentlig ikke interessant. Hun har vist oss personligheten sin nå, og vi likte det ikke. Det ville bare bli anspent stemning hvis hun plutselig skulle prøve å oppføre seg slik vi ønsker.

Vi var ikke ute etter at hun skulle hjelpe til eller betale til enhver tid, men at hun skulle tilby seg å gjøre det! Og å ikke tilby seg å dele av det man har synes jeg er en dårlig egenskap. Kunne hun ikke i det minste gitt av snopet sitt til datteren vår. Når vi kjøpte snop ble det satt fram på bordet til alle.

Nei, jeg er glad jeg kastet henne ut. Forklarte henne veien til et ungdomsherberge. Sa hun kunne ringe meg imorgen. Hun hulket og sa at hun hadde en gave til meg. Det stakk litt i hjertet da... Men jeg sto på mitt og sa at det var best at hun dro. Hun har nok ikke vært klar over at hun har oppført seg feil/frekt... Stakkars jente.

Bare en tanke! Canadisk sa du. Det er ikke forskjellig kultur ute og går da. At de der borte er mer, skal vi si, ikke gjestfrie, eller kanskje det. Men at der går det på rundgang.

Kanskje hun rett og slett hadde forventet å varte dere opp på samme måten hvis dere kom til Canada.

Mener å huske at jeg har reagert på slike merkelige åpne 'alle-kom-inn-til-oss'-forhold når jeg har lest amerikanske bøker.

Kulturkollisjon rett og slett? Kanskje?

[Høne I Frikassè]

Jeg hadde gjort akuratt det samme som deg. Fått kjærringa ut av hus. Bortsett fra en ting: jeg ville sagt det rett til henne.

Nok om det. Jeg tenker også litt som "ikke vet jeg" skriver. Det _kan_ være noe kulturkræsj ute og går.

Det er langt fra Canada til Tsjekkia. Jeg var i Tsjekkia for noen år siden og da var ALT lagt opp til at jeg skulle være dronning for en uke. Jeg ble helt fra meg. Ikke fikk jeg bære av bordet, ikke fikk jeg re opp egen seng. Nesten så jeg ikke fikk tørke meg selv når jeg hadde driti. Forskjellen er vel her at jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe til med alt...

Så kom dem hit til Norge og de oppførte seg helt likt - motsatt. De kjøpte godteri og koste seg i sofakroken med godteposen sin osv osv.

Lurer på om det bare er sånn det noen ganger er jeg? Kommunikasjon er vel et bittelite stikkord. Hadde de kommet først til meg/oss og oppført seg slik, så hadde jeg aldri dratt til dem, men siden jeg var hos dem først og så hvordan de hadde det og ville ha det så skjønte jeg med en gang hvor det bar når de skulle komme hit.

Vetkje, eg...