Rasisme - by eller land

[Sør]

Jeg husker modern en gang fortalte meg at hun som barn ble skremt fra å gå inn i skogen som lå like ved henne av de eldre i familien. Og det var ikke hekser og troll de brukte for å skremme henne fra å gå inn i skogen, men den farlige negeren som bodde der!

Dette er selvsagt mange år siden og lenge før det i det hele tatt fantes særlige mange utlendinger i Norge, men det forundrer meg ikke om folk på små lokale steder fortsatt skremmer unga sine med sånt pisspreik.

Jeg husker NRK intervjuet en eldre dame (tror hun var fra "indre Finnmarksvidda") i 1979 som var helt overbevist om at "negre hadde hale"!

Man vet ikke om man skal le eller gråte!

Med vennlig hilsen

[Ulv I Faarikaal]

Jeg husker NRK intervjuet en eldre dame (tror hun var fra "indre Finnmarksvidda") i 1979 som var helt overbevist om at "negre hadde hale"!

Man vet ikke om man skal le eller gråte!

Med vennlig hilsen

Skal vi slå henne i hjæl ?

[Sør]

Skal vi slå henne i hjæl ?

..eh... Er det slik du reagerer mot folk?

[Ulv I Faarikaal]

..eh... Er det slik du reagerer mot folk?

Hva mener du ? Jeg stilte spørsmålet først.

[Dorthe]

Jeg husker modern en gang fortalte meg at hun som barn ble skremt fra å gå inn i skogen som lå like ved henne av de eldre i familien. Og det var ikke hekser og troll de brukte for å skremme henne fra å gå inn i skogen, men den farlige negeren som bodde der!

Dette er selvsagt mange år siden og lenge før det i det hele tatt fantes særlige mange utlendinger i Norge, men det forundrer meg ikke om folk på små lokale steder fortsatt skremmer unga sine med sånt pisspreik.

Slik skremselspropaganda er nyttesløst her hvor jeg bor )

[Sør]

Hva mener du ? Jeg stilte spørsmålet først.

Selvsagt skal ingen slås ihjel.

Er det slik du reagerer mot folk?

[SierDuDet]

Jeg husker NRK intervjuet en eldre dame (tror hun var fra "indre Finnmarksvidda") i 1979 som var helt overbevist om at "negre hadde hale"!

Man vet ikke om man skal le eller gråte!

Med vennlig hilsen

Hehe, det er ganske sterkt.

[Reg@l]

Jeg bor i Haugesund, og her er andelen innvandrere betydelig lavere enn 30%. Må si at et par av dem har klart å gjøre seg bemerket så det holder :-(

Tror gjerne synet man har på innvandrere har litt med hvor mye man har med dem å gjøre og hvor de kommer fra.

F.eks stedet der jeg kommer fra og hvor min foreldre og en del venner fortsatt bor. For 15 år siden kom det tre Iranske familier til bygda, ei lita bygd med rundt 4000 innbyggere der alle kjenner alle og vet ting om deg før du i det hele tatt har rukket å tenke på dem selv... De ble tatt imot med åpne armer, og vi var en slags "støttefamilie" for den ene familien.

De var kjempehyggelige, veldig gjestfrie og blide. Lærte seg fort norsk, var interesserte i våre tradisjoner og vår kultur og ville gjerne bli kjent med bygdefolket. Dette falt selvsagt i god jord. Etter en stund forsvant alle familiene til større steder der det var flere innvandrere. Tror gjerne det er en av grunnene til at det går litt dårlig her tillands, at de klumper seg sammen eller blir plassert for nære. Tror det er bedre med tanke på integrering at de ikke bor så tett oppi hverandre. Anyway, i disse tre familene ble det, i løpet av kort tid, begått ett drap og ett drapsforsøk. Han ene drepte og brant kona si som hadde flyttet med to små barn fordi han banket henne helseløs. Liket ble funnet, forkullet og innpakket i en plastsekk, av en vettskremt turgåer på ei badestand. Drapsforsøket var i en annen familie, der far i huset prøvde å drepe svigerinna si fordi hun hadde overtalt søstera si til å forlate han. Også i dette tilfellet pga mishandling og oppbanking. At det ikke endte med drap er bare rein skjær flaks!

Etter dette var ikke bygdefolket så begeistret lenger, de ble litt engstelige. Det var jo en relativt høy prosent da...

Det gikk nesten 10 år før kommunen igjen tok imot flyktninger. Denne gangen fra Kosova. De viste liten interesse for Norge og norsk kultur og tradisjoner, de var lite villige til å lære seg norsk, liten og ingen kontrakt med folk i bygda, ungene spyttet og kastet stein og ropte unevnelige ting etter andre unger som gikk fordi husene deres, og i det hele tatt... Det var derimot ingen drap eller kriminalitet med dem. At de hadde behov for beskyttelse var ingen i tvil om. En del av dem har etterhvert fått norsk statsborgerskap, etter det ble det rene giftebølgen, og endel av dem kan fortsatt veldig lite norsk. Ett par av dem kan faktisk ikke ett kvekk norsk!

5-6 år etter dette kom det på ny flyktninger. Denne gangen fra Etiopia. Folk var veldig skaptiske etter forrige omgang, men det snudde snart. Disse lærte seg norsk kjapt, var blide og imøtekommende, rigget opp stand på marknaden der de viste frem håndarbeider og serverte kaffe og kaker på etiopisk vis. De var tydelig interessert i kontakt. De smiler og sier hei til alle de treffer på gata og er godt likt blandt alle.

I fjor høst kom det flere fra Afrika, husker ikke hva landet heter. Disse var like etiopierne. Har snakket med endel av dem på leir i regi av det lokale Røde Kors, og det er utrolig hyggelige folk. Var overrasket over hvor godt de kunne snakke og hvor mye de visste etter så kort tid i landet. De spiste kjøttkaker med brun saus og rørte tyttebær, gikk i kofter og ville være så norske som mulig.

Altså har jeg variert erfaring med innvandrere, og selv om man ikke skal sette dem i "bås", så har det endel å si hvor de kommer fra med tanke på skikker, sosiale antenner, normal folkeskikk osv.

Nå synes jeg det har vært vel mye negativ fokusering på innvandrere generelt i det siste, og FRP og Hagen vet jo å kjøre det for hva det er godt for. Problemet er at vi er for snille med kjeltringer, ikke at vi tar imot folk som har behov for hjelp.

[Ulv I Faarikaal]

Jeg bor i Haugesund, og her er andelen innvandrere betydelig lavere enn 30%. Må si at et par av dem har klart å gjøre seg bemerket så det holder :-(

Tror gjerne synet man har på innvandrere har litt med hvor mye man har med dem å gjøre og hvor de kommer fra.

F.eks stedet der jeg kommer fra og hvor min foreldre og en del venner fortsatt bor. For 15 år siden kom det tre Iranske familier til bygda, ei lita bygd med rundt 4000 innbyggere der alle kjenner alle og vet ting om deg før du i det hele tatt har rukket å tenke på dem selv... De ble tatt imot med åpne armer, og vi var en slags "støttefamilie" for den ene familien.

De var kjempehyggelige, veldig gjestfrie og blide. Lærte seg fort norsk, var interesserte i våre tradisjoner og vår kultur og ville gjerne bli kjent med bygdefolket. Dette falt selvsagt i god jord. Etter en stund forsvant alle familiene til større steder der det var flere innvandrere. Tror gjerne det er en av grunnene til at det går litt dårlig her tillands, at de klumper seg sammen eller blir plassert for nære. Tror det er bedre med tanke på integrering at de ikke bor så tett oppi hverandre. Anyway, i disse tre familene ble det, i løpet av kort tid, begått ett drap og ett drapsforsøk. Han ene drepte og brant kona si som hadde flyttet med to små barn fordi han banket henne helseløs. Liket ble funnet, forkullet og innpakket i en plastsekk, av en vettskremt turgåer på ei badestand. Drapsforsøket var i en annen familie, der far i huset prøvde å drepe svigerinna si fordi hun hadde overtalt søstera si til å forlate han. Også i dette tilfellet pga mishandling og oppbanking. At det ikke endte med drap er bare rein skjær flaks!

Etter dette var ikke bygdefolket så begeistret lenger, de ble litt engstelige. Det var jo en relativt høy prosent da...

Det gikk nesten 10 år før kommunen igjen tok imot flyktninger. Denne gangen fra Kosova. De viste liten interesse for Norge og norsk kultur og tradisjoner, de var lite villige til å lære seg norsk, liten og ingen kontrakt med folk i bygda, ungene spyttet og kastet stein og ropte unevnelige ting etter andre unger som gikk fordi husene deres, og i det hele tatt... Det var derimot ingen drap eller kriminalitet med dem. At de hadde behov for beskyttelse var ingen i tvil om. En del av dem har etterhvert fått norsk statsborgerskap, etter det ble det rene giftebølgen, og endel av dem kan fortsatt veldig lite norsk. Ett par av dem kan faktisk ikke ett kvekk norsk!

5-6 år etter dette kom det på ny flyktninger. Denne gangen fra Etiopia. Folk var veldig skaptiske etter forrige omgang, men det snudde snart. Disse lærte seg norsk kjapt, var blide og imøtekommende, rigget opp stand på marknaden der de viste frem håndarbeider og serverte kaffe og kaker på etiopisk vis. De var tydelig interessert i kontakt. De smiler og sier hei til alle de treffer på gata og er godt likt blandt alle.

I fjor høst kom det flere fra Afrika, husker ikke hva landet heter. Disse var like etiopierne. Har snakket med endel av dem på leir i regi av det lokale Røde Kors, og det er utrolig hyggelige folk. Var overrasket over hvor godt de kunne snakke og hvor mye de visste etter så kort tid i landet. De spiste kjøttkaker med brun saus og rørte tyttebær, gikk i kofter og ville være så norske som mulig.

Altså har jeg variert erfaring med innvandrere, og selv om man ikke skal sette dem i "bås", så har det endel å si hvor de kommer fra med tanke på skikker, sosiale antenner, normal folkeskikk osv.

Nå synes jeg det har vært vel mye negativ fokusering på innvandrere generelt i det siste, og FRP og Hagen vet jo å kjøre det for hva det er godt for. Problemet er at vi er for snille med kjeltringer, ikke at vi tar imot folk som har behov for hjelp.

Bra !

[SierDuDet]

Jeg bor i Haugesund, og her er andelen innvandrere betydelig lavere enn 30%. Må si at et par av dem har klart å gjøre seg bemerket så det holder :-(

Tror gjerne synet man har på innvandrere har litt med hvor mye man har med dem å gjøre og hvor de kommer fra.

F.eks stedet der jeg kommer fra og hvor min foreldre og en del venner fortsatt bor. For 15 år siden kom det tre Iranske familier til bygda, ei lita bygd med rundt 4000 innbyggere der alle kjenner alle og vet ting om deg før du i det hele tatt har rukket å tenke på dem selv... De ble tatt imot med åpne armer, og vi var en slags "støttefamilie" for den ene familien.

De var kjempehyggelige, veldig gjestfrie og blide. Lærte seg fort norsk, var interesserte i våre tradisjoner og vår kultur og ville gjerne bli kjent med bygdefolket. Dette falt selvsagt i god jord. Etter en stund forsvant alle familiene til større steder der det var flere innvandrere. Tror gjerne det er en av grunnene til at det går litt dårlig her tillands, at de klumper seg sammen eller blir plassert for nære. Tror det er bedre med tanke på integrering at de ikke bor så tett oppi hverandre. Anyway, i disse tre familene ble det, i løpet av kort tid, begått ett drap og ett drapsforsøk. Han ene drepte og brant kona si som hadde flyttet med to små barn fordi han banket henne helseløs. Liket ble funnet, forkullet og innpakket i en plastsekk, av en vettskremt turgåer på ei badestand. Drapsforsøket var i en annen familie, der far i huset prøvde å drepe svigerinna si fordi hun hadde overtalt søstera si til å forlate han. Også i dette tilfellet pga mishandling og oppbanking. At det ikke endte med drap er bare rein skjær flaks!

Etter dette var ikke bygdefolket så begeistret lenger, de ble litt engstelige. Det var jo en relativt høy prosent da...

Det gikk nesten 10 år før kommunen igjen tok imot flyktninger. Denne gangen fra Kosova. De viste liten interesse for Norge og norsk kultur og tradisjoner, de var lite villige til å lære seg norsk, liten og ingen kontrakt med folk i bygda, ungene spyttet og kastet stein og ropte unevnelige ting etter andre unger som gikk fordi husene deres, og i det hele tatt... Det var derimot ingen drap eller kriminalitet med dem. At de hadde behov for beskyttelse var ingen i tvil om. En del av dem har etterhvert fått norsk statsborgerskap, etter det ble det rene giftebølgen, og endel av dem kan fortsatt veldig lite norsk. Ett par av dem kan faktisk ikke ett kvekk norsk!

5-6 år etter dette kom det på ny flyktninger. Denne gangen fra Etiopia. Folk var veldig skaptiske etter forrige omgang, men det snudde snart. Disse lærte seg norsk kjapt, var blide og imøtekommende, rigget opp stand på marknaden der de viste frem håndarbeider og serverte kaffe og kaker på etiopisk vis. De var tydelig interessert i kontakt. De smiler og sier hei til alle de treffer på gata og er godt likt blandt alle.

I fjor høst kom det flere fra Afrika, husker ikke hva landet heter. Disse var like etiopierne. Har snakket med endel av dem på leir i regi av det lokale Røde Kors, og det er utrolig hyggelige folk. Var overrasket over hvor godt de kunne snakke og hvor mye de visste etter så kort tid i landet. De spiste kjøttkaker med brun saus og rørte tyttebær, gikk i kofter og ville være så norske som mulig.

Altså har jeg variert erfaring med innvandrere, og selv om man ikke skal sette dem i "bås", så har det endel å si hvor de kommer fra med tanke på skikker, sosiale antenner, normal folkeskikk osv.

Nå synes jeg det har vært vel mye negativ fokusering på innvandrere generelt i det siste, og FRP og Hagen vet jo å kjøre det for hva det er godt for. Problemet er at vi er for snille med kjeltringer, ikke at vi tar imot folk som har behov for hjelp.

Bare for å kommentere Hagen utspillet ditt.

Jern-Erna har vel mer eller mindre overtatt Hagens rolle når det kommer til innvandring. Hver gang det skjer et drap eller innvandrere nå gjør noe kriminelt, så er det henne vi ser i media med samme forslagene som Hagen fremmer.

Dama er jo til og med mer i avisa enn Hagen for tiden.

Ellers var innlegget ditt veldig godt.

[Lottemor1365380387]

Vi bor i byen.

Her er det en god del invandrere.

De aller fleste av de er veldig intigrert.

[Dorthe]

Jeg bor i Haugesund, og her er andelen innvandrere betydelig lavere enn 30%. Må si at et par av dem har klart å gjøre seg bemerket så det holder :-(

Tror gjerne synet man har på innvandrere har litt med hvor mye man har med dem å gjøre og hvor de kommer fra.

F.eks stedet der jeg kommer fra og hvor min foreldre og en del venner fortsatt bor. For 15 år siden kom det tre Iranske familier til bygda, ei lita bygd med rundt 4000 innbyggere der alle kjenner alle og vet ting om deg før du i det hele tatt har rukket å tenke på dem selv... De ble tatt imot med åpne armer, og vi var en slags "støttefamilie" for den ene familien.

De var kjempehyggelige, veldig gjestfrie og blide. Lærte seg fort norsk, var interesserte i våre tradisjoner og vår kultur og ville gjerne bli kjent med bygdefolket. Dette falt selvsagt i god jord. Etter en stund forsvant alle familiene til større steder der det var flere innvandrere. Tror gjerne det er en av grunnene til at det går litt dårlig her tillands, at de klumper seg sammen eller blir plassert for nære. Tror det er bedre med tanke på integrering at de ikke bor så tett oppi hverandre. Anyway, i disse tre familene ble det, i løpet av kort tid, begått ett drap og ett drapsforsøk. Han ene drepte og brant kona si som hadde flyttet med to små barn fordi han banket henne helseløs. Liket ble funnet, forkullet og innpakket i en plastsekk, av en vettskremt turgåer på ei badestand. Drapsforsøket var i en annen familie, der far i huset prøvde å drepe svigerinna si fordi hun hadde overtalt søstera si til å forlate han. Også i dette tilfellet pga mishandling og oppbanking. At det ikke endte med drap er bare rein skjær flaks!

Etter dette var ikke bygdefolket så begeistret lenger, de ble litt engstelige. Det var jo en relativt høy prosent da...

Det gikk nesten 10 år før kommunen igjen tok imot flyktninger. Denne gangen fra Kosova. De viste liten interesse for Norge og norsk kultur og tradisjoner, de var lite villige til å lære seg norsk, liten og ingen kontrakt med folk i bygda, ungene spyttet og kastet stein og ropte unevnelige ting etter andre unger som gikk fordi husene deres, og i det hele tatt... Det var derimot ingen drap eller kriminalitet med dem. At de hadde behov for beskyttelse var ingen i tvil om. En del av dem har etterhvert fått norsk statsborgerskap, etter det ble det rene giftebølgen, og endel av dem kan fortsatt veldig lite norsk. Ett par av dem kan faktisk ikke ett kvekk norsk!

5-6 år etter dette kom det på ny flyktninger. Denne gangen fra Etiopia. Folk var veldig skaptiske etter forrige omgang, men det snudde snart. Disse lærte seg norsk kjapt, var blide og imøtekommende, rigget opp stand på marknaden der de viste frem håndarbeider og serverte kaffe og kaker på etiopisk vis. De var tydelig interessert i kontakt. De smiler og sier hei til alle de treffer på gata og er godt likt blandt alle.

I fjor høst kom det flere fra Afrika, husker ikke hva landet heter. Disse var like etiopierne. Har snakket med endel av dem på leir i regi av det lokale Røde Kors, og det er utrolig hyggelige folk. Var overrasket over hvor godt de kunne snakke og hvor mye de visste etter så kort tid i landet. De spiste kjøttkaker med brun saus og rørte tyttebær, gikk i kofter og ville være så norske som mulig.

Altså har jeg variert erfaring med innvandrere, og selv om man ikke skal sette dem i "bås", så har det endel å si hvor de kommer fra med tanke på skikker, sosiale antenner, normal folkeskikk osv.

Nå synes jeg det har vært vel mye negativ fokusering på innvandrere generelt i det siste, og FRP og Hagen vet jo å kjøre det for hva det er godt for. Problemet er at vi er for snille med kjeltringer, ikke at vi tar imot folk som har behov for hjelp.

Jeg er helt enig med deg at det er forskjell på innvandrergruppene. Her bor de mange forskjellige og de fleste oppfører seg akseptabelt og lærer seg norsk fort og får seg jobb. Men det finnes alltid utskudd som oppfører seg dårlig.

[Sør]

Jeg er helt enig med deg at det er forskjell på innvandrergruppene. Her bor de mange forskjellige og de fleste oppfører seg akseptabelt og lærer seg norsk fort og får seg jobb. Men det finnes alltid utskudd som oppfører seg dårlig.

Og det er foskjeller innen alle gruppene. Faktisk er forskjellene så store at til syvende og sist er man nødt til å forholde seg til individer!

Heldigvis!

Med vennlig hilsen

[Soria]

Og det er foskjeller innen alle gruppene. Faktisk er forskjellene så store at til syvende og sist er man nødt til å forholde seg til individer!

Heldigvis!

Med vennlig hilsen

Men nå er det jo sånn at forskjellige regelverk f.eks ikke tar hensyn til individer. Har stanget hodet endel mot sånne regelverk de siste årene.

Bare en tanke.

[Dorthe]

Og det er foskjeller innen alle gruppene. Faktisk er forskjellene så store at til syvende og sist er man nødt til å forholde seg til individer!

Heldigvis!

Med vennlig hilsen

Det er jo det man gjør når man bor steder med mange innvandrere. Noen liker man og noen liker man ikke og hvilket land og vilken farge de har er stort sett likgyldig.

[Sør]

Det er jo det man gjør når man bor steder med mange innvandrere. Noen liker man og noen liker man ikke og hvilket land og vilken farge de har er stort sett likgyldig.

Hei,

Nettopp! :-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men nå er det jo sånn at forskjellige regelverk f.eks ikke tar hensyn til individer. Har stanget hodet endel mot sånne regelverk de siste årene.

Bare en tanke.

Hei,

Det er mange regelverk som ikke er som de skal være, men de er ihvertfall "like for alle" (selv om de burde være individuelt tilpasset).

Men dette er helt forskjellig fra regler som tilsier at du skal behandles på forskjellig måte avhengig av hudfarge/folkegruppe.

Med vennlig hilsen

[Reg@l]

Jeg er helt enig med deg at det er forskjell på innvandrergruppene. Her bor de mange forskjellige og de fleste oppfører seg akseptabelt og lærer seg norsk fort og får seg jobb. Men det finnes alltid utskudd som oppfører seg dårlig.

Jepp, skkurat som hos oss. Bare se hvordan nordmenn holder på rett over svenskegrensen... For ikke å snakke om skatteflyktningene i Spania! *grøss*

[pip]

Jeg er ikke sikker på hvor stor andelen er i Oslo sentrum, øst for akerselva, men det er nå stort sett der jeg har bodd i mitt voksne liv.

[pip]

Jeg husker modern en gang fortalte meg at hun som barn ble skremt fra å gå inn i skogen som lå like ved henne av de eldre i familien. Og det var ikke hekser og troll de brukte for å skremme henne fra å gå inn i skogen, men den farlige negeren som bodde der!

Dette er selvsagt mange år siden og lenge før det i det hele tatt fantes særlige mange utlendinger i Norge, men det forundrer meg ikke om folk på små lokale steder fortsatt skremmer unga sine med sånt pisspreik.

Minner meg om den gangen jeg bodde i en indianerlandsby, og den nærmeste naboen trodde jeg var kannibal. Han brukte å løpe for livet hver gang han hørte at jeg kom.