Trist ! min bror på 12 år er på kjøret!

[BettyBlue]

Hvorfor annmelde han? Sørg heller for å gjøre noe med hans dominante hværdag.

??

[Vanedis]

Ja ; men er det slik at de da vil få vite at det var jeg som gjorde det?

Du har anledning til å melde din bekymring anonymt, men kan ikke fritas for vitneplikt hvis saken behandles i fylkesnemnda for sosiale saker

(Unntak: Offentlige myndigheter og tjenestemann kan ikke kreve anonymitet når de melder bekymring for et barn.).

Siden jeg har jobbet (og delvis gjør det enda) i barneverntjenesten, så vet jeg at anonyme meldinger bruker å være en belastning for dem det gjelder. I tillegg til at man blir meldt, så blir man gående å lure på hvem som har meldt.

Hvis man kan unngå å melde anonymt, så er det best.

Blir resultatet at man lar være, så er det selvfølgelig bedre å melde anonymt - hensynet til barnet bør være viktigst.

Hvis du har behov for informasjon vedr. barneverntjenesten, så er det bare å spørre. Skal da prøve og svare.

[Gjest KappaGamma]

Send politiet på han. Så får han merke at hans handlinger får konsekvenser.

Virkelig bra (tragisk) eksempel på at det å skjemme bort et barn er noe av den verste form for barnemishandling som finnes.

[Gjest KappaGamma]

Det er jo det som er problemet at han aldri har hatt noe særlig med grenser!

Han er en borkjemt liten drittunge , som har utviklet seg til et "monster".

Desverre er det jo ikke gutten sin feil heller.....de har gjort ham en bjørnetjeneste ved å skjemme han bort.

Men det er jo lett når en som foreldre er såpass syke som de har vært!

Ungene mine var der en tur i fjor sommer , og de kom sjokka tilbaka og fortalte at han kalt mora mi ei j----hore , skubbet og dyttet på henne hele tiden uten at han fikk kjeft!

Men allikevel så sier alltid foreldrene mine : Stakkar , det er ikke så greit og være han heller , osv..

Samtidig er jeg redd for at barnevernet ville kunne ta han , og det er jo ikke alltid det beste heller?!!

Det der asså.. grrr...

Foreldre som er så "snille".."å stakkar lille gutten vår...dull, dull"

Og hva er resultatet av den der "snillheten"?! JO, en sånn ondskapsfull drittunge.

Jeg undrer meg nok en gang over hva som egentlig er drivkraften bak en slik "snillhet".

[Gjest datter og søster]

Send politiet på han. Så får han merke at hans handlinger får konsekvenser.

Virkelig bra (tragisk) eksempel på at det å skjemme bort et barn er noe av den verste form for barnemishandling som finnes.

Ja , det er tragisk at det har fått et slikt utfall.

Men tror ikke dette er noen sak politiet vil gjøre noe med da!

[Gjest datter og søster]

Dette barnet burde barnevernet tatt hånd om...

Jeg manner meg opp til å ta en telefon for å ta en prat med dem i alle fall.

[Gjest datter og søster]

Får det fortsette slik uten noen form for hjelp, havner han skikkelig på kjøret er jeg redd for.

Ville ha kontaktet barnevernet og hørt hva de kan hjelpe med. Hverken broren din, foreldrene eller dere andre har det bra slik som det har utviklet seg. Helsesøster er jo også et alternativ å henvende seg til.

Lykke til!

Sant nok , og jeg manner meg opp til å¨ringe dem !

Det med kanskje ta en prat med helsesøster først er også en ide .

For å høre hva hun sier først og fremst.

Takk for råd!

[Gjest datter og søster]

Jeg trodde han gikk på stoff da jeg leste overskrifta di..Det var litt feil bruk av uttrykk..

Får håpe det grå bra med broren din

Ja, men på en måte er han havnet på skjøret.

Hvilke 12 åringer er det som gjør og oppfører seg slik?!

Jeg synes det i alle fall er veldig ille!

[Gjest datter og søster]

Foreldrene dine har skutt skivebom hva oppdragelse anngår. Alt materiellt han har ønsket seg og pekt på, har han fått. Derfor setter han ikke pris på noen ting lenger. En resursperson bør inn og sette grener, ellers blir han en u-utholdelig drittsekk.

Enig med deg!

Min største frykt er jo at det skal gå enda lengre , når han allerede nå røyker , slår foreldrene mine og har null respekt for dem!

Redd for at han havner i dårlige miljøer .

Og hva er det en 12 åring gjør ute midt på natta ?

DET lurer jeg på!

[Gjest datter og søster]

Hvorfor annmelde han? Sørg heller for å gjøre noe med hans dominante hværdag.

Men hva kan jeg gjøre for han i hverdagen , når jeg bor i en annen by?!

[Gjest datter og søster]

Du har anledning til å melde din bekymring anonymt, men kan ikke fritas for vitneplikt hvis saken behandles i fylkesnemnda for sosiale saker

(Unntak: Offentlige myndigheter og tjenestemann kan ikke kreve anonymitet når de melder bekymring for et barn.).

Siden jeg har jobbet (og delvis gjør det enda) i barneverntjenesten, så vet jeg at anonyme meldinger bruker å være en belastning for dem det gjelder. I tillegg til at man blir meldt, så blir man gående å lure på hvem som har meldt.

Hvis man kan unngå å melde anonymt, så er det best.

Blir resultatet at man lar være, så er det selvfølgelig bedre å melde anonymt - hensynet til barnet bør være viktigst.

Hvis du har behov for informasjon vedr. barneverntjenesten, så er det bare å spørre. Skal da prøve og svare.

Tusen takk for gode råd!

Kanskje jeg burde ta en prat med helsesøster først for råd?!

[Gjest datter og søster]

Nei, det avgjør du selv.

De kommer sikkert til å spørre om du ønsker å være anonym.

Jeg syns det høres klokt ut å ringe barnevernet, ja...

De er ikke grusomme, slik media fremstiller de. De ønsker faktisk å gjøre det beste for broren din.

Ja ; i utgangspunktet er jo barnevernet der for det beste til barna!

Skal i alle fall snakke med helsesøster først for råd.

Takk for svar

[Gjest datter og søster]

Det der asså.. grrr...

Foreldre som er så "snille".."å stakkar lille gutten vår...dull, dull"

Og hva er resultatet av den der "snillheten"?! JO, en sånn ondskapsfull drittunge.

Jeg undrer meg nok en gang over hva som egentlig er drivkraften bak en slik "snillhet".

Jeg vet også at han ikke bestandig har hatt det lett , men det nytter ikke å kjøpe gutten med ting og frie tøyler for det!

"Snillheten" de bruker er vel fordi han har til tider måttet bo hos tanten når min far har vært innlagt på sykhuset alvorlig syk.Ikke så ofte da , men det har skjedd noen ganger for en uke eller to.

[Gjest datter og søster]

Barnevernet kommer ikke og TAR han. Familien og gutten kan få noen hjelpetiltak før det sporer helt av.

Støttekontakt kan man også søke kulturetaten eller barne og ungdomsetaten om i en del kommuner. Ikke alltid det er organisert under barnevernet.

Antagelig må det mer til enn en støttekontakt.

Hva med foreldrene. Trenger de mer hjelp i hjemmet slik at de kan følge opp gutten bedre? Da er riktig instans sosialkontoret.

Ja , jeg vet barnevernet bare vil ungenes beste.

Faren min har en hjemmesykepleier som kommer dit annen hver dag for stell.

De har også fått de nødvendige hjelpemidler de har rett på ; sykseng , rullestoler, etc.

[Gjest datter og søster]

Hva med å ta kontakt med psykiatrisk poliklinikk( for barn/ungdom)?

Det kan virke som at guttungen mangler det meste av grenser og hemninger og at han har problemer knyttet til utagerende og voldelig adferd.

Via barne og ungdoms psykiatrisk poliklinikk, kan dere få hjelp videre.

Noen bør lære denne gutten at det finnes noe som heter grenser og at han ikke kan ty til vold/utskjelling når han ikke får viljen sin.

Siden dette tydeligvis er et problem for hele familien, kunne det kanskje ha vært en ide' med familieterapi?

Hva med guttens foreldre, kanskje de kunne ha godt av å snakke med noen om dette også?

Innerst inne er kanskje de forferdelig maktesløse over å se at de ikke greier å sette grenser for sønnen sin?

Og barnevernet er som nevnt i andre innlegg, også et bra alternativ.

Medier blåser dessverre opp enkelte barnevernssaker til " monster saker"og gir i enkelte tilfeller et ganske annet bilde av barnevernet enn hva som er reelle fakta.

Jeg går ut i fra at du/dere ønsker råd om hva dere kan gjøre.

Jeg synes i det minste dere bør tenke alvorlig på alle de innleggene som har kommet inn.

Dette er tross alt noe som en eller annen uansett må gjøre noe med etterhvert.

Ellers er det virkelig sjanser for at han havner på det ordentlige kjøret...

Lykke til!

Med Vennlig Hilsen

Takk for flott innlegg!

Nå bor jeg i en annen by , så jeg føler at de ringer meg for å få ut frustrasjonen og beskymringene sine.

Så det med familieterapi hadde nok vært en god ide for dem alle.

Også at broren min får snakket ut om hvorfor han oppfører seg som han gjør.

Ja ; og jeg har vært redd i mange år for at det skulle utvikle seg slik og tatt det opp med foreldrene min mer enn en gang!

Tror jeg i første omgang tar kontakt med helsesøster for å få noen råd der i fra også!

[Gjest datter og søster]

Jeg tror det eneste riktige her er å kontakte barnevernet.

Dine foreldre er ressurssvake pga sykdom, og dette utnytter din bror.

Barnevernet er til for barn, for at barn skal få dekket sine grunnleggende behov, også når det gjelder en god oppdragelse og grensesetting.

Han behøver ikke nødvendigvis komme i fosterfamilie på heltid, men han har klart behov for tryggere rammer, så dine foreldre trenger råd og tips.

Si til dine foreldre at du vil hjelpe dem fordi du bryr deg om dem alle 3, og at du kontakter en barnevernspedagog for din brors skyld.

Jeg har ved flere anledninger sagt til dem at de trenger hjelp til gutten.At de ikke klarer å takle ham alene.

Men da reagerer de med "stolthet" og sier plutselig at jeg ikke skal legge meg oppi det!!

(selv om det er faren min som ringer frustrert og forteller alt selv)

Noe må i alle fall til!

Takk for svar og gode råd!

[Gjest ildg]

Men hva kan jeg gjøre for han i hverdagen , når jeg bor i en annen by?!

Ta kontakt med barnevernet - fort! Det er det vi har de til. Lykke til:-) Og god sommer, jeg tar ferie nå.

[Gjest datter og søster]

Ta kontakt med barnevernet - fort! Det er det vi har de til. Lykke til:-) Og god sommer, jeg tar ferie nå.

Takk , noe skal jeg gjøre , enten det først blir helsesøster for å få råd eller barnevernet.

God sommer!

[Gjest KappaGamma]

Jeg vet også at han ikke bestandig har hatt det lett , men det nytter ikke å kjøpe gutten med ting og frie tøyler for det!

"Snillheten" de bruker er vel fordi han har til tider måttet bo hos tanten når min far har vært innlagt på sykhuset alvorlig syk.Ikke så ofte da , men det har skjedd noen ganger for en uke eller to.

Men da må de jo veie opp med å IHVERTFALL sette grenser..som er noe av det snilleste du kan gjøre for et barn...

Hvis du snakker med politiet så kan de gjøre noe ja! De kan ta seg en prat med han og fortelle alvorlig om det han gjør, få han til å forstå alvoret i det.

[Gjest datter og søster]

Men da må de jo veie opp med å IHVERTFALL sette grenser..som er noe av det snilleste du kan gjøre for et barn...

Hvis du snakker med politiet så kan de gjøre noe ja! De kan ta seg en prat med han og fortelle alvorlig om det han gjør, få han til å forstå alvoret i det.

Dette med at han har blitt bortkjemt hat pågått siden han var en veldig liten gutt.

Så det skal nok mye arbeid til for å få "skikk" på han!

Husker da han var rundt 3 år gammel.Jeg var stolt over å ha skrapt frem penger( hadde dårlig råd på den tiden) og kjøpt en flott Porche lekebil til ham.

Han pakket den opp , kikket på den og kastet den i gulvet!

Jeg så jo at foreldrene mine ble litt flaue over oppførslen hans , men de sa bare : Jaja , han har så mange biler vet du (?!)...

Tror kanskje at han hadde dratt nytte av å også snakke med en barnepsyk. ?!!

Familieterapi alle?

Selv er jeg litt forvirret , og vet ikke hva som er det beste akkuratt nå!

Det verste er ikke at han stikker av om nettene, røyker og er uforskammet , men at han bruker vold mot sine egne foreldre!

DET sjokkerer meg