Om å velge utradisjonelt

[Gjest utradisjonell]

Nå har jeg lyst til å høre andres meninger om mitt (vårt) valg av samlivsform. Hadde en opphetet diskusjon med min familie i går, og det kunne vært fint å høre andres meninger også.

Saken er at kjæresten min og jeg har valgt å bo hver for oss. Vi bor bare noen få hus fra hverandre.

Vi har to barn som vi har delt omsorg for, vi har foreldreretten til et barn hver. Barna bor hos oss annenhver uke, men går selvfølgelig ut og inn hos den andre forelderen som de vil.

Vi er kjærester, har alltid vært det, og har aldri bodd sammen. Ingen av oss ønsket å slite forholdet i stykker ved å bo sammen og krangle om bagateller som sure sokker og dolokket.

Vi tilbringer mye tid sammen. Når barna har lagt seg kommer den andre parten over og tilbringer kvelden sammen, ofte før barna har lagt seg også. Men vi tilbringer selvfølgelig mye tid hver for oss også, mer enn det som er vanlig i et samboerforhold. Vi har ingen krav eller forpliktelser om å tilbringe tid sammen, vi er sammen når vi ønsker det.

Hvis han f.eks. skal se fotballkamp blir jeg hjemme, hvis jeg skal ha venninnebesøk blir han hjemme. Ingen irritasjoner.

Nå mener foreldrene mine og mine søsken at vi burde flytte sammen. De mener også at vi snylter staten på denne måten, fordi vi begge har status som aleneforeldre.

VI mener at vi ikke snylter så lenge vi er innenfor regelverket. Vår form for samliv har vi valgt utfra hva vi ønsker, ikke hva som er økonomisk gunstig.

Vi tror også at gløden i vårt forhold fortsatt holder etter 10 år, 8 år med barn, fordi vi har valgt å gjøre det på denne måten.

I helgene pynter vi oss gjerne for hverandre, den som har barna inviterer til en god middag på kveldstid, og vi koser oss virkelig sammen med god mat og vin.

Barna synes ikke å ønske noe annet, de trives med å ha to hjem å forholde seg til. Siden vi bor så nært hverandre er det ikke noe praktiske problemer med gjenglemte ting osv.

Vi har ikke noe felles økonomisk, vi har hver vår bil, hvert vårt hus, og vi forsørger hvert vårt barn.

Vi gjør mye sammen, men også mye hver for oss. Vi vet begge når vi har barna og kan planlegge fritid, arbeidstid, karriere etter dette. Jeg synes ikke noe av oss "ofrer" noe ved denne formen for samliv. I ferier reiser vi sammen med barna i to uker, og har en uke hver alene, hvor vi er fri til å gjøre hva vi vil.

Ingen av oss kan tenke oss å bo sammen og dele absolutt alle døgnets tider, men foreldrene mine mener altså at det er på høy tid at vi gifter oss og blir mer tradisjonelle.

Høres dette helt vilt ut eller? Hvorfor har f.eks. dere valgt tradisjonelt med samboerskap eller ekteskap, og mener dere at gløden kan holde i så lang tid selv om man kanskje "sliter" på hverandre hver eneste dag?

[Gjest umoral]

Uavhengig av hva som er bra for dere og barna osv; ja, dere "snyter" staten for penger.

Dere mottar penger som dere ikke skulle hatt ifølge lovens _intensjon_, det er det som er viktig.

(Grete Knudsen har heller ikke gjort noe ulovlig ved å motta trygd og sette millionene firmaet hennes tjente på bok så lenge, men alle er enige at hun har snytt staten for penger det ikke var meningen hun skulle hatt).

Moral, er stikkordet.

[Gjest sura]

dere koster oss andre masse penger

[Gjest Serenio]

Det med pengene er EN side av saken, samlivsformen en helt annen side. Det med pengene får noen andre mene noe om, jeg vet ikke. Ellers syns jeg personlig at det høres veldig merkelig ut å leve sånn, men hvis det er det dere vil, så burde folk la være å kommentere det. Jeg kunne ikke ha levd slik, jeg ville hatt kjæresten min hos meg hele tiden, slik at vi kunne delt alle livets sider.

[nhd]

Jeg tror bare dere er tidlig ute.

Tiden viser at de fleste ekteskap og samboerskap ryker (i takt med likestillingen?).

Kanskje særbo er det som skal til for å holde gløden, begjæret og kjærligheten ved like over lang tid uforurenset av sure sokker og og felles døgnrytme?

Dere virker modne og selvstendige.

[Sør]

Uavhengig av hva som er bra for dere og barna osv; ja, dere "snyter" staten for penger.

Dere mottar penger som dere ikke skulle hatt ifølge lovens _intensjon_, det er det som er viktig.

(Grete Knudsen har heller ikke gjort noe ulovlig ved å motta trygd og sette millionene firmaet hennes tjente på bok så lenge, men alle er enige at hun har snytt staten for penger det ikke var meningen hun skulle hatt).

Moral, er stikkordet.

Tull. Det er nok av folk som jukser, om man ikke skal dømme folk som ikke gjør det.

Når man har to økonomier, så har man vitterlig større omkostninger.

Ingen plikter å flytte sammen for å spare staten for utgifter.

Derimot plikter man å oppgi korrekt informasjon - og det er det mange som ikke gjør.

Med vennlig hilsen

[Sør]

dere koster oss andre masse penger

Tull.

Det er som å argumentere for at gamle enslige burde bli kjærester og flytte sammen, fordi dobbeltrom på sykehjem er billigere enn enkeltrom.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei,

Hvorvidt et slikt forhold fungerer er åpenbart individuelt.

Det som derimot er klart er at dere har alle rettigheter (både moralsk, juridisk, osv) til å fortsette å leve deres liv akkurat slik dere gjør.

Ikke la noen (verken familie eller stat) fortelle dere at dere må "gifte dere og flytte sammen". Det er en uting at "alle skal være like".

Alt godt!

Med vennlig hilsen

[Vanedis]

Hver sine valg. Dere velger det som passer for dere.

Vedr. "VI mener at vi ikke snylter så lenge vi er innenfor regelverket. Vår form for samliv har vi valgt utfra hva vi ønsker, ikke hva som er økonomisk gunstig.".

Legg fram saken ovenfor trygdekontoret, og hør hva de sier. Hvis dere har rett, så kan dere si det til foreldre og søsken at dere har sjekket det.

[Gjest ikke sign]

Høres litt utradisjonelt ut, ja... Har ikke hørt om noen som bor sånn. Jeg liker å bo sammen med mannen min. Jeg irriterer meg over at jeg alltid må rydde alt, men jeg ville ikke at han bodde et annet sted! Dere må bo som dere vil, men ville det ikke vært best for økonomien om dere bare hadde ett hus? Sover dere sammen om nettene?? Det er jo godt vi er ulike, men synes ikke man skal "lure" til seg penger man ikke har krav på egentlig.

[Gjest utradisjonelt]

Hver sine valg. Dere velger det som passer for dere.

Vedr. "VI mener at vi ikke snylter så lenge vi er innenfor regelverket. Vår form for samliv har vi valgt utfra hva vi ønsker, ikke hva som er økonomisk gunstig.".

Legg fram saken ovenfor trygdekontoret, og hør hva de sier. Hvis dere har rett, så kan dere si det til foreldre og søsken at dere har sjekket det.

Dette har vi sjekket ja, og siden ingen av oss forsørger den andre og vi har separat økonomi er vi innenfor regleverket.

[Gjest utradisjonell]

Uavhengig av hva som er bra for dere og barna osv; ja, dere "snyter" staten for penger.

Dere mottar penger som dere ikke skulle hatt ifølge lovens _intensjon_, det er det som er viktig.

(Grete Knudsen har heller ikke gjort noe ulovlig ved å motta trygd og sette millionene firmaet hennes tjente på bok så lenge, men alle er enige at hun har snytt staten for penger det ikke var meningen hun skulle hatt).

Moral, er stikkordet.

Synes det blir feil å blande inn moral her. Vi har ikke brutt en eneste lov og vi har ikke trikset til oss noe som ikke er vårt.

Reglene er slik at vårt valg utløser en del penger som samboende ikke har. Økonomisk ville det helt sikkert vært mest gunstig med felles bosted og økonomi, men vi ønsker ikke å leve på den måten. Vi ønsker at våre barn skal vokse opp med foreldre som er glad i hverandre og som har en god tone seg imellom. Så vidt jeg kan se rundt meg er det mye munnhuggeri og slitasje på par som tilbringer nesten hele døgnet sammen. Det krangles om små bagateller som forsurer hverdagen.

Slik vi lever nå har vi begge dyp resepkt for hverandre, har han en dårlig dag sier han ifra og jeg kan trekke meg tilbake, det samme gjelder om jeg har en dårlig dag.

Det virker sikkert feigt på dere som har valgt både gode og onde dager, men vi kunne ikke blitt lykkelig med et annet valg.

Vi er voksne, reflekterte, gjør nytte for oss i samfunnet, betaler vår skatt osv.

Jeg mener at vi ikke snylter på staten. Det er mange som får penger de egentlig ikke har behov for, f.eks. de med millioninntekter som likevel får både barnetrygd og kontantstøtte. De er da ikke snyltere av den grunn, de følger et regelverk som gjelder for alle.

Ville du sagt nei takk til penger du har rett til etter loven?

Mener du virkelig at vi skal flytte sammen for å spare staten for penger?

Eller skal vi lyge og si at vi bor sammen likevel?

Vi har valgt en livsform som vi ville valgt uansett om vi fikk ekstra penger av det eller ikke.

[Gjest utradisjonell]

Høres litt utradisjonelt ut, ja... Har ikke hørt om noen som bor sånn. Jeg liker å bo sammen med mannen min. Jeg irriterer meg over at jeg alltid må rydde alt, men jeg ville ikke at han bodde et annet sted! Dere må bo som dere vil, men ville det ikke vært best for økonomien om dere bare hadde ett hus? Sover dere sammen om nettene?? Det er jo godt vi er ulike, men synes ikke man skal "lure" til seg penger man ikke har krav på egentlig.

Det er klart det ville vært mest gunstig for økonomien å ha bare en bolig, men vi prioriterer ikke økonomien her.

Det er sjelden vi sover over hos hverandre, det måtte være hvis barna var syk og det ble mye nattevåk og styr. Men sex har vi i massevis! Det å kurtisere hverandre har vi ennå ikke sluttet med, tror kanskje det ville blitt litt annerledes hvis vi skulle sove i samme seng hver natt.

[soleil]

Jeg syns det hørtes fint ut.

Hadde jeg hatt råd til det hadde jeg heller ikke bodd sammen med kjæresten.

Tror man kan holde forelskelsen ved like lengre og at man ikke krangler så mye da. Man føler seg sikkert friere også?

Økonomisk sett er nok en slik løsning dårlig for de fleste.

Ikke bry dere om hva andre mener. Kanskje er de misunnelige?

Pass opp: Kanskje sladrer de til Trygdekontoret? Hva med å ta en anonym telefon til et annet trygdekontor så vet dere om dere har reglene på deres side?

[snilen]

Det med pengene har ingenting å si her. Dere taper jo en masse penger på å ha dobbelt opp med mat i kjøleskapet, dobbelt opp med vaskemiddel og dobbelt opp med møbler, hvitevarer... to hus å rengjøre, male, klippe gress, skifte lyspærer... nei, her sparer dere ikke akkurat penger...

å være barn i en familie der foreldrene elsker hverandre men bor i hvert sitt hus høres merkelig ut. Jeg ville blitt forvirret av dette som barn. Lurer på hva slags forhold de vil få når de blir eldre, og lærer seg at om det er problemer hjemme hos mor, så kan man bare flykte til far. Og om far krangler med mor, så kan han bare sove hos seg selv den natten...

Jeg har akkurat flyttet sammen med kjæresten. Så vi kan sove i samme seng hver natt, og spise frokost sammen, og lese på sengen sammen, og lage mat sammen, og vaske og rydde sammen, og se TV sammen. Deilig å være i samme leilighet, selv om vi gjør ulike ting... lei av å ha dobbelt sett med toalettsaker hos ham, og hele tiden avtale ditt sted eller mitt....

deres valg såklart, men jeg lurer på hva dette gjør med barna...

[Åsemor]

Jeg syns det hørtes skikkelig tøft ut! All ære til dere. Kjenner mange kjærester som har vært sammen i veldig mange år og aldri har planer om å flytte sammen, men det er oftest skilte voksne folk på 40-50 år.

Personlig kunne det nok ikke fungert, har vært sammen med kjæresten min i endel år nå, og drømmer om den dagen vi kan flytte sammen. Å våkne sammen hver dag, spise frokost sammen, sove sammen, at den andre er der stort sett. Men vi har også en forståelse for at vi trenger kontakt med andre mennesker, og kommer nok til å fortsette som nå med 2-3 kvelder i uka vi ikke er sammen med hverandre, men med venner.

Jeg tror dere har tatt et godt valg. Noe som fungerer for dere. Og jeg vil ikke si dere snyter staten for penger, dere ville jo hatt bedre råd om dere bodde sammen, så hvis målet var å få mest penger...?

Sett foten ned for venner og familie og si at dere faktisk ikke ønsker å bo sammen, og at de ikke har noe med det å gjøre. De kan vel heller gifte seg selv hvis de absolutt har lyst på et bryllup...

Tror dere unngår endel problemer ved å bo hver for dere, og som du også sier, beholde gnisten og det gode i forholdet i mange år framover. Men det ville ikke fungert for alle, jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg bare har lyst til å flytte sammen med kjæresten min, og tror ikke jeg kunne fortsatt på kjæreste-stadiet veldig mye lenger.

Lykke til!

[nick]

Eureka! Dere har ikke sure sokker eller dolokk når dere bor separat? Fantastisk! Eller går dere til deres eget hjem for å gå på toalettet? Har sex på stua for å unngå å se skittentøyet?

Dette høres rimelig egoistisk ut. Sikkert veldig behagelig for dere, men det er faktisk ungene som skal løpe frem og tilbake. Som skal svare på alle spørsmålene fra kompisene.

"Når barna har lagt seg kommer den andre parten over og tilbringer kvelden sammen, ofte før barna har lagt seg også." Hva mener du? Ligger et barn og sover alene, mens mor/far er over hos den andre?

Økonomien. Dere har sikkert "rett" til å motta stønad, men det er ingen plikt å ta i mot pengene.

[snilen]

Det er klart det ville vært mest gunstig for økonomien å ha bare en bolig, men vi prioriterer ikke økonomien her.

Det er sjelden vi sover over hos hverandre, det måtte være hvis barna var syk og det ble mye nattevåk og styr. Men sex har vi i massevis! Det å kurtisere hverandre har vi ennå ikke sluttet med, tror kanskje det ville blitt litt annerledes hvis vi skulle sove i samme seng hver natt.

å sove i samme seng uten å ha sex er noe av det beste med forholdet synes jeg. ha en armkrok å sovne til, en rygg å lene seg mot og klynge seg rundt når jeg våkner og har mareritt, en arm rundt meg for å trøste om jeg har vondt i magen... en kjæreste som leser høyt på sengekanten om jeg er syk.

håper jeg aldri aldri ender opp i et av de forholdene der paret sover i hvert sitt rom, pga snorking eller annet tull...

og litt diskusjoner om dolokk og oppvask bør da et forhold tåle, behøver ikke bli krangel fordet.

[Gjest kaptein voms fraskilte]

Jeg blir nesten misunnelig - dere har funnet en veldig god løsning! Jeg er enslig mor til to barn - men skulle jeg noen gang finne en mann igjen - skal vi ikke bo sammen men ha hvert vårt, det er i alle fall sikkert!

Dere snylter ikke - men bruker systemet på en fornuftig måte. Fortsett med det og ikke la dere presse til noe annet!

[snilen]

Jeg syns det hørtes skikkelig tøft ut! All ære til dere. Kjenner mange kjærester som har vært sammen i veldig mange år og aldri har planer om å flytte sammen, men det er oftest skilte voksne folk på 40-50 år.

Personlig kunne det nok ikke fungert, har vært sammen med kjæresten min i endel år nå, og drømmer om den dagen vi kan flytte sammen. Å våkne sammen hver dag, spise frokost sammen, sove sammen, at den andre er der stort sett. Men vi har også en forståelse for at vi trenger kontakt med andre mennesker, og kommer nok til å fortsette som nå med 2-3 kvelder i uka vi ikke er sammen med hverandre, men med venner.

Jeg tror dere har tatt et godt valg. Noe som fungerer for dere. Og jeg vil ikke si dere snyter staten for penger, dere ville jo hatt bedre råd om dere bodde sammen, så hvis målet var å få mest penger...?

Sett foten ned for venner og familie og si at dere faktisk ikke ønsker å bo sammen, og at de ikke har noe med det å gjøre. De kan vel heller gifte seg selv hvis de absolutt har lyst på et bryllup...

Tror dere unngår endel problemer ved å bo hver for dere, og som du også sier, beholde gnisten og det gode i forholdet i mange år framover. Men det ville ikke fungert for alle, jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg bare har lyst til å flytte sammen med kjæresten min, og tror ikke jeg kunne fortsatt på kjæreste-stadiet veldig mye lenger.

Lykke til!

hihi, jeg har akkurat gjort det! veldig spent! funket bra i to uker nå! men nå er han en uke hjemme på ferie mens jeg jobber... gleder meg til han kommer tilbake! eneste jeg gruer for er kranglingen jeg har hørt kommer, vi har nesten aldri kranglet vi, på tre år, bare småtrettet litt... kan jo være vi er av typen som ikke krangler, men jeg har hørt det ikke er til å unngå...