mat..

[Gjest dinah]

Kan du love meg at jeg ikke går opp i vekt hvis jeg spiser så mye som 1200 kalorier om dagen?

Jeg har spiseforstyrrelser, men prøver likevel å spise..

Takk for svar..

[soleil]

Du kan antagelig spise mye mer og likevel ikke gå opp i vekt.

Det kommer blant annet an på hvor høy du er, hvor mye du veier og hvor stor aktivitet du har.

http://www.iks. no (--- Om du vil kontakte likesinnede.

[Gjest dinah]

Du kan antagelig spise mye mer og likevel ikke gå opp i vekt.

Det kommer blant annet an på hvor høy du er, hvor mye du veier og hvor stor aktivitet du har.

http://www.iks. no (--- Om du vil kontakte likesinnede.

Takk for svar.. jeg er medlem av iks og går også til psykolog, men jeg syns ikke det er så lett å snakke om mat til han..Jeg er 161 og veier 40 kilo..spiser vel ca 800-1000 kalorier i dag, men er så lei av å være slapp og sliten..tror du jeg kan spise litt mer?

Dumt spørsmål, jeg vet..frykten er så stor..

[soleil]

Takk for svar.. jeg er medlem av iks og går også til psykolog, men jeg syns ikke det er så lett å snakke om mat til han..Jeg er 161 og veier 40 kilo..spiser vel ca 800-1000 kalorier i dag, men er så lei av å være slapp og sliten..tror du jeg kan spise litt mer?

Dumt spørsmål, jeg vet..frykten er så stor..

Kan du spørre psykologen om å få henvisning til ernæringsfysiolog?

Vet at mange med spiseforstyrrelser kan få god hjelp av det. Viktig at det er en ernæringsfysiolog som ikke er moraliserende og som skjønner seg på problematikken.

Du kan trygt spise 1500 kcal om dagen uten å gå opp i vekt. Om ikke mer.

[Gjest dinah]

Kan du spørre psykologen om å få henvisning til ernæringsfysiolog?

Vet at mange med spiseforstyrrelser kan få god hjelp av det. Viktig at det er en ernæringsfysiolog som ikke er moraliserende og som skjønner seg på problematikken.

Du kan trygt spise 1500 kcal om dagen uten å gå opp i vekt. Om ikke mer.

Takk..jeg skal spørre psykologen om det..

Men i dag tenkte jeg å spise en skål dream is i tillegg til det jeg pleier..håper jeg greier det..

[Gjest minnien]

Been there, done that. Vet VELDIG godt hvordan du har det!

Spør deg selv om hva du vil, og hvorfor. Vil du være tynn? Hvorfor? Det er absolutt ikke noe pent. Ingen vil synes du er penere om du blir enda tynnere. Tror nok du vet det, innerst inne. Så hvorfor? Du er slapp, sliten, trøtt, svak og tiltaksløs. Er det slik du vil leve fremover, så må du for all del bare fortsette. Fortsette til du blir innlagt på sykehus, tvangsforet, sykepleiere som fotfølger deg og sitte å tenke på alt du ville gjort hvis du var frisk. Been there, done that...

Du vil ikke dette, det skjønner jeg også. Det er ikke kroppen det handler om egentlig, det er inni hodet ditt det vesentlige foregår. Det er ikke du som bestemmer det, er det vel? Det er noe inni deg du ikke har kontroll over, og som er mye sterkere enn deg, ikke sant?

Prøv å se for deg spiseforstyrrelsen som et ondt vesen. Når du tenker at du blir feit hvis du spiser, må du tenke at det er det vonde vesenet som sier det for å plage deg. Hver gang du gir etter for de tankene spiseforstyrrelsen gir deg, blir det ekle vesenet større. Hver gang du gjør det motsatte av det "det" forteller deg, blir "det" mindre og svakere.

Du vil få mer og mer kontroll over deg selv, og det blir du som styrer spiseforstyrrelsen, og ikke den deg.

Om du legger på deg av 1200 kcal eller ikke, er umulig for meg å si, men jeg tviler meget sterkt på det. Jeg måtte hive innpå over 3000 kcal hver dag før kiloene kom sakte men sikkert på. Spiseforstyrrelsen og tankene mine sa jeg kom til å bli feit og stygg, og at det jeg la på meg kom til å bli fett og ikke muskler. Den tok feil. Jeg la på meg over 20 kilo, og er fremdeles slank som bare det i dag. Veide også 40 kg, som deg, og ikke særlig mye høyere. Spiste mer enn mamma og pappa til sammen en stund, presset innpå for å ødelegge spiseforstyrrelsen, selv om jeg synes det var helt forferdelig å spise så mye. Gråt mens jeg spiste. Hvordan jeg greide det? Fordi livet med en spiseforstyrrelse ikke er verdt å leve, og fordi jeg ikke ville dø. Derfor.

Nå er det 1 år siden.

Frisk. Full av energi. Mange venner. Ingen rare blikk. Ingen som overvåker meg. God i fotball. Spiser uten at jeg tenker hvor mange kalorier det er i det. Spiser til magen sier at det er nok, ikke når hodet sier det er nok. Mange som ser opp til meg fordi jeg klarte å bli frisk av en sånn vanskelig sykdom. Masse positiv oppmerksomhet. Nå lever jeg endelig.

Du klarer det du også. Det vet jeg at du gjør. Du må bare regne med at det blir vanskelig. Du må bare tvinge deg selv. TVINGE DEG SELV. Ingen vei utenom.

Lykke til