Gå til innhold

Her sitter jeg da....


hyl1365380564
 Del

Anbefalte innlegg

hyl1365380564

Har ikke visst at det var et forum som dette, og er så glad for å endelig ha funnet et sted hvor jeg kan "lesse av" meg litt. Et sted hvor jeg blir forstått?!...hvertfall litt;)

Kjenner meg så igjen i masse av det jeg har lest. Utrolig hvor flinke mange av dere er til å sette ord på følelsene!

Sitter her med en jaget følelse i kroppen. Takler ingen ting. Hadde det så bra,for ikke så altfor lenge siden,og nå...

Er livredd og forbannet,vet ikke hvorfor..ting er som det pleier,barna styrer og mannen jobber og kommer hjem som før.

Tar ikke tlf når noen av mine nærmeste ringer. Jeg bare vet hva de maser om.."har du det bra?"hvordan føler du deg akkuratt nå?"

"Er det bra mellom deg og mannen?"..osv....

Blir sprø!...kjenner det bobler i meg,har lyst å fyke gjennom tlfrøret. Vet at de mener alt godt,men jeg takler det bare ikke!...Alle vet vel at det er noe som er i ferd med å skje,merkelig hvor lite respons jeg får når jeg er alngt nede...og med en gang jeg går over i en "aktiv" fase,skal alle mase!

Problemet er at jeg ikke har svar på spm de stiller,jeg vet ikke hva som gjør at jeg er som jeg er,og jeg vet ikke hva de kan gjøre.

Trenger hjelp...og må nok bite i det sure eple,og ta kontakt med psykologen min igjen.Men takler jeg det?...Vil ikke snakke mer...vil ikke at hun skal få frem den uhyggefølelsen som ligger i meg.

Nå fortiden løper jeg,løper fra alt..."ikke snakk til meg!" er det eneste jeg har lyst å rope!

Mannen vet ikke hva han skal gjøre,han spør og jeg blir SÅ sint. ber han være så snill å la være å mase,men han fortsetter.Han skal kose,HAN trenger kos og nærhet. JEG blir dårlig bare han er borti meg....men hadde ikke hatt problemer om andre menn var borti meg.Forstår ikke noe??! Dette er mannen jeg elsker..og det er han jeg vil ha lengst på avstand. Spør meg selv gjenntatte ganger om jeg kanskje ikke elsker ham,om jeg ikke er i stand til å elske noen. Vil bli elsket,men samtidig ikke...vil ikke at noen skal være glad i meg,de holder meg igjen!

Han sitter hjelpesløs og ser jeg flyr ut av døren,kommer tilbake 2-3 timer seinere...etter å ha gått på tur med full musikk i øra. Da får jeg fred. Jeg kobler ut.

Er så flørtende at det er ekkelt...har ikke kontroll...vil ha alle ,men samtidig ingen?

Høres sikkert helt snål ut nå. Og jeg er nok det også!

Måtte bare få det ut....

Dette er panikkfasen i dagen min...det nærmer seg natta..og det eneste jeg vil er ut og løpe.

Takk til dere som orket å lese!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...