Stort sett går det greit å være skilsmissebarn....

[Gjest Tanker fra et skilsmissebarn]

...men når foreldrene en gang innimellom tar opp ting fra langt tilbake i tid, som var mellom dem og bare dem, men nevner det for barna - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når foreldrene skryter av hvem som er snillest mot sine barn, mens barna hører det - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når begge foreldrene vil ha deg der i ferier, julaften og andre høytider - da er det vondt åvære skilsmissebarn.

...men når besteforeldre har noe vondt å si om din mor eller far - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når de gifter seg/blir samboer på ny - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når foreldrene "later som" overfor barna at det er helt greit mellom dem, mens det i bunn og grunn ikke er det - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når foreldrene ønsker å ta deg med på ferie samtidig, og du må velge - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når den ene av foreldrene flytter langt vekk, og du står der litt motløs midt i mellom - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når foreldrene ikke klarer snakke sammen, eller bruker deg som mellommann - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når foreldrene i bunn og grunn er glade i hverandre og vet at de begge gjorde feil, men nekter tilgi og gi slipp på bitterheten - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når håpet du bærer om å en dag se dem sammen igjen stadig vekk brister fordi de oppfører seg stadig vekk like stolte - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når man blir påmint smerten rundt deres skilsmisse - da er det vondt å være skilsmissebarn.

...men når man ser smerten de har påført hverandre, og hvilken tid det tar for å komme seg videre - da er det vondt å være skilmissebarn.

...men når man tror at foreldrenes skilsmisse er bearbeidet og du nå står på egne ben og har det godt, men plutselig får revet opp sårene over en splittet familie - da er det vondt å være skilsmissebarn.

Men stort sett .....stort sett ...går det greit. I dag.

[Gjest Også skilsmissebarn]

IKKE du som har skrevet dette opprinnelig. Og tror du skilsmissebarn har det så ille? Jeg er selv det, men når jeg tenker på 8-åringene i Afrika som er foreldreløse, og som dermed må ta seg av småsøsknene sine på egenhånd, må jeg si at jeg føler meg veldig, veldig heldig.

[Gjest seeeeeeee?]

Når foreldrene tar opp og krangler om ting som angår dem.... og bare dem... da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når foreldrene krangler om oppdragelsen, da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når foreldrene krangler om hvem sine foreldre de skal ferie jul hos og feriere hos, da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når din bestemor sier noe vondt om din mor eller far - da er det vondt å være barn i kjernefamlien.

Når en av foreldrene har vært utro og de krangler og truer med skilsmisse - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når foreldrene "later som" overfor barna at det er helt greit mellom dem, mens det i bunn og grunn ikke er det - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når foreldrene ikke blir enig om hvor ferien skal tilbringes, og din mening blir avgjørende, du må velge, da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når hele ferien går i dass fordi foreldrene dine krangler hele tiden, da er det vondt å være barn i kjernefamlien.

...men når foreldrene ikke klarer snakke sammen, eller bruker deg som mellommann - da er det vondt å være barn i kjernefamlien.

...men når foreldrene i bunn og grunn er glade i hverandre og vet at de begge gjorde feil, men nekter tilgi og gi slipp på bitterheten - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når håpet du bærer om å en dag oppleve en dag uten krangel og bråk brister, da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når man blir påmint smerten rundt deres ekteskap - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når man ser smerten de påfører hverandre, og hvilken tid det tar for å komme seg videre - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når man tror at barndommen er bearbeidet og du nå står på egne ben og har det godt, men plutselig får revet opp sårene i en famliesammenkomst - da er det vondt å være barn i en kjernefamlie.

Men stort sett .....stort sett ...går det greit. I dag

[Gjest terapeuten]

Når foreldrene tar opp og krangler om ting som angår dem.... og bare dem... da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når foreldrene krangler om oppdragelsen, da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når foreldrene krangler om hvem sine foreldre de skal ferie jul hos og feriere hos, da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når din bestemor sier noe vondt om din mor eller far - da er det vondt å være barn i kjernefamlien.

Når en av foreldrene har vært utro og de krangler og truer med skilsmisse - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når foreldrene "later som" overfor barna at det er helt greit mellom dem, mens det i bunn og grunn ikke er det - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når foreldrene ikke blir enig om hvor ferien skal tilbringes, og din mening blir avgjørende, du må velge, da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

Når hele ferien går i dass fordi foreldrene dine krangler hele tiden, da er det vondt å være barn i kjernefamlien.

...men når foreldrene ikke klarer snakke sammen, eller bruker deg som mellommann - da er det vondt å være barn i kjernefamlien.

...men når foreldrene i bunn og grunn er glade i hverandre og vet at de begge gjorde feil, men nekter tilgi og gi slipp på bitterheten - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når håpet du bærer om å en dag oppleve en dag uten krangel og bråk brister, da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når man blir påmint smerten rundt deres ekteskap - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når man ser smerten de påfører hverandre, og hvilken tid det tar for å komme seg videre - da er det vondt å være barn i kjernefamilien.

...men når man tror at barndommen er bearbeidet og du nå står på egne ben og har det godt, men plutselig får revet opp sårene i en famliesammenkomst - da er det vondt å være barn i en kjernefamlie.

Men stort sett .....stort sett ...går det greit. I dag

Det du beskriver er IKKE slik de aller fleste i en midt-på-treet-lykkelig kjernefamilie har det. Det du beskriver er en ulykkelig kjernefamilie, og kanskje skilsmisse hadde vært en løsning hvis det er slik dere har det?

Å sammenligne et skilsmissebarns sår over en ulykkelig og splittet familie med en kjernefamilie som er lykkelig - det blir helt på trynet. Å sammenligne et skilsmissebarns sår over en ulykkelig og splittet familie med en kjernefamilie som er Ulykkelig, ja, DA forstår jeg sammenligningen din. Og det er den sistnevnte kjernefamilien du beskriver - vær klar over det!

[Gjest seeeeee?]

Det du beskriver er IKKE slik de aller fleste i en midt-på-treet-lykkelig kjernefamilie har det. Det du beskriver er en ulykkelig kjernefamilie, og kanskje skilsmisse hadde vært en løsning hvis det er slik dere har det?

Å sammenligne et skilsmissebarns sår over en ulykkelig og splittet familie med en kjernefamilie som er lykkelig - det blir helt på trynet. Å sammenligne et skilsmissebarns sår over en ulykkelig og splittet familie med en kjernefamilie som er Ulykkelig, ja, DA forstår jeg sammenligningen din. Og det er den sistnevnte kjernefamilien du beskriver - vær klar over det!

Selvsagt, men nå har jeg beskrevet hvordan det er å vokse opp med foreldre som holder sammen "for barnas skyld".

Valget mellom dette og det å vokse opp som skilsmissebarn synes jeg er enkelt.

Synes det er feil å generalisere på den måten og gi forståelse for at alle skilsmissebarn er ulykkelige barn. Skilsmissebarn behøver ikke være ofre hvis de ikke selv gjør seg til det. Vi har alle våre traumer vi drar med oss, skilsmissebarn er ikke i noen særstilling i så måte.

[Gjest Et annet skilsmissebarn]

IKKE du som har skrevet dette opprinnelig. Og tror du skilsmissebarn har det så ille? Jeg er selv det, men når jeg tenker på 8-åringene i Afrika som er foreldreløse, og som dermed må ta seg av småsøsknene sine på egenhånd, må jeg si at jeg føler meg veldig, veldig heldig.

Kanskje du virkelig har vært heldig, ja. Tenk på det. Ikke alle skilsmissebarn er så ulykkelige som mange barn i Afrika, men fryktelig mange skilsmissebarn lider under hvordan sine foreldre oppfører seg.

Så bra at du IKKE gjør det, da! Fint for deg, men la andre få lov til å sørge og ikke se ned på dem av den grunn.

Og ja, jeg tror og vet mange skilsmissebarn har det slik. Men svært få rundt oss tåler å høre sannheten.

Godt du har et fint liv og alt det der :-) Ikke alle av oss har det.

[Gjest terapeuten]

Selvsagt, men nå har jeg beskrevet hvordan det er å vokse opp med foreldre som holder sammen "for barnas skyld".

Valget mellom dette og det å vokse opp som skilsmissebarn synes jeg er enkelt.

Synes det er feil å generalisere på den måten og gi forståelse for at alle skilsmissebarn er ulykkelige barn. Skilsmissebarn behøver ikke være ofre hvis de ikke selv gjør seg til det. Vi har alle våre traumer vi drar med oss, skilsmissebarn er ikke i noen særstilling i så måte.

Beklager men jeg klarer ikke helt være enig med deg. Du sier følgende:

"Skilsmissebarn behøver ikke være ofre hvis de ikke selv gjør seg til det." Det har da aldri vært skilsmissebarnene som selv gjør seg til ofre? Det er foreldrene som gjør barna til ofre for en skilsmisse. Men når det er sagt, så er det opp til disse barna om de ønsker å tviholde på sorgen og det å være "offer" videre i livet. Gjør de det, ja, da vil de nok slite litt. Men enkelte barn blir ofre pga sine foreldre, og ikke fordi de ønsker det selv.

Og ja, du har rett: Ikke alle skilsmissebarn er ulykkelige.Det ser vi jo helt utifra en del svar i denne tråden. Men aksepter at kanskje halvparten av alle skilsmissebarn lider pga dette. Og ja, vi har alle våre traumer. Skilmissebarn har også traumer fra en brutt familie, og får også flere traumer opp igjennom - som oss andre.

Som du kanskje forstår støtter jeg og hjelper barn som lider under foreldrenes tøffe skilsmisser og mange av dem lider faktisk for det i mange, mange år etter selve skilsmissen - som denne jenta/gutten som har skrevet hovedinnlegget her.

Mvh