Så lå vi der på benken...

[Gjest i terapi]

Jeg har slitt litt med angst og depresjoner noen år, og

tok i vår kontakt med en psykiater.

Hun er veldig koselig, men

jeg skjønner ikke helt hvilken

terapi hun bedriver...

Jeg går der to ganger i uken, og det eneste jeg gjør er å ligge på en benk og snakke, snakke, snakke.

Hun sier ikke et ord, og når jeg blir stille, sier hun heller ingenting.

Jeg har flere ganger sagt at jeg skulle ønske hun kom med

innspill, men det nekter hun å gjøre. jeg kommer av og til med direkte spørsmål, men hun svarer alltid bort i tåken, jeg får aldri noe svar.

Nå har jeg gått der noe måneder, og jeg begynner å bli drittlei hele opplegget.

Føler jeg ikke kommer videre.

Ligger der og snakker om de samme tingene, men jeg føler ingenting. Får aldri tilbakemeldinger på noe som helst, kun "ja, jeg skjønner at det har vært tøft for deg".. osv. BLA BLA.

Hun tar opp alt jeg sier på bånd.

Sukk.... innspill, noen?

[soleil]

Høres kanskje ut som en form for psykoanalyse.. Hvis det ikke funker for deg så si ifra om det. Hvis den terapeuten ikke vil bruke andre metoder så bytt behandler.

[Gjest Windsong]

Høres kanskje ut som en form for psykoanalyse.. Hvis det ikke funker for deg så si ifra om det. Hvis den terapeuten ikke vil bruke andre metoder så bytt behandler.

Bytt behandler. Slik "terapi" tilhører fortiden.

[PieLill]

Høres ikke ut som mitt førstevalg av hverken terapi eller terapeut. Minner mest om en amerikansk C-film. Man kan jo like godt bable i vei til bikja eller kaktusen. Hva med å ta med teppe og pute og legge deg til å sove? Tror du da terapeuten ville våknet?

TULLER!

Men jeg tror jeg ville skaffet meg en annen terapeut, med velfunderte spørsmål og innspill og uten båndopptaker.

Nå har du prøvd deg litt som pasient og vet kanskje litt mer hva du vil og ikke vil. Det er lov å shoppe etter behandler med bestemte ønsker og kriterier på bestillingslisten.

Kan fastlegen din hjelpe deg å finne et mer fornuftig opplegg.

Klem

[frosken]

Du beskriver en psykoanalytisk orientert terapiform. Denne typen terapi kan gi deg en unik mulighet til å bli bedre kjent med "grunnfjellet" i deg selv - men det er en slitsom terapiform som vel sjelden gir raske resultater.

Grunnen til at terapeuten i så liten grad styrer timene, er at du selv skal kjenne etter hva som rører seg i deg og selv ta ansvar for å bringe alle tanker og følelser som måtte dukke opp inn i terapien. Å ligge under terapitimen fremmer den "frie flyt" av tanker og det at du vel ikke ser terapeuten ordentlig når du ligger, gjør at du blir enda mer overlatt til deg selv og dine tanker og følelser.

Det at hun tar alt du sier opp på lydbånd, kan kanskje tyde på at hun er under videreutdannelse/veiledning.

Det er ikke så mange som over tid får gå flere ganger i uken i terapi - så på en måte kan du se på deg selv som priviligert. Terapeuter som jobber ut fra denne terapiretningen er ofte villige til å gi pasientene mye tid slik at det genuine i pasientens personlighet får spille seg ut.

Kanskje er ikke dette en terapiform som passer for deg - og i såfall må du ta det opp med terapeuten din på en direkte måte. Kanskje ønsker du heller ikke å ligge i timene, og i såfall bør hun være fleksibel nok til å være villig til å prøve et annet opplegg.

Marie Cardinal har skrevet en bok som heter "Gjennom ordene" (begynner å bli noen år gammel nå...) og som beskriver en psykoanalytisk behandlingsprosess.

[snufseguri]

Hvis du ikke trives med denne formen for terapi, så synes jeg at du virkelig bør bytte behandler. Det hadde i hvert fall jeg gjort.

Jeg for min del hadde nektet å ligge på en benk så lenge og bare snakke med meg selv. Snakke med meg selv kan jeg gjøre hjemme...