thinkerbell!

[Gjest fnugg]

Hei!

Hvordan har du hatt det i dag?

goklem

[Gjest webmaster]

Fint om dere bruker forum for meldinger til slike innlegg:-)

[thinkerbell]

Webbis er på hugget:)

Drister meg til å skrive alikevel...føler meg litt vågal i natt;)

Har det ikke så bra. Var til psykologen min i dag. Hun takket for brevet, sa hun forsto mye mer. Skjønte at jeg ikke følte trygghet hos henne nok til å slappe av. Spurte om jeg følte for å bytte terapeut. Men det vil jeg ikke.. Det vil bli altfor enkelt. Vanskelige og kompliserte løsninger tiltrekker meg. Man skal visstnok få så pokkers mye igjen av det..... Jeg liker henne svært godt, hun er tøff og våger en konfrontasjon samtidig som hun viser omsorg. Jeg får følelsen av at hun

oppriktig vil vise at hun er der for meg. Hun bryr seg.

Hun sier at om jeg ikke blir bedre så ønsker hun å legge meg inn. Jeg burde sikkert hatt en mening om det, - -men det har jeg altså ikke....

Jeg er så sliten. Jeg sover lite. skal til legen på fredag igjen ang sovemed. -men jeg vil ikke bli avhengig av med. for å sove.

Jeg har tenkt mye på døden i det siste. Tenkt på hvorfor noen velger døden istede for livet.. tror jeg på en måte kan forstå. Av og til blir jeg skremt av meg selv. Fordi...i det siste så har jeg sett på døden som en -lindring. Av og til er alt vondt. Alt ser svart ut. Jeg kjenner ingen følelser for mennesker rundt meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av sirkelen. Døden er ikke en løsning, men jeg klarer ikke smertene stort lenger..

Jeg er redd for å prate med andre om dette. Jeg er liksom reddd jeg skal gjøre det ubehagelig for dem, støte dem. Hvorfor skal de bry seg når jeg ikke bryr meg om dem? Derfor trenger jeg psykologen min. Jeg trenger å prate med henne om dette. Men da jeg skulle til å dra derfra ikveld så slo det meg.... uansett hva vi prater om så vil denne uka bli akkurat like vond som den jeg har lagt bak meg. Skjønner du? Jeg har ingen kontroll lenger....er maktesløs..

Takk for at du brydde deg vennen, du betyr mye for meg. Det gjorde faktisk godt å få dette ut.

Varm takknemlig klem fra

[Gemini]

Fint om dere bruker forum for meldinger til slike innlegg:-)

Jeg tror denne stadige oppfordringen til å bruke "forum for meldinger for slike innlegg" er litt misforstått og virker nesten som en "heksejakt".

I noen tilfeller er det nok på sin plass, men husk at forum for psykiatri, overgrep, spiseforstyrrelser m.fl. er steder der mange føler de endelig har noen som forstår, som de tør fortelle hvordan de virkelig har det.

Å da vise omsorg, omtanke for andre man føler fellesskap med, spørre hvordan det står til, på den arenaen man vanligvis møtes kan da ikke være så galt?

[starshine]

Webbis er på hugget:)

Drister meg til å skrive alikevel...føler meg litt vågal i natt;)

Har det ikke så bra. Var til psykologen min i dag. Hun takket for brevet, sa hun forsto mye mer. Skjønte at jeg ikke følte trygghet hos henne nok til å slappe av. Spurte om jeg følte for å bytte terapeut. Men det vil jeg ikke.. Det vil bli altfor enkelt. Vanskelige og kompliserte løsninger tiltrekker meg. Man skal visstnok få så pokkers mye igjen av det..... Jeg liker henne svært godt, hun er tøff og våger en konfrontasjon samtidig som hun viser omsorg. Jeg får følelsen av at hun

oppriktig vil vise at hun er der for meg. Hun bryr seg.

Hun sier at om jeg ikke blir bedre så ønsker hun å legge meg inn. Jeg burde sikkert hatt en mening om det, - -men det har jeg altså ikke....

Jeg er så sliten. Jeg sover lite. skal til legen på fredag igjen ang sovemed. -men jeg vil ikke bli avhengig av med. for å sove.

Jeg har tenkt mye på døden i det siste. Tenkt på hvorfor noen velger døden istede for livet.. tror jeg på en måte kan forstå. Av og til blir jeg skremt av meg selv. Fordi...i det siste så har jeg sett på døden som en -lindring. Av og til er alt vondt. Alt ser svart ut. Jeg kjenner ingen følelser for mennesker rundt meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av sirkelen. Døden er ikke en løsning, men jeg klarer ikke smertene stort lenger..

Jeg er redd for å prate med andre om dette. Jeg er liksom reddd jeg skal gjøre det ubehagelig for dem, støte dem. Hvorfor skal de bry seg når jeg ikke bryr meg om dem? Derfor trenger jeg psykologen min. Jeg trenger å prate med henne om dette. Men da jeg skulle til å dra derfra ikveld så slo det meg.... uansett hva vi prater om så vil denne uka bli akkurat like vond som den jeg har lagt bak meg. Skjønner du? Jeg har ingen kontroll lenger....er maktesløs..

Takk for at du brydde deg vennen, du betyr mye for meg. Det gjorde faktisk godt å få dette ut.

Varm takknemlig klem fra

Vondt å se at du har det så jævlig.. Håper ting blir lysere for deg, med tiden..

Just got to fight yourself.

*klemm* - bryr meg.

[neuni]

Webbis er på hugget:)

Drister meg til å skrive alikevel...føler meg litt vågal i natt;)

Har det ikke så bra. Var til psykologen min i dag. Hun takket for brevet, sa hun forsto mye mer. Skjønte at jeg ikke følte trygghet hos henne nok til å slappe av. Spurte om jeg følte for å bytte terapeut. Men det vil jeg ikke.. Det vil bli altfor enkelt. Vanskelige og kompliserte løsninger tiltrekker meg. Man skal visstnok få så pokkers mye igjen av det..... Jeg liker henne svært godt, hun er tøff og våger en konfrontasjon samtidig som hun viser omsorg. Jeg får følelsen av at hun

oppriktig vil vise at hun er der for meg. Hun bryr seg.

Hun sier at om jeg ikke blir bedre så ønsker hun å legge meg inn. Jeg burde sikkert hatt en mening om det, - -men det har jeg altså ikke....

Jeg er så sliten. Jeg sover lite. skal til legen på fredag igjen ang sovemed. -men jeg vil ikke bli avhengig av med. for å sove.

Jeg har tenkt mye på døden i det siste. Tenkt på hvorfor noen velger døden istede for livet.. tror jeg på en måte kan forstå. Av og til blir jeg skremt av meg selv. Fordi...i det siste så har jeg sett på døden som en -lindring. Av og til er alt vondt. Alt ser svart ut. Jeg kjenner ingen følelser for mennesker rundt meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av sirkelen. Døden er ikke en løsning, men jeg klarer ikke smertene stort lenger..

Jeg er redd for å prate med andre om dette. Jeg er liksom reddd jeg skal gjøre det ubehagelig for dem, støte dem. Hvorfor skal de bry seg når jeg ikke bryr meg om dem? Derfor trenger jeg psykologen min. Jeg trenger å prate med henne om dette. Men da jeg skulle til å dra derfra ikveld så slo det meg.... uansett hva vi prater om så vil denne uka bli akkurat like vond som den jeg har lagt bak meg. Skjønner du? Jeg har ingen kontroll lenger....er maktesløs..

Takk for at du brydde deg vennen, du betyr mye for meg. Det gjorde faktisk godt å få dette ut.

Varm takknemlig klem fra

Det er jo stor forskjell på å vere her og å vere ute i verden, men her inne ser eg iallfall at du bryr deg om andre! Eg ser deg som ein varm, omtenksom og givende person, som eg setter stor pris på! Og eg ser at du har ein enorm styrke, så eg har all mulig tru på at du greier deg!

Sender deg varme tanker og ein enda varmere klem...

[Gjest Windsong]

Jeg tror denne stadige oppfordringen til å bruke "forum for meldinger for slike innlegg" er litt misforstått og virker nesten som en "heksejakt".

I noen tilfeller er det nok på sin plass, men husk at forum for psykiatri, overgrep, spiseforstyrrelser m.fl. er steder der mange føler de endelig har noen som forstår, som de tør fortelle hvordan de virkelig har det.

Å da vise omsorg, omtanke for andre man føler fellesskap med, spørre hvordan det står til, på den arenaen man vanligvis møtes kan da ikke være så galt?

Det er vel en konsekvens av at dere la ned psyk småprat... Dessuten tror jeg ikke alle typer "konsversasjon" passer så godt på meldinger. Det er jo ikke alle som ønsker å lese slikt som vi på psykiatri skriver om. Derfor tror jeg det er best at man holder seg i det spesialiserte forumet .

Thinkerbell: Jeg sender deg en trøsteklem! Håper det har vært litt bedre med deg i dag!

Koz

[Gjest fnugg]

Webbis er på hugget:)

Drister meg til å skrive alikevel...føler meg litt vågal i natt;)

Har det ikke så bra. Var til psykologen min i dag. Hun takket for brevet, sa hun forsto mye mer. Skjønte at jeg ikke følte trygghet hos henne nok til å slappe av. Spurte om jeg følte for å bytte terapeut. Men det vil jeg ikke.. Det vil bli altfor enkelt. Vanskelige og kompliserte løsninger tiltrekker meg. Man skal visstnok få så pokkers mye igjen av det..... Jeg liker henne svært godt, hun er tøff og våger en konfrontasjon samtidig som hun viser omsorg. Jeg får følelsen av at hun

oppriktig vil vise at hun er der for meg. Hun bryr seg.

Hun sier at om jeg ikke blir bedre så ønsker hun å legge meg inn. Jeg burde sikkert hatt en mening om det, - -men det har jeg altså ikke....

Jeg er så sliten. Jeg sover lite. skal til legen på fredag igjen ang sovemed. -men jeg vil ikke bli avhengig av med. for å sove.

Jeg har tenkt mye på døden i det siste. Tenkt på hvorfor noen velger døden istede for livet.. tror jeg på en måte kan forstå. Av og til blir jeg skremt av meg selv. Fordi...i det siste så har jeg sett på døden som en -lindring. Av og til er alt vondt. Alt ser svart ut. Jeg kjenner ingen følelser for mennesker rundt meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av sirkelen. Døden er ikke en løsning, men jeg klarer ikke smertene stort lenger..

Jeg er redd for å prate med andre om dette. Jeg er liksom reddd jeg skal gjøre det ubehagelig for dem, støte dem. Hvorfor skal de bry seg når jeg ikke bryr meg om dem? Derfor trenger jeg psykologen min. Jeg trenger å prate med henne om dette. Men da jeg skulle til å dra derfra ikveld så slo det meg.... uansett hva vi prater om så vil denne uka bli akkurat like vond som den jeg har lagt bak meg. Skjønner du? Jeg har ingen kontroll lenger....er maktesløs..

Takk for at du brydde deg vennen, du betyr mye for meg. Det gjorde faktisk godt å få dette ut.

Varm takknemlig klem fra

Hei..

Hvordan har du det i dag?

Jeg har hatt lyst å skrive til deg, men har ikke hatt tid før nå.

Neste uke behøver ikke være like jævlig som denne. Men når du tenker at den blir det, så blir den det ofte...

Jeg har det med å tenke at fremtiden og ting som skal skje blir vonde. Etterhvert ble det et mønster og til slutt ble alt vondt.

Pass deg for at ikke du kommer inn i samme sporet, thinkerbell.

Jeg liker tankegangen din; unngå lette løsninger. Det viser at du ikke ønsker å flykte fra problemer. Det er flott. Noen sa til meg at 2/3 av pasienter slutter i terapi fordi de flykter.

Men du er tøff thinkerbell og du er ressurssterk. Så jeg vet at du blir en av de 1/3 som ikke gir opp, og en vakker dag sitter og smiler til solen.

You got What it takes:))

- Kanskje jeg og du skal avtale og prøve å bli en av de 1/3??

Jeg sliter veldig selv for tiden. TErapien er konfronterende og opprivende. Ikke det at terapeuten er slem, absolutt ikke, men jeg har begynt å se sannheter ved meg selv som ikke er gode å ta innover seg.

Men det at man sliter extra mye behøver ikke bety at man har blitt verre.

Jeg vil bare si en ting, og det på bakgrunn av egen dyrekjøpt erfaring; hold på tanken at du er selv ansvarlig for hva som skjer med livet ditt. Prøv å tenk det så godt du kan; da kan du også være i stand til å gjøre noe med situasjonen din!!

Hvis du vil, så kan du maile meg..

og jeg vil bare si at jeg er kjemperedd for å virke snusfornuftig; så unnskuld hvis jeg gjør det. Jeg vet i hvertfall hvordan det føles..

[email protected]

GOklem

[Gjest webmaster]

Det er vel en konsekvens av at dere la ned psyk småprat... Dessuten tror jeg ikke alle typer "konsversasjon" passer så godt på meldinger. Det er jo ikke alle som ønsker å lese slikt som vi på psykiatri skriver om. Derfor tror jeg det er best at man holder seg i det spesialiserte forumet .

Thinkerbell: Jeg sender deg en trøsteklem! Håper det har vært litt bedre med deg i dag!

Koz

Slik som denne tråden utviklet seg, er jeg enig i at den passer inn på dette forumet. Men utgangspunktet for min oppfordring var en kort melding fra en bruker til en annen - og begge brukerne har vært her på forumet en stund. Det så ut til å være en hilsen av privat karakter - og slike hilsner ønsker vi i størst mulig grad lagt til forum for meldinger. Hvis det blir mange private meldinger på de faglige forumene, drukner lett innlegg av mer allmenn interesse.

[thinkerbell]

Slik som denne tråden utviklet seg, er jeg enig i at den passer inn på dette forumet. Men utgangspunktet for min oppfordring var en kort melding fra en bruker til en annen - og begge brukerne har vært her på forumet en stund. Det så ut til å være en hilsen av privat karakter - og slike hilsner ønsker vi i størst mulig grad lagt til forum for meldinger. Hvis det blir mange private meldinger på de faglige forumene, drukner lett innlegg av mer allmenn interesse.

- -skjønn du var i natt da

natta klem

[Gjest webmaster]

- -skjønn du var i natt da

natta klem

Jamen ikke ofte at noen sier de synes jeg har sagt noe fornuftig:-)

God natt til deg også thinkerbell - på tide å legge seg nå!