Vil jeg aldri få et sexliv?

[Vingeskutt]

Jeg er ganske fortvilet over dette med sex, og jeg vet at mange på dette forumet forstår hva jeg snakker om.

Jeg har vært utsatt for incest i barndommen og har opplevd to voldtekter siden, den ene mens jeg var innlagt på psyk.avd.

Nå har jeg samboer og vi har det fint ilag på mange måter. Men sexlivet har stoppet fullstendig opp.

Tidligere har vi hatt et flott sexliv, men nå blir jeg bokstavlig talt kvalm bare han tar på meg.

Jeg gruer meg i flere timer før jeg skal legge meg, selv om han ikke legger press på meg.

Jeg føler at jeg nekter han noe han "har krav på", selv om han sier han kan vente. Dette river meg i filler. Alt som har med sex å gjøre, eller kan settes i sammenheng med sex gjør meg dårlig.

Vi ønsker oss en familie etter hvert...aner ikke hvordan vi skal få det til.

Føler at jeg aldri har fått bearbeidet det jeg har opplevd, selv om jeg har gått i behandling i mange år. Ønsker mer enn noe annet å greie å legg fortiden bak meg og greie å se framover.

Hvordan skal jeg få det til?

[leenie]

Jeg kan desverre ikke gi deg noen gode råd, men kanskje en oppmuntring, hvertfall?

Jeg tenkte akkurat som deg, og var bombesikker på at jeg aldri kom til å få noe sex-liv. Helt til jeg traff han som er min forlovede nå.

Jeg kan ikke forklare helt hva som skjedde, men sammen med ham har ting inni meg bare falt på plass, og vi har det fantastisk sammen på alle måter.

Nå føles det som en belønning at han tar på meg, og ikke en straff, slk det føltes før. Jeg unner alle det samme som jeg har opplevd, og jeg tror at hvis det var mulig for meg å finne en vei ut av det, så er det vel det for andre også..?

Ikke gi opp!

[Gjest terapeuten]

Hvorfor fungerte det før og ikke nå? Fordi du har begynt i behandling?

[Gjest Kinepusen]

http://home.no.net/feline/seksualitet.html

[Vingeskutt]

Hvorfor fungerte det før og ikke nå? Fordi du har begynt i behandling?

det var vel da jeg begynte å bli deprimert igjen. Følte seks som et mas, og fikk dermed negative assosiasjoner til sex igjen, og så begynte snøballen å rulle.

Nå er snøballen blitt så stor at jeg ikke aner hvordan jeg skal håndtere den. På en måte har jeg lyst til å gjøre det slutt, å rømme fra alt sammen. men jeg elsker han jo og ønsker en framtid med ham. Kan ikke se for meg livet uten ham.

Har aldri hatt det så bra sammen med noen. Men dette med sex og sånn sliter meg i filler. Jeg kjenner at jeg stenger ham mer og mer ut, selv om jeg ikke vil. Alt blir bare så vanskelig å forholde seg til at jeg bare vil stenge av, lukke alt ute.

Aner ikke hva jeg skal gjøre

[Hawkwind]

Det å få en trygghet på egen kropp er nok en start ihvertfall.

Å kunne ta de skrittene som er nødvendige for å kunne bli stolt over den kroppen man har; og det å kunne erkjenne at man kan oppleve seksuell nytelse uten å føle at man bør føle skyld for dette.

En vanskelig prosess; men slett ikke umulig.

[PieLill]

Hva med å bli enig med din kjære om en viss tidsperiode der sex er en ikke-ting? Det vil fjerne alt press fra deg. Hvis det er former for fysisk kontakt du liker, stryke på kinnet, holde om skulderen etc. kan dere bli enige om å legge vekt på dette, uten at det skal forplikte til noe mere.

Det virker som du har en flott fyr som forstår din situasjon og er villig til å gi avkall på egne behov for å hjelpe deg. La han få lov til å gjøre det. Det kjennes forferdelig å nekte en mann det noe av det man føler han mest vil ha. Men det finnes menn som er så romslige at de kan vente, også på sex.

Jeg kan godt si at du ikke behøver å føle skyldfølelse. Og det mener jeg virkelig at du ikke behøver. Dette er ikke noe du har valgt. Det er noe som har skjedd med deg. Jeg vet samtidig at skyldfølelsen ikke er lett å legge bort.

Iblant ser man bare det store altoverskyggende problemet. Så greier man ikke å se at det store problemet egentlig er en sammensetning av mange små problemer. Løser man de små problemene, et etter et, vil man til slutt ha løst det store problemet også.

Har du prøvd psykomotorisk fysioterapi, trening, eller noe annet som kan hjelpe deg å bli venner med kroppen din igjen? Kan det hjelpe å spandere på seg noen lekre klær, ansiktsmasasje, aromabad, solarie? Hva med dans? Poenget er å finne de tingene som lokker fram de positive følelsene.

Det kan hende det blir en lang og seig prosess. Kan hende går det mye raskere enn du hadde trodd. Men det går absolutt an å få tilbake et givende sexliv, selv om det føles helt umulig nå.

Din kjære vil bli oppmuntret av at du forteller ham ofte at du setter pris på at han viser deg så mye respekt og omtanke. Det er det han gjør når han ikke presser deg. Bare det å være med en mann som ikke krever sex, kan være terapi i seg selv.

På meg virker det som han er veldig glad i deg, og synes du er veldig mye verdt. Så mye at du er verdt å vente på.

Håper at ting blir bedre snart.

mvh