stemorstanker

[vanskelig vanskelig.]

Hei

Jeg og samboeren min har vært sammen i litt over et år. Nå skal han begynne å ha barnet sitt i helgene. Jeg har aldri møtt moren eller barnet og de har nesten ikke hatt kontakt mens vi har vært sammen.Jeg har slitt fælt med dette. Jeg har sagt og mener virkelig at jeg skal gjøre mitt beste i forhold til sønnen og synes det er veldig viktig at han skal være far til barnet sitt, men jeg synes det er vanskelig med moren som "plutselig" skal bli en del av vårt liv også. Jeg tenker jo på vår fremtid og at hun alltid kommer til å være del i den. Bortsett fra dette har jeg og han et godt forhold og jeg er veldig glad i han men disse tankene plager meg veldig og de kommer som utbrudd mot han og da sier ting som at jeg ikke forstår hvordan han kunne få barn med henne(det var et "uhell")osv osv Føler meg slem og lite empatisk. Han liker ikke å snakke om det og jeg føler meg som masekjerringa som gnåler om dette. Har tro på en god familie en gang i fremtiden men dette gjør ting annerledes. Jeg sier ikke nødvendigvis verre. Noen med lignende erfaringer? Og råd? tusen takk for alle svar!

[midtimellom]

Hei du!

Dette synes jeg du skal ta skikkelig tak i slik at situasjonen blir ikke bare levlig for deg, men kanskje også veldig hyggelig!

Siden graviditeten skyldes et "uhell" regner jeg ikke med at det er noen uoppgjorte følelser og sjalusi mellom de. Dermed er det en god sjanse for at dere alle sammen kan få et godt forhold til hverandre.

Noe som helt sikkert tar brodden ut av situasjonen er hvis du går inn for å bli kjent med moren. Ufarliggjør hennes posisjon. La situasjonen fra første stund være dere (deg og kjæresten) som skal være helge foreldre, ikke bare pappan. Vær med på det som skjer og vær aktiv. Plukk gjerne opp gutten hos mamman og slå av en liten prat.

Det beste er jo at moren ser at helgebesøkene er noe som omhandler hele hans famile, foreløbig er jo det bare deg. Men en slik innstilling er nok med på å gjøre deres egen famileforøkelse lettere for alle, spesielt guttungen

Gutten er her allerede, det kan man ikke gjøre noe med. Og med den gode instillingen du allerede har bør dere alle prøve å gjøre en lykklig familiesituasjon ut av det. Moren er sikkert et realt og hyggelig menneske hvis du blir kjent med henne

Lykke til, vær venner og voksene

[Gjest Humlepungen]

Her er vel det viktigeste at barnet hans skal ha det bra. Og det blir vel best for han å ha kontakt med sin egen pappa?

Du må bare godta at samboeren din hadde et liv før du kom inn i bildet også. Forstår godt at du føler det med sønnen hans som truende for deg. For da blir du mint på fortiden hans hver gang du ser sønnen hans? Men vet du hva jeg tror. Når denne gutten har vært regelmessig hos dere en stund så vil du nok takle dette også. Det handler mye om innstillingen din egentlig. Du kan selv avgjøre hvordan du skal reagere på dette. Prøv å bearbeide tankene dine og finn ut hva som _egentlig_ er problemet. Og hva som _egentlig_ er best. Og her mener jeg at det beste er at denne gutten blir tatt godt imot og ikke føler seg som en uvelkommen gjest. For selv om barn er små merker de utrolig godt stemninger i luften. Ikke minst negative stemninger.

Prøv å ikke å "straffe" samboeren din for at han har en sønn fra før av. Da vil nok det tære på forholdet deres. Uhell eller ikke uhell, barnet er blitt født og det var det ikke barnet selv som ba om. Tror du at du greier å ta imot barnet på en grei måte?

Håper dette ordner seg for dere.

[vanskelig vanskelig.]

Her er vel det viktigeste at barnet hans skal ha det bra. Og det blir vel best for han å ha kontakt med sin egen pappa?

Du må bare godta at samboeren din hadde et liv før du kom inn i bildet også. Forstår godt at du føler det med sønnen hans som truende for deg. For da blir du mint på fortiden hans hver gang du ser sønnen hans? Men vet du hva jeg tror. Når denne gutten har vært regelmessig hos dere en stund så vil du nok takle dette også. Det handler mye om innstillingen din egentlig. Du kan selv avgjøre hvordan du skal reagere på dette. Prøv å bearbeide tankene dine og finn ut hva som _egentlig_ er problemet. Og hva som _egentlig_ er best. Og her mener jeg at det beste er at denne gutten blir tatt godt imot og ikke føler seg som en uvelkommen gjest. For selv om barn er små merker de utrolig godt stemninger i luften. Ikke minst negative stemninger.

Prøv å ikke å "straffe" samboeren din for at han har en sønn fra før av. Da vil nok det tære på forholdet deres. Uhell eller ikke uhell, barnet er blitt født og det var det ikke barnet selv som ba om. Tror du at du greier å ta imot barnet på en grei måte?

Håper dette ordner seg for dere.

Jeg tror vi tre kan få mange fine helger sammen og gleder (og gruer meg litt) til det. Problemet mitt er moren som ikke er vennlig innstilt til meg(har aldri møttes) og var heller ikke det til den forrige kjæresten hans.

Jeg føler jo med henne også som er alene med et barn mens han kan gjøre "hva han vil" men jeg trenger ikke å høre spydigheter fordet. Han ble også overrasket når jeg sa det akkurat som om jeg ikke var på hans "parti" men man må sette seg inn i den andres situasjon når man samarbeider om noe så viktig?

Når man er stemor kan man ikke bare sette seg tilbake og vente til de er blitt enige og så ta imot med åpne armer og et stort smil? Han vil jo jeg skal være der og da må jo jeg få si hva jeg mener? Enig/uenig? Flere stemødre/fedre der ute??!!!

[Gjest Humlepungen]

Jeg tror vi tre kan få mange fine helger sammen og gleder (og gruer meg litt) til det. Problemet mitt er moren som ikke er vennlig innstilt til meg(har aldri møttes) og var heller ikke det til den forrige kjæresten hans.

Jeg føler jo med henne også som er alene med et barn mens han kan gjøre "hva han vil" men jeg trenger ikke å høre spydigheter fordet. Han ble også overrasket når jeg sa det akkurat som om jeg ikke var på hans "parti" men man må sette seg inn i den andres situasjon når man samarbeider om noe så viktig?

Når man er stemor kan man ikke bare sette seg tilbake og vente til de er blitt enige og så ta imot med åpne armer og et stort smil? Han vil jo jeg skal være der og da må jo jeg få si hva jeg mener? Enig/uenig? Flere stemødre/fedre der ute??!!!

Så klart må du si hva du mener til han. Og han må være kun på din side om hun "bitcher" mot deg. Du skal ikke ta imot dritt fra denne kvinnen. Bare pass på å ikke krangle åpenlyst foran barnet. Det er en byrde som barn ikke skal utsettes for.

Forstår ikke typen din at han må støtte deg om eks dama hans prøver å bitche mot deg? Da må han våkne litt. Han må jo selvsagt forstå at det ikke er så enkelt for deg å være "stemor". Han hadde nok ikke taklet det så kjempebra om han var i samme situasjon som deg.

Håper dere får snakket dere frem til en bra løsning.

[Gjest Også stemor]

Nå står ikke jeg i samme situasjon som deg, men alikevel...

Min mann hadde en sønn fra før. Han var 5 da vi ble kjent, og standard samvær var allerede etablert.

Forholdet til mor har også fungert greit.

MEN, forholdet til barnet har derimot ikke fungert så bra for meg.

Der vil jeg gi deg et tips: La pappaen ta fullt ansvar for denne gutten. Dvs. at han ikke skal forvente av deg at du fast tar deler av ansvaret.

Jeg sa at det var OK at han sov hos oss, og at jeg da fikset morrane +++++ (Det baller seg på)

Dette er noe jeg har angret veldig på i ettertid. Dette er rett og slett noe som sliter meg ut:-(

Nå mener jeg ikke at du ikke skal engasjere deg og tilbringe tid med gutten, men det er viktig at du gjør det du føler er riktig, og ikke stiller opp for enhver pris.

Det som er positivt oppi det hele er at faren viser ansvar. Det er jo en trygghet for deg dersom dere velger å få et barn etter hvert. Da vet du at han akter å være der for barnet deres også - uansett hva som skjer mellom dere.

Å ha helgebarn er også mye enklere for en stemor enn å ha de 1/2 eller full tid.

Uansett så har du ikke noe valg her. Barnet har krav på å få tilbringe tid med sin far. Det er bare å gjøre det beste ut av det. Dersom du ikke makter det, er det du som ikke "passer" inn i denne lille familien.