Det er jævlig å vere sjenert....

[Gjest Blauga]

...når en samtidig vil fram i rampelyset. Jeg går nå på musikklinja på fhs og har det kjempebra, men jeg er nokså fersk på hovedinstrumentet mitt og det er så mange flinke folk der att jeg føler at jeg ikke har noe å bidra med. Men det lille jeg får bidra med liker jeg veldig godt, i går sang jeg og ei til aleine på scenen foran et mindretall med foreldre, det føltest da som om jeg hadde tatt et steg videre. Men jeg klarte ikke å yte så mye på scenen på grunn av nervøsitet. Saken er at jeg så gjerne vil synest, men føler at jeg drukner i mengden uansett hva jeg gjør..har alltid vært sjenert (mye værre enn nå) Jeg klarer liksom ikke ta intinativ eller ansvar for jeg er så redd for ikke ¨å gjøre det godt nok, drite meg ut o.s.v. Vet jeg ikke burde ta meg selv så høytidelig, men dette året er liksom min sjangse, min sjangse til å forandre meg, bli tøffere og ikke minst min sjangse til å synes!! På høstfesten var jeg med på svært lite...

Etter ferien er har vi sangskrivingsprosjekt, jeg har skrevet en del sanger og føler at her har jeg noe å stille opp med, jeg håper jeg vil bli flinkere etterhvert.

Vet ikke hvorfor jeg skrev dette, måtte bare lufte tankene litt, kanskje det er noen som har gode råd eller kommentarer!?!

Hilsen

[Gjest LucySky]

Ingen gode råd, bare en oppmuntring: nabojenta (nå ca. 30) snakket omtrent ikke til noen utenfor familien da hun var barn. Turte aldri være med på teater og slikt på skolen. Men vi som kjente henne, visste jo at hun var flink, både til å spille (piano) og synge (sang i kor). Hun hadde også dette store, flotte behovet for å virkelig stå der og vise hva hun kunne.

Hun må ha jobbet veldig med seg sjøl da hun gikk på gymnasiet, for etterpå vågde hun mer og mer. Og er nå på scenen, og synger utrolig flott.

Dette er en sann historie, men jeg vil ikke si hvem hun er.

Bare dette: Du er ikke aleine om å være veldig sjenert og samtidig med det store scenebehovet!

[musikeren]

Ihvertfall kan jeg si at en av fordelene med å bli eldre er at en blir tryggere på hva en står for, og ikke bryr seg så mye om hva andre synes. Det hjalp deg nok veldig tenker jeg... ;-)

Men et godt tips: Ta opp deg sjøl på kassett, så hører du åssen det låter. Kanskje du blir kvitt litt nervøsitet. ...eller kanskje du innser at det er best å la mikrofonen få stå i fred;-)

Vær deg sjøl. Stå for det du gjør. Husk at du er den du er, uansett hva andre mener om deg. Hopp i det! Øv deg på å "drite deg ut".