Ærlighet for enhver pris?

[Gjest Hipshot Percussion]

Jeg har en kvinnelig kollega som jeg har et gjensidig flott forhold til. Et vennskapelig sådan. Det kan aldri bli noe mer, for i mine øyne er hun rett og slett ikke attraktiv å se på. Det er kun det det går på, for den personlige kjemien er finfin. Så tenkte jeg, innbilske og paranoide mannen: Hva om hun skulle bli interessert, og prøvde seg på meg? Hva skulle jeg sagt? -Beklager, du ser ikke bra nok ut for meg.

Eller finne på noe helt annet?

Noen vil ha ærlighet for enhver pris, men jeg mener at ærlighet noen ganger er så brutalt at en liten løgn er bedre.

[Gjest ikke sign]

Du behøver ikke å si det; hva med: du er ikke min type. Jeg synes du er en super venn. Men hva om du ikke er hennes type, da? Ikke sikkert du behøver tenke på dette....

[Gjest Hipshot Percussion]

Du behøver ikke å si det; hva med: du er ikke min type. Jeg synes du er en super venn. Men hva om du ikke er hennes type, da? Ikke sikkert du behøver tenke på dette....

Jeg behøver helt sikkert ikke å tenke på dette. Men selve prinsippet er interessant: Skal vi fortelle sannheten til enhver pris? Bør man i visse tilfeller skjerme folk for sannheten?

[laguna1365380434]

Om så skulle skje er det klart du finner på noe annet å si.

Jeg har blitt beilet til av menn jeg ikke finner atraktive, men hyggelige på andre måter. Jeg har selvsagt aldri sagt at noen av de er utraktive, for det er da unødvendig stygt gjort.

Jeg kunne forøvrig heller ikke vært sammen med noen jeg ikke synes ser bra ut, mulig det er grunt, men sånn er det bare.

[Gjest lis@bet]

I dette tilfellet tror jeg ærligheten kan koste deg det gode vennskapet.

Så man må veie ærligheten opp mot konsekvensene. Er det nødvendig å si noe som antakelig vil såre veldig, selv om det er aldri så sant?

Jeg tror du selv vet at svaret på spørsmålet ditt bør være -nei. Så lenge man har en smule sosial intelligens og naturlig empati for andre.

[Gjest lis@bet]

I dette tilfellet tror jeg ærligheten kan koste deg det gode vennskapet.

Så man må veie ærligheten opp mot konsekvensene. Er det nødvendig å si noe som antakelig vil såre veldig, selv om det er aldri så sant?

Jeg tror du selv vet at svaret på spørsmålet ditt bør være -nei. Så lenge man har en smule sosial intelligens og naturlig empati for andre.

...særlig i et tilfelle der "kritikken" går på noe hun ikke kan forandre. Altså utseendet i dette tilfellet..

[Gjest Hipshot Percussion]

Om så skulle skje er det klart du finner på noe annet å si.

Jeg har blitt beilet til av menn jeg ikke finner atraktive, men hyggelige på andre måter. Jeg har selvsagt aldri sagt at noen av de er utraktive, for det er da unødvendig stygt gjort.

Jeg kunne forøvrig heller ikke vært sammen med noen jeg ikke synes ser bra ut, mulig det er grunt, men sånn er det bare.

Jo, men så har du motsatsen, de som mener det er stygt å skjule sannheten for dem. Hva hvis du treffer på en sånn en? Sier du det som det er da?

[Gjest Hipshot Percussion]

I dette tilfellet tror jeg ærligheten kan koste deg det gode vennskapet.

Så man må veie ærligheten opp mot konsekvensene. Er det nødvendig å si noe som antakelig vil såre veldig, selv om det er aldri så sant?

Jeg tror du selv vet at svaret på spørsmålet ditt bør være -nei. Så lenge man har en smule sosial intelligens og naturlig empati for andre.

Har du noe eksempel på hvor grensa kan gå da?

[laguna1365380434]

Jo, men så har du motsatsen, de som mener det er stygt å skjule sannheten for dem. Hva hvis du treffer på en sånn en? Sier du det som det er da?

Nei. Jeg blir nødt til å følge min egen moral her, sant?

Og dessuten tror jeg folk som sier de vil ha ærlighet fremfor alt paradoksalt nok juger;)

[gullfisk]

Jeg behøver helt sikkert ikke å tenke på dette. Men selve prinsippet er interessant: Skal vi fortelle sannheten til enhver pris? Bør man i visse tilfeller skjerme folk for sannheten?

Trodde alle var enige i at snille hvite løgner er helt ok, jeg? Det er da ingen som vil være en slik person som går rundt og sier at man syns andre er stygge, kjedelige, ("takk for sist, det var ganske kjedelig på festen din") osv.

Det er vel ikke noe å diskutere, det går en grense mellom å være ærlig og være slem, og alle normalt høflige mennesker vet hvor den går.

Ingen grunn til å fornærme noen. (Kjærester, familie og svært nære venner kan man jo være ærligere ovenfor, hvis man føler det har en hensikt. Alle bestemmer da disse tingene selv)

[Gjest lis@bet]

Har du noe eksempel på hvor grensa kan gå da?

...som jeg skrev - med litt sosial intelligens og empati bør man kunne gjøre en vurdering av tilfellet. Uansett.

[Gjest Hipshot Percussion]

Nei. Jeg blir nødt til å følge min egen moral her, sant?

Og dessuten tror jeg folk som sier de vil ha ærlighet fremfor alt paradoksalt nok juger;)

Jeg synes det er problematisk. Folk bør på den ene siden ha rett til å bestemme om de skal få sannheten, på den annen side kan sannheten være veldig sårende, og i tillegg helt unødvendig å si. Selv om jeg ikke er uenig med deg så setter vi andres dømmekraft til side ved å ikke ta dem på alvor når de hevder å alltid ville ha sannheten, uansett.

[dolianer]

Siden alle har ulik smak, betyr jo ikke dette at vedkommende er stygg i seg selv. Det handler om kjemi. Jeg har vært i tilsvarende situasjon som deg (men med menn) og har sagt noe sånt som: "den fysisk kjemien er ikke der".

Jeg synes ærlighet er viktig, men det betyr ikke at man skal si alt man tenker på, men at det man sier skal være sant.

[Gjest Hipshot Percussion]

Trodde alle var enige i at snille hvite løgner er helt ok, jeg? Det er da ingen som vil være en slik person som går rundt og sier at man syns andre er stygge, kjedelige, ("takk for sist, det var ganske kjedelig på festen din") osv.

Det er vel ikke noe å diskutere, det går en grense mellom å være ærlig og være slem, og alle normalt høflige mennesker vet hvor den går.

Ingen grunn til å fornærme noen. (Kjærester, familie og svært nære venner kan man jo være ærligere ovenfor, hvis man føler det har en hensikt. Alle bestemmer da disse tingene selv)

Jeg er enig med deg. Men tenk deg et tilfelle der noen sier: Jeg vil vite sannheten uansett hvor ille den måtte være! Kan vi overstyre denne personens dømmekraft? Jeg klarer ikke helt å se at det er er riktig heller.

[Gjest Hipshot Percussion]

...som jeg skrev - med litt sosial intelligens og empati bør man kunne gjøre en vurdering av tilfellet. Uansett.

Det holder ikke helt. Det du nå implisitt sier er at din sosiale intelligens og evne til empati i visse tilfeller skal være avgjørende for om folk skal få høre sannheten eller ikke. Du hever deg selv og dine sosiale evner ganske høyt over de du velger å ikke fortelle sannheten til.

[Gjest Hipshot Percussion]

Siden alle har ulik smak, betyr jo ikke dette at vedkommende er stygg i seg selv. Det handler om kjemi. Jeg har vært i tilsvarende situasjon som deg (men med menn) og har sagt noe sånt som: "den fysisk kjemien er ikke der".

Jeg synes ærlighet er viktig, men det betyr ikke at man skal si alt man tenker på, men at det man sier skal være sant.

Godt poeng! Man kan pakke det litt pent inn. -Jeg er ikke tiltrukket av deg, kunne også vært en pen måte å si det på.

[gullfisk]

Jeg er enig med deg. Men tenk deg et tilfelle der noen sier: Jeg vil vite sannheten uansett hvor ille den måtte være! Kan vi overstyre denne personens dømmekraft? Jeg klarer ikke helt å se at det er er riktig heller.

Jeg har aldri møtt noen som insisterer på 100% åpenhet rundt hva andre personer tenker og mener. Det er da heller ikke noe en kan kreve av andre? "Jeg vil vite alt du mener 100% ærlig, hvis du holder noe tilbake, respekterer du ikke meg og min dømmekraft"

Kjæresten og vennene mine er i hvertfall hyggelige nok til å holde (altfor) negative tanker for seg selv, og serverer en lett gjennomskuelig hvit løgn i ny og ne også, og jeg kan ikke skjønne hva jeg skulle vinne ved å presse dønn ærlige svar av dem om meg og mitt. Da vil jeg jo fort ikke ha noen venner, for både jeg og dem ville da ha funnet det svært ubehagelig og lite vennskapelig.

[Gjest Pricilla]

Jo, men så har du motsatsen, de som mener det er stygt å skjule sannheten for dem. Hva hvis du treffer på en sånn en? Sier du det som det er da?

Kan man ikke bare si at man ikke har sånne følelser for vedkommende, men er veldig glad i personen som en venn, og synes de har et godt vennskap som man ønsker å fortsette? Det er jo sant det!

Du kan droppe å si : "Du er for stygg, så jeg får ikke mer enn vennskapslige følelser for deg fordi du ikke tiltrekker meg."

Da er du ærlig da... Men du unngår å si det på en måte som sårer og kan ødelegge både selvtillitt og vennskap..

Det hadde jeg gjort! Man må ikke dele alle sine meninger om andre..

[Gjest Pricilla]

Jeg behøver helt sikkert ikke å tenke på dette. Men selve prinsippet er interessant: Skal vi fortelle sannheten til enhver pris? Bør man i visse tilfeller skjerme folk for sannheten?

Ja, i visse tilfeller bør man pakke inn sannheten litt, ellers ødelegger vi hverandre..

Alle mener noe negativt om alle.. det er jeg nesten sikker på, selv om vi er glad i dem. Bare tenk deg om..

[Gjest lis@bet]

Det holder ikke helt. Det du nå implisitt sier er at din sosiale intelligens og evne til empati i visse tilfeller skal være avgjørende for om folk skal få høre sannheten eller ikke. Du hever deg selv og dine sosiale evner ganske høyt over de du velger å ikke fortelle sannheten til.

Altså, poenget er at det finnes fine - og mindre fine måter å si ting på.

Om du i dette tilfellet vil bevare vennskapet, tror du ikke det er bedre å si sannheten på en pen måte, hvis hun insisterer på å få sannheten?

Det handler da ikke om å heve seg over andre - det har med hva man ønsker skal bli resultatet av situasjonen. Selv en som absolutt vil ha sannheten, vil bli såret over å høre "sorry, men du er utrolig usexy, ja, direkte støgg. Jeg blir kvalm ved tanken på å se deg uten klær".

Det går an å være ærlig OG diskret. Ikke alle trenger å få ting inn med teskje. I så fall er det du som undervurderer andres evne til å ta et hint.