Hvorfor er det forbud å si det man oppriktig føler her?????

[laguna1365380434]

Jeg skjønner svært lite her inne...... Først er det et innlegg om suicidale tanker, men hvor kommer temaet barnløshet inn i blidet?????

Men siden jeg har leste ALLE trådene her, kan jeg jo fortelle litt om mine TANKER om dette.

Først om det å være suicidal:

Molli, du nevnte det med 10 sekunder, 10 minutter osv. De som begår selvmord har som regel bestemt seg for det på forhånd, så sekundene er uvesentlig for dem. De har tenkt på det en stund, gjerne prøvd et par ganger, så en dag klarer de det.

Om det er egoistisk å gjøre det er som regel en ting de etterlatte selv må bedømme. Selv da er det noen som mener ja og andre nei. Det går mer på om du føler deg sveket og forlatt av den suicidale.

Til dette med barnløshet:

Jeg har en sykdom som gjør meg barnløs. Jeg er i den alderen da alle mine venner rundt meg ettablerer seg, gifter, får barn ( og skiller seg )..... poenget mitt er at mine venner vet at jeg ikke kan få barn og de maser alle sammen om adopsjon, hvor flott det er å ha barn, alle gledene og alt det rare de søte små sier og gjør.

Hvorfor er jeg et dårlig menneske som ikke stresser med å få barn? De aller fleste ser på meg som useriøs i livet og en som ikke har funnet min plass.

Har de som kan få barn på naturlig måte tenkt på hva som skal til for at jeg skal kunne bli gravid? Hva jeg må ofre av meg selv?

Jeg er glad i barn og har et godt håndlag med dem. Jeg har vært au-pair og vet ett og annet om hvilket ansvar det er med barn. Døgnet rundt.

Er jeg da egoistisk som tenker mer på utdannelse og forholdet til min kjæreste enn det å få barn og ha barn? Er jeg egoist som venter til jeg er over 30 med seriøse planer om barn og alle de medisinske utfordringene det er for meg og min kjære? Er jeg egoist som ikke vil ta det ansvaret nå?

Forresten er dette en flott debatt! Vi trenger å belyse litt etikk og moral !

Var svaret til meg? *forvirret*)

Jeg synes ikke det er egoistisk verken å få barn eller å la være...Bortsett fra i de tilfellene barna blir skaffet for å bøte på noe hos foreldrene eller når omstendigheter og situasjon er for dårlig. Barn er sårbare og jeg synes hvert og ett av de fortjener å være ønsket og elsket!

Det må være opp hver enkelt hvorvidt de ønsker å å ha unger.

Jeg tror ikke man nødvendigvis har noe fattigere liv som barnløs. Jeg, f.eks, har det utmerket og kan ikke tenke meg noen.

Jeg skrev innlegget for å støtte Molli i sin selvfølgelige rett til å mene hva hun vil om hva som gir livet verdi, selvom vi da er uenig i hva dette innholdet er. Hun mener barn og det må hun da sannelig få lov til å synes så mye hun vil. Mener nå jeg.

Om folk er så sarte at de ikke tåler å høre andres oppfatning av saker og ting, mener jeg de har problemer, og at disse problemene ikke best løses ved at omverdennen holder kjeft om alt mulig.

Etter mitt syn blir dette misforstått hensynstagen, og det vil skade både debatt og ikke minst den hårsåre personen selv, som aldri blir konfrontert med ikke-temaene sine og som vender seg til å diktere emosjonellt.

Jeg synes det er mange pingler her inne, og jeg synes det er mange som sutrer for småting.

Jeg støter på både holdninger og meninger her inne som jeg er dypt uenig i, noen av de kunne jeg sikkert, med vrangvilje;), også finne støtende, men ærlig talt! Jeg kan ikke legge meg ned å sutre om noen på et nettforum synes annerledes enn meg!

Når det er sagt ønsker jeg deg lykke til, enten du velger å prøve med barn eller uten! Og håper du blir lykkelig med det alternativet du velger:o)

Ikke la deg presse av hva majoriteten gjør og hva andre synes i allefall..

Lykke til!

[kie]

kie, kan jeg få en mailadresse til deg?

[email protected]

[laguna1365380434]

situasjonelt?

;o)

Nå ble jeg usikker på om du retter en skrivefeil hos meg eller reager på generelt klønete oppsatt setning..

Skrev jeg det feil? :-o

*plutselig usikker*

[musikeren]

Jeg synes du skal parfymere språket ditt litt;-)

Ellers kan jeg ikke akkurat se at noen har grunn til å føle seg tråkka på tærne av hva du skriver der. Antageligvis er det bare noen som synes det er morsomt å kverulere. Ikke gidd å svare.

[Iznowgood]

Jeg liker ikke å hverken krangle eller fortelle folk hva de skal gjøre, men tilogmed jeg kan forstå at noen kan føle seg såret over det du skriver om å få barn. Kan jeg spørre om du er fra Nord-Norge? Det er store forskjeller på hvordan man snakker til hverandre alt ettersom hvor man er ifra :-)

[molli]

Jeg liker ikke å hverken krangle eller fortelle folk hva de skal gjøre, men tilogmed jeg kan forstå at noen kan føle seg såret over det du skriver om å få barn. Kan jeg spørre om du er fra Nord-Norge? Det er store forskjeller på hvordan man snakker til hverandre alt ettersom hvor man er ifra :-)

Ikke Nord-Norge, nei. Vokst opp på tjukkeste østkant i Oslo:-) Vi er vel litt brautete i språket der.

[molli]

-Så lenge du svarer i samme leia, fortjener vel ikke du mer sympati enn henne!!

Dette er barnehagenivå..! Det burde vel du vite, som har barn.

Har jeg sagt at jeg er ute etter sympati, kanskje? :-) Tvert i mot, det er noen ganger litt veeeeel kjedelig her inne en søndag. Da kan det passe godt å buse ut med ting jeg har lyst å si...selv om jeg vet at jeg får pepper (og hagl) for det! :-)

Jeg liker meg i hardt vær:-)

[molli]

Er det galt å be andre ta hensyn?

Når ba hun meg om å ta hensyn? Hun vrengte ut av seg noe surmaget sarkasme innledningsvis. Ikke akkurat det som påkaller min omtanke og lyst til å vise hensyn!

[Gjest Wita]

Nå er det vel du som er litt hårsår kanskje?

Ærlig talt du hadde vel ikke regnet med at du ikke skulle få noen kvasse svar etter slike uttalelser.

For meg er de tre barna mine absolutt det aller viktigste i mitt liv. Kan ikke se for meg et liv uten dem.

Men jeg har et vennepar som absolutt ikke kunne tenke seg barn. Og jeg har ingen problemer med å se at de lever et fint liv.

[molli]

Eh...aldri falt deg inn at de andre OGSÅ uttalte seg oppriktig fra hjeret? Makan..

Jovisst. Har jeg sagt at de ikke gjorde det? Saken dreide seg om et svar jeg ga, og som en annen direkte gikk løs på i en temmelig surmaget og sarkastisk tone. Som om det var MIN personlige feil at hun ikke kan få barn! Da skulle liksom jeg holde kjeft om gleden ved det og, liksom....

[Iznowgood]

Ikke Nord-Norge, nei. Vokst opp på tjukkeste østkant i Oslo:-) Vi er vel litt brautete i språket der.

Det kan forklare mye at du er vant til å være ærlig og rett fram, noe som ikke blir tolerert av alle. (been there, done that) Kanskje en ide for lesere (alle) som har sine såre sider å tenke igjennom om de vil tåle å lese hva som skrives på et åpent forum..?

[molli]

Nå er det vel du som er litt hårsår kanskje?

Ærlig talt du hadde vel ikke regnet med at du ikke skulle få noen kvasse svar etter slike uttalelser.

For meg er de tre barna mine absolutt det aller viktigste i mitt liv. Kan ikke se for meg et liv uten dem.

Men jeg har et vennepar som absolutt ikke kunne tenke seg barn. Og jeg har ingen problemer med å se at de lever et fint liv.

Hårsår? Nei, jeg skulle nok ha påpekt det. Mulig det ser slik ut i innlegget, men hårsår var det siste jeg følte meg:-) Var vel helst ute etter litt debatt. Det kan bli gamske høy surmaget kjerringfaktor her inne i blant:-)

[molli]

Det kan forklare mye at du er vant til å være ærlig og rett fram, noe som ikke blir tolerert av alle. (been there, done that) Kanskje en ide for lesere (alle) som har sine såre sider å tenke igjennom om de vil tåle å lese hva som skrives på et åpent forum..?

Midt i blinken! :-)

[Gjest Wita]

Hårsår? Nei, jeg skulle nok ha påpekt det. Mulig det ser slik ut i innlegget, men hårsår var det siste jeg følte meg:-) Var vel helst ute etter litt debatt. Det kan bli gamske høy surmaget kjerringfaktor her inne i blant:-)

Det siste kan jeg være enig i.

Opplevde det selv i helga.

Der kom jeg i skade for å si at jeg følte meg vapsete i kroppen etter å ha slutta å røyke.

Dessverre glemte jeg å tenke på andre der inne er tjukkere enn meg.Derfor fikk jeg litt pepper gitt.

Da var det du som mente at jeg var hårsår.

Hm, bestem deg da for hva du skal mene.

[bassse]

Selvfølgelig må du få lov til å si det du mener.

Men jeg skjønner også dem som mener at dette kanskje var litt "brutalt".

Det du fremhever her er gleden over noe du har som andre ikke kan hjelpe for at de aldri kan få.

Tenk deg et eksempel :

"Jeg er så glad for at jeg har et bra utseende. Jeg kan ikke forstå at livet er verdt å leve for stygge folk, som gjerne ikke engang klarer å finne seg en partner."

Sikkert mange som mener noe slikt, men det betyr ikke at de behøver å si det. Det er lov å trå litt varsomt.

Dette var selvfølgelig satt på spissen, selv om prinsippet er det samme. Jeg reagerte ikke på innlegget ditt da jeg leste det (annet en at jeg sikkert ikke tar mye feil om jeg tipper du er nybakt mor ).

[Iznowgood]

Midt i blinken! :-)

Skulle blitt bra mye pepper å få om jeg sa min hjertens mening om hva jeg mener ;-)

...enten det gjelder biler, unger eller kvinnfolk....

[Gjest papirtiger]

Jovisst. Har jeg sagt at de ikke gjorde det? Saken dreide seg om et svar jeg ga, og som en annen direkte gikk løs på i en temmelig surmaget og sarkastisk tone. Som om det var MIN personlige feil at hun ikke kan få barn! Da skulle liksom jeg holde kjeft om gleden ved det og, liksom....

Saken er, du sier at man ikke kan forvente seg at folk tar hensyn. Og det har du nok desverre rett i.

Det som gjør innleggene dine moralsk sett forkastelig, er at du fortsetter å kaste dritt ETTER at hun spurte om du kunne ta hensyn. Selv i dagens kalde samfunn kan man vel forvente seg hensyn hvis man spør om det...

Hvis du virkelig har funnet meningen med livet, lykken etc, så skal du ikke ha noe behov for å rakke ned på andre. Ditt lys skal lyse sterkt nok alene, for å bruke et ordspill.

[Gjest Wita]

Om jeg skal innse at jeg var uebentksom? Er du helt skrudd? Selvfølgelig rekker jeg ikke tilbake det jeg sa, og står ved at det er fullt "lovlig" å uttale seg om kjjærligheten til barn og hva det gjør med meg.

Så definitivt ikke: Niks, det innser jeg slett ikke. Jeg står for det jeg sa, jeg mener at det å bli mamma og den kjærligheten jeg føler for barn, den ville vært grusom å ikke oppleve om jeg døde før det skjedde. På den annen side, FØR jeg fikk barn visste jeg jo heller ikke hva jeg ville gå glipp av. Ikke sant?

Og hva er det "Sjokkert" er så sjokkert over? Det lurer jeg på. Er hun sjokkert over at noen føler så sterkt over dette med barn, så er det noe som mangler i topplokket. For det ER der, og jeg mener det er helt bak mål å forvente at alle andre skal slutte å snakke om det av den grunnen hun oppgir.

Den kjærligheten du har til barna dine,føler vi alle sammen som har barn.

Men du skriver jo samtidig at livet ville ha blitt helt meningsløst uten barn.

Mener du virkelig det? Ser du absolutt ingen andre gleder i livet?

Hva med å reise og oppleve ting?

Når jeg fikk barn, var det ikke for å ha noen etter meg, men for å ha glede av dem her og nå, i dette livet jeg har akkurat nå.

Hadde jeg bare hatt sekunder igjen å leve, hadde jeg full av bekymring for hvordan det skal gå med dem.

Det er ikke akkurat gleden ved å ha noen etter meg jeg hadde tenkt på da.

[Gjest Persille]

Jeg har plukket meg ut noen "favoritter" her om man kan si det sånn. Folk jeg føler svarer ærlig og fornuftig, og det er ikke så veldig mange av dem, men du og Lillemus stiller høyt på listen.

Fortsett å si hva du mener, det er det greiste. Man kan jo ikke si ting man ikke mener, eller la være å si noe når noen har bedt om en mening.

De som er med på leken får tåle steken...

[Gjest Sier nå jeg]

Jeg liker ikke å hverken krangle eller fortelle folk hva de skal gjøre, men tilogmed jeg kan forstå at noen kan føle seg såret over det du skriver om å få barn. Kan jeg spørre om du er fra Nord-Norge? Det er store forskjeller på hvordan man snakker til hverandre alt ettersom hvor man er ifra :-)

Jepp. Bedre å hetse og stigmatisere nordlenninger enn barnløse. Snakk om å bæsje på leggen.