Er jeg normal???

[Gjest LinCec]

Hei!

Begynner å lure på om jeg er helt rar i hodet.... Jeg er stort sett glad og fornøyd mesteparten av døgnet. Men hver eneste dag, særlig om kvelden får jeg helt krampe innvendig. Jeg gråter meg i søvn og føler at jeg ALDRI kan slutte å tenke på det som har skjedd... Selv om det er 3 år siden. Er det normalt å gråte hver eneste dag? Jeg kan også gråte meg i søvn mandag kveld fordi jeg gruer meg sånn til å tenke på det samme tirsdag og onsdag kveld.... Har kjæreste som sier at han forstår, men jeg blir bare irritert. Åssen kan han skjønne meg? Inegn som har opplevd noe virkelig fryktelig kan vite åssen det føles...!?? Jeg holder på og bli helt gal! Jeg føler meg alene om dette. Jeg vil bare ha en eneste dag fri fra disse tankene.... Men jeg gråter mer for hver dag som går. Skal ikke tiden lege alle sår...? Her forverrer tiden bare alle sår. Jeg blir desperat etter hjelp!!!! Er det normalt at det blir verre og verre, og å gråte seg i søvn hver natt selv om det er 3 år siden????

Hilsen mæi

[Gjest abrigal]

Jeg forstår at du gråter.

Det er tøffe ting du har opplevd.

Men du må ikke slepe med deg byrden i all evighet.

Har du bedd om profesjonell hjelp? Som psykolog el.l.?

Selv har jeg hatt positiv erfaring med psykolog.

Prat problemet i hjel, ikke ti.

Og du må leve og kontrollere overgrepet, og ikke la overgrepet styre deg!

Oppmuntringsklem fra

[Gjest LinCec]

Jeg forstår at du gråter.

Det er tøffe ting du har opplevd.

Men du må ikke slepe med deg byrden i all evighet.

Har du bedd om profesjonell hjelp? Som psykolog el.l.?

Selv har jeg hatt positiv erfaring med psykolog.

Prat problemet i hjel, ikke ti.

Og du må leve og kontrollere overgrepet, og ikke la overgrepet styre deg!

Oppmuntringsklem fra

Jeg har ikke vært hos psykolog nei... Føler liskom at de bare er der for å tjene penger, og jeg vil ikke snakke med noen som ikke virkelig bryr seg! Men har jo lest om mange på doktor online nå, som har hatt positive erfaringer med psykolog... Noen ganger tenker jeg også at det ikke er ille nok til å søke om psykolog hjelp... Men om det ikke er ille nok, så vet jeg jo egentlig ikke om så kjempemye som er ille nok. Det er nok noe jeg må tenke leeeenge på, før jeg kan kunne gjøre. Vet du om noen som noen gang har hatt kontakt med Dixi??? Jeg skrev noen mail med en dame der for en stund siden, hun skrev tilbake hver gang at jeg bare måtte komme innom osv osv. Vet bare ikke om jeg tør, så jeg bare lurte... Jaja, Takker masse for svar :)