Deprimert... ?

[unormalt1365380595]

Jeg er en gutt på 20 år som har slitt med psyken i nærmere ett år nå. Har vært til psykolog en gang, han sa jeg ikke var i nærheten av å være deprimert en gang da jeg tok en test der.

Dagene kan variere mye, er enkelte dager jeg så og si kun er i godt humør. Det som er saken er at jeg ikke skjønner hvorfor jeg har dårlige dager og er trist. Er ingen grunn til det. Trivest med det jeg driver med, har gode venner og hobbyer og trener jevnt. Psykologen mente jeg muligens hadde en "idenditetskrise", men selv om jeg ikke vet hva jeg skal studere/bli plager ikke dette meg. Har dårlige dager der jeg ikke tenker over dette i det hele tatt. Er rett og slett bare trist - HELT uten grunn.. skjønner overhodet ikke hvorfor det plutselig kommer når jeg aldri har hatt det sånn før. Har prøvd å legge meg helt rolig og tenke på hvorfor jeg er trist og nedstemt, men klarer ikke å finne ut en eneste grunn hvorfor. De dårligste dagene kommer ofte etter jeg har drukket alkohol, men det er ingen automatikk i dette heller.

Kort oppsummert: Nedstemt,trist,lavere selvtillit og tro på meg selv enn jeg hadde før (uten at jeg skjønner hvorfor).Føler 0 interesse i å finne meg en kjærest (er hetro). Sover og spiser godt og tenker overhodet ikke på noe selvmord. Vil rett og slett bare bli som før og være normal.

Ett spørsmål til slutt; hvilke fysiske sykdommer kan gjøre at jeg blir deprimert?

[snilen]

Hva om psykologen hadde rett da? At du rett og slett trenger å finne ut av endel ting, at hjernen jobber fulltid og er overarbeidet for tiden med alle valg du må ta og situasjoner du må løse... fremtiden kan være skremmende når man er i vår alder, og man kan bli temmelig sliten og deppa når man ikke kommer noen vei i avgjørelsene...

det å være deprimert er jo ikke det samme som å ha en depresjon sant?

Kanskje du rett og slett bare skal ta noen valg? Bestemme deg for å tenke litt kortere frem i tid, og sette deg noen lavere mål? Litt mindre konsekvens, og litt mer hva som gjør deg lykkelig her og nå? Hva du har lyst til nå, og ikke om tre år? Kunne det hjelpe?

Bor du hjemme eksempel? Trener du, er ute med venner og aktiviserer deg? Dette vil garantert hjelpe, å få orden på livet ditt, egen leilighet, vennekrets, faste aktiviteter... eller har du kanskje dette allerede? Har du et studie du trives med? Og fritidsinteresser som interesserer deg?

[unormalt1365380595]

Hva om psykologen hadde rett da? At du rett og slett trenger å finne ut av endel ting, at hjernen jobber fulltid og er overarbeidet for tiden med alle valg du må ta og situasjoner du må løse... fremtiden kan være skremmende når man er i vår alder, og man kan bli temmelig sliten og deppa når man ikke kommer noen vei i avgjørelsene...

det å være deprimert er jo ikke det samme som å ha en depresjon sant?

Kanskje du rett og slett bare skal ta noen valg? Bestemme deg for å tenke litt kortere frem i tid, og sette deg noen lavere mål? Litt mindre konsekvens, og litt mer hva som gjør deg lykkelig her og nå? Hva du har lyst til nå, og ikke om tre år? Kunne det hjelpe?

Bor du hjemme eksempel? Trener du, er ute med venner og aktiviserer deg? Dette vil garantert hjelpe, å få orden på livet ditt, egen leilighet, vennekrets, faste aktiviteter... eller har du kanskje dette allerede? Har du et studie du trives med? Og fritidsinteresser som interesserer deg?

Har bodd i utlandet og har studert siden August. Faste aktiviteter har jeg vel i grunn ikke kommet inn i. Er tilfreds med de vennene jeg har fått, både norske og utenlandske og har i grunn nok å drive med.

Som sagt, det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg relativt ofte føler meg trist og nedenfor. Tenker igjennom det og finner ikke ut av hva som er galt med livet. Er det noe jeg mangler? Finner kun positive ting i grunn. Har alt jeg har behov for og har hatt før - det samme som gleda meg stort sett hver dag i 19 år. Har jo en del valg jeg må ta ja - men dette er ikke ting jeg tenker for mye på. Har som sagt ofte vanskelige dager uten at jeg tenker på fremtiden i det hele tatt. Er bare trist og nedtont uten å finne en grunn i det hele tatt..

Har 0 lyst til å skaffe kjærest - selv om jeg ikke har altfor mange forhold bak meg og er overbevist hetro. Før har jeg alltid følt meg åpen for det - noe som ikke er tilfelle nå..

Har bare lyst at ting skal bli som før - da jeg alltid så positivt fremover og gleda meg til ting..

[Gjest girlie21]

Har bodd i utlandet og har studert siden August. Faste aktiviteter har jeg vel i grunn ikke kommet inn i. Er tilfreds med de vennene jeg har fått, både norske og utenlandske og har i grunn nok å drive med.

Som sagt, det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg relativt ofte føler meg trist og nedenfor. Tenker igjennom det og finner ikke ut av hva som er galt med livet. Er det noe jeg mangler? Finner kun positive ting i grunn. Har alt jeg har behov for og har hatt før - det samme som gleda meg stort sett hver dag i 19 år. Har jo en del valg jeg må ta ja - men dette er ikke ting jeg tenker for mye på. Har som sagt ofte vanskelige dager uten at jeg tenker på fremtiden i det hele tatt. Er bare trist og nedtont uten å finne en grunn i det hele tatt..

Har 0 lyst til å skaffe kjærest - selv om jeg ikke har altfor mange forhold bak meg og er overbevist hetro. Før har jeg alltid følt meg åpen for det - noe som ikke er tilfelle nå..

Har bare lyst at ting skal bli som før - da jeg alltid så positivt fremover og gleda meg til ting..

Tror jeg har det som deg.. Føler bare ikke helt glede over ting lenger... Går rundt som i en slags døs.. (dårlig ord, men..) Har egentlig et topp liv, men føler meg ordentlig nede enkelte dager.. Har kjæreste, og jeg tror du gjør litt lurt i å vente med det der. Finne ut av det der først. Det burde jeg ha gjort.

[snilen]

Har bodd i utlandet og har studert siden August. Faste aktiviteter har jeg vel i grunn ikke kommet inn i. Er tilfreds med de vennene jeg har fått, både norske og utenlandske og har i grunn nok å drive med.

Som sagt, det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg relativt ofte føler meg trist og nedenfor. Tenker igjennom det og finner ikke ut av hva som er galt med livet. Er det noe jeg mangler? Finner kun positive ting i grunn. Har alt jeg har behov for og har hatt før - det samme som gleda meg stort sett hver dag i 19 år. Har jo en del valg jeg må ta ja - men dette er ikke ting jeg tenker for mye på. Har som sagt ofte vanskelige dager uten at jeg tenker på fremtiden i det hele tatt. Er bare trist og nedtont uten å finne en grunn i det hele tatt..

Har 0 lyst til å skaffe kjærest - selv om jeg ikke har altfor mange forhold bak meg og er overbevist hetro. Før har jeg alltid følt meg åpen for det - noe som ikke er tilfelle nå..

Har bare lyst at ting skal bli som før - da jeg alltid så positivt fremover og gleda meg til ting..

Kanskje du kjeder deg rett og slett? fordi du egentlig om du tenker godt etter er lykkelig? du har nådd dine mål så langt, og har derfor hverken drama, intriger eller problemer i hverdagen? kanskje det er for enkelt rett og slett? jeg ville absolutt blitt med på et innebandylag eller synge i et kor eller hva som helst iallfall, så skal du se du får opp humøret. Det hjelper veldig å trene! og så hjelper det å flørte såklart da...

[Gjest girlie21]

Kanskje du kjeder deg rett og slett? fordi du egentlig om du tenker godt etter er lykkelig? du har nådd dine mål så langt, og har derfor hverken drama, intriger eller problemer i hverdagen? kanskje det er for enkelt rett og slett? jeg ville absolutt blitt med på et innebandylag eller synge i et kor eller hva som helst iallfall, så skal du se du får opp humøret. Det hjelper veldig å trene! og så hjelper det å flørte såklart da...

men hva når man gjør alt det der? Innebandyen er kjempegøy, men....

[snilen]

men hva når man gjør alt det der? Innebandyen er kjempegøy, men....

da trenger man kanskje hjelp utenifra? kan det være noe fra gamle dager kanskje? savn etter familie eller gamle venner eller tidligere studier, tidligere jobb, hjemstedet, den uforpliktende barndommen?

kanskje man rett og slett må slå seg til ro med at man er voksen, og at livet er forandret, og prøve å skrive en liste over alt som er bra i livet?

[Gjest Windsong]

Tror jeg har det som deg.. Føler bare ikke helt glede over ting lenger... Går rundt som i en slags døs.. (dårlig ord, men..) Har egentlig et topp liv, men føler meg ordentlig nede enkelte dager.. Har kjæreste, og jeg tror du gjør litt lurt i å vente med det der. Finne ut av det der først. Det burde jeg ha gjort.

En relativt ny diagnose er noe som heter RBD - forkortelse for recurrent brief depression. Dvs. depresjonssymtomer som varer kort, men kommer hyppig igjen og igjen. Kanskje kan du høre med legen din om å bli utredet for dette? Ellers vil det ofte være til hjelp å få sortert tankene litt i samtaler med en psykolog eller psykiater.

Dersom dette er et så stort problem for deg at det hemmer deg i dagliglivet eller reduserer livskvaliteten din, synes jeg det er grunn til å gå det etter i sømmene.

[mirthi]

wow, det var som å lese om meg selv. Jeg har det jo kjempefint og har mange venner og god selvtillit, men allikevel har jeg dager jeg likevel føler meg helt på bånn og tom. Tiltaksløs.

Det jeg føler hjelper er å snakke med en utenforstående. Ringe en sånn hjelpetelefon kanskje og bare sette ord på det. Bare klage litt rett og slett. jeg tror jeg kjeder meg, tror jeg du og gjør. du må bare la deg selv ha disse dagene for deg selv. Det går jo over.