Har nettopp gjort noe fælt.

[Gjest Raffine]

Jeg har ei venninne som bor 40 mil unna. Hun flyttet fra hjemstedet mitt for 4 år siden, og etter det har vi hatt kontakt i perioder.

Hun sliter med mye psykiske problemer, bl.a. schizofreni. De siste to årene har hun vært ute og inne av psykiatrisk avd. og har slitt veldig. Hun har en kjæreste som er snill og tålmodig med henne.

Saken er: Jeg kjenner henne ikke igjen. Har møtt henne to-tre ganger på disse fire årene, og hun er en helt annen person enn da hun bodde her. Hun er sløv, gjentar seg selv hele tiden, sinnsykt barnslig, klagete, sur...

De to bodde her nesten to uker i sommer, og jeg var kjempelettet da de reiste!

De har ringt meg daglig i perioder, og bare snakket om sine problemer. Jeg har følt dette som en stor belastning, ikke minst fordi de opptar svært mye av tida mi (de kan snakke i èn time om ganga, hver kveld!) Samtalene dreier seg utelukkende KUN om dem, hvis jeg snakker om hva som har skjedd i mitt liv, avbryter de hele tiden.

Når de ringer så ofte, slipper man jo vanligvis opp for samtaleemner. En gang leste hun et EVENTYR for meg over telefonen.. Prøvde å si ifra at jeg ikke var interessert, men hun lot seg ikke rikke.

Den siste tiden har jeg latt være å ta telefonen når de ringer, men de tar ikke hintet.

Nå snakka jeg nettopp med typen på MSN, og der sa jeg ifra hvordan jeg følte det. Skrev at jeg føler at jeg og venninna mi har sklidd fra hverandre, at jeg har følt det som en belastning, at sykdommen hennes er skremmende osv. Han ble selvsagt forbanna, og jeg måtte logge av til slutt, for jeg orket ikke mer.

Hva har jeg gjort???!! Tror hun ser på meg som sin beste venninne, på tross av avstanden og det faktum at vi HAR sklidd fra hverandre. Hun har ikke mange andre venner, og hun har flere selvmordsforsøk bak seg.

Jeg har skikkelig dårlig samvittighet nå, men jeg følte det nesten som om jeg ble kvalt av dem. Hadde hintet til dem flere ganger at jeg trenger pusterom, men de er ikke i stand til å ta slike hint!

Det er så mye mer jeg kunne skrevet her som argumenterer for at jeg skulle kutte kontakten med dem, b.la. at typen hennes var MEGET innpåsliten da de var her i sommer (klådde og kom med slibrige kommentarer til meg).

Jeg føler meg likevel helt jævlig. Jeg har sparket en person som ligger nede.

Hva mener dere? Hva hadde dere gjort i en slik situasjon som denne? Selv om innlegget ble langt, så er dette en veldig kortfattet versjon.

Snufs.

[Gjest Rett for deg!]

Lille du. Jeg tror at du har gjort akkurat det som er rett for deg. Og det må de respektere. At hun/de har problemer gir ikke dem lov til å bruke deg. Vi har profesjonelle her i landet som tar seg av det.

La det ligge du, og gled deg over at belastningen er borte!

[Kizza1365380506]

Det er helt naturlig at du føler litt dårlig samvittighet. Det viser at du egentlig er en veldig omtenksom person. Men du må ha lov å verne om ditt eget liv også. Og det at vennskap bare går den ene veien er jo så aboslutt ikke riktig. Det er veldig belastende. Selv når denne vennen er frisk.

Du må prøve å si til deg selv at du tross alt har gjort det riktige.

Mvh

[SoriaMoria]

Joa... det er vel kanskje "fælt" gjort. Men likevel er det det eneste riktige. Du må jo ta vare på deg selv du også! Din venninnes schizofreni blir jo ikke bedre om du lar deg overkjøre heller.

mvh

[Gjest Raffine]

Lille du. Jeg tror at du har gjort akkurat det som er rett for deg. Og det må de respektere. At hun/de har problemer gir ikke dem lov til å bruke deg. Vi har profesjonelle her i landet som tar seg av det.

La det ligge du, og gled deg over at belastningen er borte!

Takk alle sammen. Tror det var slik støtte som dette jeg trengte. Jeg er jo lettet samtidig som det gjør vondt.

Det jeg tenker mest på er at dette kan være en utløsende faktor til et nytt selvmordsforsøk. Huff, det hadde vært helt grusomt.

[SoriaMoria]

Takk alle sammen. Tror det var slik støtte som dette jeg trengte. Jeg er jo lettet samtidig som det gjør vondt.

Det jeg tenker mest på er at dette kan være en utløsende faktor til et nytt selvmordsforsøk. Huff, det hadde vært helt grusomt.

Selvsagt ville du følt det grusomt, men husk likevel dette: hun har flere forsøk bak seg før du sa i fra også. Dersom et nytt selvmordsforsøk kommer så ville det nok kommet uansett - du nlir bare en "unnskyldning" for å framskynde det, liksom.

Husk at hver og en til syvende og sist har ansvaret for seg selv. Venninna di må selv ta ansvar for seg, vet du!

mvh

[Gjest Fast bruker]

Jeg er selv gift med en mann som er psykisk syk og faktisk alle våre venner (med to unntak) har gjort det samme som du.

Vi sitter her igjen uten noen å støtte oss til. Det er faktisk veldig vanskelig, spesielt for meg som nå har opplevd at mine venninner ikke vil ha noe med meg å gjøre fordi de ikke takler min manns sykdom.

[bassse]

Det høres ut som venninen din misbruker vennskapet. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å prøve å bryte kontakten.

[Gjest Raffine]

Jeg er selv gift med en mann som er psykisk syk og faktisk alle våre venner (med to unntak) har gjort det samme som du.

Vi sitter her igjen uten noen å støtte oss til. Det er faktisk veldig vanskelig, spesielt for meg som nå har opplevd at mine venninner ikke vil ha noe med meg å gjøre fordi de ikke takler min manns sykdom.

Det er ikke direkte på grunn av sykdommen hennes at jeg har kuttet kontakten. Jeg har virkelig prøvd å støtte henne alt jeg kan, har ringt til henne når hun har vært innlagt, men hun har slengt på røret og så videre... Jeg har ikke kunnet gjort så mye mer, siden hun bor så langt unna.

Jeg har til og med forsøkt sammen med ei annen felles venninne av oss å få henne ned hit (hun har familie og andre venner her, og nesten ingen der hun bor nå). Det resulterte i at typen ble dritforbanna på oss. Jeg måtte si unnskyld, og hun andre venninna har de kuttet kontakten med på grunn av dette. Men det var jo i beste mening!

Jeg er virkelig lei av alle telefonsamtalene som kun dreier seg om dem. Jeg har gjort alt jeg kan for å trøste og støtte. I det siste har jeg gått rundt med konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke tar telefonen når de ringer. Har til og med mobilen avslått veldig ofte i angst for at de skal ringe. Og slik skal det ikke være.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle kutte kontakten med henne, men nå følte jeg grensen var nådd.

PS: Jeg skjønner veldig godt at det må være vanskelig når venner skygger unna pga. sykdom. Håper jeg har fått gjort uttrykk for at det IKKE er sykdommen som er skyld i dette direkte. Det er slitsomt å støtte vennene sine når man aldri opplever å få noe tilbake.

[Gjest Stjernemor]

Du har IKKE sparket en person som ligger nede. Du har bare endelig tatt et fornuftig skritt for å beskytte deg selv!

Folk som bare snakker om seg selv, og aldri lytter til den andres problemer og gleder, mister sine venner etterhvert. Det er slik det er bare. Det er vel en form for personlighetsforstyrrelse slike personer har, det er bare ikke alle som har fått noen diagnose på det.

Schizofreni er jo en alvorlig sykdom, så det er ihvertfall IKKE noe menigmann skal føle ansvar for.