Hvordan overtale ei venninne? (langt..)

[Christina]

Hei igjen!

Jeg har ei "gammel" venninne som jeg ser sånn av og til.. hun har aldri vært stor/tykk, og har alltid spist bittelite, men det har liksom alltid gått bra..

Jeg vet ikke helt hva hun veier (ca 65??), men hun er høy (ca. 175) og beinbygningen er relativt kraftig.. Allikevel så spiser hun som en mus.. (har i det siste levd på en pakke nudler om dagen..). Hun drikker også utrolig masse Cola.

For meg hadde denne "dietten" betydd null energi, og masse magerumling, men hvis det er noe hun ikke mangler - så er det energi.

Hun har spiseforstyrrelser (i den betydning at hun ikke har et normalt og sunt forhold til mat..), men jeg vet ikke om hun har anorexia e.l.

For en stund siden la hun på seg en del - det var lett å se på henne at hun hadde lagt på seg, og for min del, vil jeg si at hun så mye sunnere ut. Men.. det kunne selvfølgelig ikke vare.. Det er en stund siden vi har hatt kontakt, og i løpet av noen måneder (ca. 3) har hun tatt av seg 10 kilo.. (10 kilo hun IKKE hadde for mye.....) Hun er dermed tilbake på "normalen"... MEN.... Hun vil ta av seg 10 kilo til... iallfall 5, som hun sa....

Det å ta av seg 15-20 kilo, er MYE for ethvert overvektig menneske, og da kan dere tenke dere hvordan det blir for ei som aldri har vært "for stor".... Som dere ser på vekt og høyde, så er det forsåvidt ikke så altfor lite.. men magen vender innover, og som sagt har hun ganske kraftig beinbygning..

Det jeg prøver å komme frem til er..

1. Jeg kan ikke skjønne at hun kan ha det så veldig bra med seg selv, når hun føler hun må ta av seg SÅ mye...

2. USUNN, næringsløs mat + bøttevis av Cola om dagen, går, synes jeg, "strake veien" mot beinskjørhet når hun blir eldre, og et liv fylt av spiseforstyrrelser (med tanke på at hun synes hun spiser helt greit, og mer enn nok... sannsynligvis også alt for mye, men det har hun aldri sagt rett ut..)

Jeg har kjent henne hele livet, men vi snakker så og si aldri om helt personlige ting.. - blir mer overfladisk.. men jeg vil jo gjerne hjelpe..

Lurer derfor på.. dere som allerede har opplevd dette/opplever det - hva kunne jeg sagt som ville fått dere til å ombestemme dere - når dere stod på "stupet" for å kalle det det, til å begynne å få alvorligere problemer?

Og.. det å ta opp spiseforstyrrelser med henne, er det bare dumt? ("Hah, jeg skal vise henne at jeg har kontroll.. etc."?) eller kan det hjelpe?

[Gjest minnien]

jeg vet rett og slett ikke helt...du kan prøve å vise henne at du bryr deg om henne, fortelle henne hva du ser. Ikke "beskyld" henne for å ha spiseforstyrrelser helt med en gang, men det kan være lurt å bemerke at hun spiser lite i forhold til det hun trenger. Fortell at hvis hun får problmer med noe så vil du være der for henne, det er utrolig viktig å vite at man har noen som støtter en. Mem det spørs vel hvor nære venner dere er, hvorvidt det passer å fortelle sånne ting, vet ikke jeg...men vis at du bryr deg, bare gå forsiktig frem...tror det er det lureste

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

jeg vet rett og slett ikke helt...du kan prøve å vise henne at du bryr deg om henne, fortelle henne hva du ser. Ikke "beskyld" henne for å ha spiseforstyrrelser helt med en gang, men det kan være lurt å bemerke at hun spiser lite i forhold til det hun trenger. Fortell at hvis hun får problmer med noe så vil du være der for henne, det er utrolig viktig å vite at man har noen som støtter en. Mem det spørs vel hvor nære venner dere er, hvorvidt det passer å fortelle sånne ting, vet ikke jeg...men vis at du bryr deg, bare gå forsiktig frem...tror det er det lureste

Synes du gir bra råd. Jeg ville også ha anbefalt henne å tenke ut/snakke med jenta om alternative voksne en kunne snakke med.

[Pytia]

Synes du gir bra råd. Jeg ville også ha anbefalt henne å tenke ut/snakke med jenta om alternative voksne en kunne snakke med.

enig med jorun!