....

[Gjest svak]

d er rart..sitter med alle 'fakta' i hodet..

vet at forbrenningen går ned hvis jeg spiser mindre, vet at d beste er å spise regelmessig for å gå ned i vekt, så hvorfor klarer jeg ikke å slutte med dette?? hvorfor klarer jeg ikke å spise normalt, tenke normale tanker om kroppen min..å godta den som den er??? hvorfor slanke meg? hvorfor har tanken i d hele tatt streifet meg?

hvorfor`???????

[haidama]

Seriøst.. eneste tingen du kan gjøre... er å BESTEMME deg, for å DRITE i vekta/kroppen og spise hva du vil. Da blir det faktisk lettere å spise regelmessig osv etterhvert. Men man må bestemme seg for det, gjør man ikke det... såå....ja... går det ikke. Og man må bestemme seg for at det er ok at kroppen er normal, altså ikke tynn.

Det er eneste måten jeg vet om som har virket.

[Gjest svak]

Seriøst.. eneste tingen du kan gjøre... er å BESTEMME deg, for å DRITE i vekta/kroppen og spise hva du vil. Da blir det faktisk lettere å spise regelmessig osv etterhvert. Men man må bestemme seg for det, gjør man ikke det... såå....ja... går det ikke. Og man må bestemme seg for at det er ok at kroppen er normal, altså ikke tynn.

Det er eneste måten jeg vet om som har virket.

d er ikke så enkelt..skulle ønske d var d...

tankene får meg til å føle at jeg spiser for masse selv om d er lite...er i frykt fpr å legge på meg og da hjelper d ikke å si til meg selv at jeg skal drite i hva jeg tenker, tro du meg, jeg har prøvd

[zia]

d er ikke så enkelt..skulle ønske d var d...

tankene får meg til å føle at jeg spiser for masse selv om d er lite...er i frykt fpr å legge på meg og da hjelper d ikke å si til meg selv at jeg skal drite i hva jeg tenker, tro du meg, jeg har prøvd

jeg vet akkurat aassen du har det.. hvis jeg bestemmer meg for aa la vaere aa kaste opp, ender det bare med at jeg sulter meg.. resultatet? slapp, ukonsentrert, kunne ha fortsatt i evigheter.. hva vi gjor for skjonnheten.. Som forsvinner med en gang en' bestemmer seg for aa kaste opp. eller sulte seg selv..

unnskyld at jeg er saa negativ.. Jeg bare vet hvor vanskelig det er. Men innerst inne tror jeg nok at vi alle har en vilje til aa slutte. Ikke sant? Det hadde i hvert fall passet meg utmerket..

Tenker paa deg;)

kos

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Seriøst.. eneste tingen du kan gjøre... er å BESTEMME deg, for å DRITE i vekta/kroppen og spise hva du vil. Da blir det faktisk lettere å spise regelmessig osv etterhvert. Men man må bestemme seg for det, gjør man ikke det... såå....ja... går det ikke. Og man må bestemme seg for at det er ok at kroppen er normal, altså ikke tynn.

Det er eneste måten jeg vet om som har virket.

Hei

Du har så rett. For mange ligger det jo klare årsaker til grunn for at de en periode "må" bruke disse symptomene, men for andre kan det rett og slettt være en uvane eller bare en streben etter å bli perfekt. For alle er det vanskelig med de første stegene på den ofte litt lange veien til noe bedre. perfekthet

[Gjest minnien]

jeg vet akkurat aassen du har det.. hvis jeg bestemmer meg for aa la vaere aa kaste opp, ender det bare med at jeg sulter meg.. resultatet? slapp, ukonsentrert, kunne ha fortsatt i evigheter.. hva vi gjor for skjonnheten.. Som forsvinner med en gang en' bestemmer seg for aa kaste opp. eller sulte seg selv..

unnskyld at jeg er saa negativ.. Jeg bare vet hvor vanskelig det er. Men innerst inne tror jeg nok at vi alle har en vilje til aa slutte. Ikke sant? Det hadde i hvert fall passet meg utmerket..

Tenker paa deg;)

kos

Jeg vet hva du mener...det er liksom sånn at man av og til tenker "nei nå må jeg slutte med dette dritet, jeg vil ikke bli noe tynnere hvis forbrenningen går ned, jeg vil ikke få noe godt ut av dette." Så klarer man kanskje å holde opp et par ganger, så plutselig bare forsvinner alle faktaene om hvor nyttesløst det er bort,og alle de liksom "positive" tankene rundt det dukker opp og overtar styringen totalt. Så angrer man etterpå og bestemmer seg for å ALDRI gjøre det mer, men slik blir det liksom aldri...slik er det iallefall for meg, vet ikke hvordan det er med dere andre..

Det er vel derfor man kaller sf en sykdom...vet ikke jeg.

Hvordan går det forresten med deg??

tenker på deg, skal skrive mail til deg så fort jeg kan "svak"!!

klemmer,