Hva er det med meg?

[Gjest veldig redd]

For noen år siden ble jeg voldtatt.. Etter det fikke jeg anorexia, fordi jeg hater kroppen min..

Etter lang tid kom jeg til behandling, og føler selv at jeg har kommet meg litt videre..

Men da jeg gikk i behandlig sa psykologen at maten ville komme av seg selv, etterhvert som jeg fikk overgrepet litt på avstand..

Nå er det godt lang tid og jeg klarer fremdeles ikke å spise, er blitt veldig tynn nå. Og føler meg syk..

Hva skal jeg gjøre nå? Bare vente til jeg slutter å hate kroppen min? Jeg klarer jo ikke å komme over voldtekten selvom jeg på en måte klarer å leve med det på et vis..

Hvofor kan ikke jeg bare sette meg ned å spise? Er jo ikke sånn at jeg vil dø..

Er jeg blitt helt gal?

[breed]

Stakkars deg.. du har det vondt, det er ikke vanskelig å høre. har du tenkt over hva det er maten forteller deg? hva er det med maten som får deg til å ikke ville ta den inn i deg? Hav forbinder du mat med? Er det noe som du før likte veldig godt som du kunen tenke deg å spise litt av? Når du har blitt så tynn , og du har hatt det på denne måten over tid, så skjer det noe med sultfølelsen vår. den blir borte.. hvis man bestemmer seg for å å prøve å spise litt, så er det viktig å tenke at mengden mat nødvendivis må være liten den første tida. Magesekken din er blitt veldig liten, og det skal lite til før den blir full når du spiser noe.Jeg lurer på om du får i deg nok væske ( vann, kaffe, te brus ol. ) Vitaminer er også kjempeviktig å få i seg. mangler på vitaminer og mineraler kan forverre situasjonen din, og gjøre deg enda mer trist og uopplagt og slapp. da blir matlysten også enda dårligere.

Har du snakket med fastlegen din om dette? Og hva med psykologen... hvorfor tar ikke han eller hun dette mer seriøst? du kan jo ikke sulte deg ihjel heller! Det er vel ikke det du vil? jeg øsnker deg alt mulig godt, og skriv gjerne hvis du har lyst til å "prate mer". Stor klem fra

[Gjest Veldig redd]

Stakkars deg.. du har det vondt, det er ikke vanskelig å høre. har du tenkt over hva det er maten forteller deg? hva er det med maten som får deg til å ikke ville ta den inn i deg? Hav forbinder du mat med? Er det noe som du før likte veldig godt som du kunen tenke deg å spise litt av? Når du har blitt så tynn , og du har hatt det på denne måten over tid, så skjer det noe med sultfølelsen vår. den blir borte.. hvis man bestemmer seg for å å prøve å spise litt, så er det viktig å tenke at mengden mat nødvendivis må være liten den første tida. Magesekken din er blitt veldig liten, og det skal lite til før den blir full når du spiser noe.Jeg lurer på om du får i deg nok væske ( vann, kaffe, te brus ol. ) Vitaminer er også kjempeviktig å få i seg. mangler på vitaminer og mineraler kan forverre situasjonen din, og gjøre deg enda mer trist og uopplagt og slapp. da blir matlysten også enda dårligere.

Har du snakket med fastlegen din om dette? Og hva med psykologen... hvorfor tar ikke han eller hun dette mer seriøst? du kan jo ikke sulte deg ihjel heller! Det er vel ikke det du vil? jeg øsnker deg alt mulig godt, og skriv gjerne hvis du har lyst til å "prate mer". Stor klem fra

Takk for svar.. Dette kan du litt om..

Joda jeg har lyst å spise, og hadde et normalt forhold til mat før. Det er bare det at jeg er ikke spesielt glad i denne kroppen min lenger.

En del av meg skjønner jo at kroppen trenger mat, og at jeg er nødt til å leve med denne kroppen resten av livet, men så er det en annen "stemme" i hode mitt som sier at jeg må bli sykelig tynn. Slik at ingen vil se eller ta i meg mer. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg prøver å spise. Vet at det høres dumt ut, men det er sånn jeg føler det..

Psykologen min kaller det ambivalens, og hun har sikkert rett i det.

Hun tar meg på alvor og er bekymret over dette, men holder fast med at jeg kommer til å spise igjen, når jeg har fått tingene mer på avstand.

Men tenk om det tar mange år?

Får i meg veske. Drikker en del farris.Hørt at det skal være bra. Ang, salter å slikt.

[cathlin]

Hei, jeg har et forslag til hvordan du kan få et bedre forhold til kroppen din, og det er å søke om å begnne i psykomotorisk fysioterapi. Det er en litt mer direkte måte å jobbe på for å få et bedre forhold til kroppen sin. Kanskje du kan spørre psykologen din nærmere om dette? Hvis du har lyst. Det finnes også psykologer som jobber kroppsorientert.

Bare et forslag. Hvis du søker på nettet kan du finne informasjon om denne type behandling. Eller du kan gjerne spørre mer.

Mvh

[Gjest veldig redd]

Hei, jeg har et forslag til hvordan du kan få et bedre forhold til kroppen din, og det er å søke om å begnne i psykomotorisk fysioterapi. Det er en litt mer direkte måte å jobbe på for å få et bedre forhold til kroppen sin. Kanskje du kan spørre psykologen din nærmere om dette? Hvis du har lyst. Det finnes også psykologer som jobber kroppsorientert.

Bare et forslag. Hvis du søker på nettet kan du finne informasjon om denne type behandling. Eller du kan gjerne spørre mer.

Mvh

Takk for godt forslag..

Sjekket det litt opp, og vet mer om det nå..

Men er litt redd, iom at jeg ikke klarer at folk tar i meg.

Men kansje dette er tingen å prøve..

Skal snakke med behandleren min.

[cathlin]

Takk for godt forslag..

Sjekket det litt opp, og vet mer om det nå..

Men er litt redd, iom at jeg ikke klarer at folk tar i meg.

Men kansje dette er tingen å prøve..

Skal snakke med behandleren min.

Skjønner akkurat hva du mener!

Men denne behandlingen går på dine premisser.

Håper du får muligheten til å prøve dette!

Og se at resultatene kommer etter hvert.

Ønsker deg masse lykke til!!