hvor lenge da...

[Nariana]

Gruer meg til å gå på jobb, gruer meg til å sove, gruer meg til å våkne...

Fantaserer om blod og å kutte meg opp og vet at det er helt sykt. Men hvor lenge holder jeg ut da? Hvor lenge holder omgivelsene mine ut med meg? Jeg er i ferd med å slite dem ut, det vet jeg.

En gang trode jeg at dette bare var en fase jeg skulle gjennomgå, men nå er det blitt livet mitt. Det finnes ikke noe annet liv for meg.

Fatter ikke hva jeg vil med dette engang. Det er vel mest et forsøk på å få frem AT JEG ER GANSKE FORTVILA!

[breed]

Kjære deg. Du har det vondt. det forstår alle vi her ute. har du ingen å snakke med? fastlege, psykolog? Du trenger hjelp til å kome degvidere i livet! Til å endre tankemønsteret ditt! Det harhengt seg fast et sted i avgrunnen, og det er ikke lett å krype opp av den avgrunnen alene! de nærmeste er ikke alltid de rette til å hjelpe. De blir ofte lei fordi de opplever avmakt-- de klarer ikke å hjelpe deg, og synes det er vanskelig. derfor er det min erfaring at en utenforstående kan være etbedre alternativ. da sliter man ikke ut venner og familie.

Det er et lys i tunnelen for deg også!! Du må bare litt oppover så du klarer å skimt e lyset fra der du står.. Tro meg, jeg har vært der... det er i motbakke detgår oppover.. er man nede, så er det faktisk bare en vei -nemlig oppover. Og det er sant min venn! Jobben er å overtale tankene dine til å tro på det! Husk- du har makt over tankenen dine hvis du tar den! akkurat nå er det tankene dine som har makten over deg!

Sender deg varme positive tanker!! klem fra meg