O, Søvn, hvorfor har du forlatt meg?

[Gjest tod]

Jeg får ikke ikke sove. Sover kanskje bare tre timer per natt, eller er våken to døgn i strekk og sover så seks timer etc, har et helt sprøtt søvnmønster. Har vært sånn i over to uker. Har hatt et par netter hvor jeg har sovet ut, ellers har alle nettene vært amputerte. Er heller ikke trøtt, det er meget merkelig. Skal få sovepiller. Har vært agitert også, rastløs, noe aggressiv. Psykologen begynte plutselig å lure på om jeg er bipolar. Har lurt litt selv, men tror det egentlig ikke. F.eks. bruker jeg ikke særlig mer penger, mister ikke kontrollen. Mye av rastløsheten har egentlig gitt seg nå, føler faktisk en slags harmoni. Men søvnen har ikke vendt tilbake. Begynner å bli lei av dette nå. Meget merkelig, for før i høst sov jeg 12 timer i døgnet. Lurer på om overdreven soving kan føre til at søvnen så å si akkumulerer seg i kroppen, slik at man seinere i en lengre periode ikke trenger så mye søvn?

[Jente1976]

Det høres ihvertfall ikke normalt ut å sove så lite uten å bli sliten. Du har jo nevnt før at andre også tidligere har nevnt bipolar lidelse. Man trenger jo ikke oppfylle alle kriteriene for å ha lidelsen. Jeg har f.eks stort sett ikke problemer med søvnen i hypomane/maniske faser, selv om det er ganske vanlig å ha det. Du trenger jo ikke føle deg glad/oppstemt heller. Det kan hende du bare er rastløs og irritabel f.eks. Bipolar II og cyklotymi gir jo ikke så veldig sterke symtomer i den såkalte oppstemte fasen.

Jeg skal ikke sitte her å "stille diagnose" på deg. Det kan jo godt hende det har med noe helt annet å gjøre, men jeg tror jeg ville prøvd å finne litt mer ut av det var jeg deg. Siden det har blitt nevnt flere ganger mener jeg..

Hilsen fra

[soleil]

Er du blitt skikkelig utredet for bipolar lidelse da?

Har du hatt effekt av stemningsstabiliserende medisiner før?

Har du andre symptomer som gjør at du har vært inne på tanken?

Vondt å ikke få sove så mange netter etter hverandre. Håper Jon Blond tar seg en tur innom deg i nettene framover.

[Gjest tod]

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt humørsvingninger, gode og dårlige perioder, uten at det nødvendigvis har vært noe sykelig ved dem, og disse har gått i "lange bølger", vart et halvt år, et år. Inni disse igjen har det noen ganger kommet perioder hvor jeg har følt meg ekstra dårlig eller (mye sjeldnere og mildere) ekstra bra. Jeg er definitivt disponert for unipolare depresjoner.

Oppoversvingningene har vært kortere og lettere og derfor ser jeg ikke på det som sykelig. Jeg har følt meg veldig gira og uvanlig utadvendt til meg å være, f.eks. ved at jeg innleder samtaler til fremmede mennesker. Av og til har det vært en viss noia-følelse knytta til den giraheten, andre ganger glimtvis lykkefølelse. En kort periode mens jeg jobba i en kafé var jeg så lattermild at jeg spøkte med alle kundene og klarte ikke la være å le av mine egne spøker, selv om kundene kanskje ikke gjorde det.

Kanskje har jeg en veldig mild form for bipolar lidelse, men jeg kan egentlig ikke se at det er så viktig, jeg har ikke lyst å ta stemningsstabilisator, men jeg skulle ønske noen tvang meg til å ta AD når jeg ble deprimert for jeg kaster bort så mye tid på å isolere meg og være sur og uproduktiv i disse periodene.

Jeg føler meg ikke hypoman nå, den giraheten har gitt seg. Kanskje er søvnproblemene mest et etterslep fordi døgnrytmen ble så merkelig og oppstykka. Jeg forlangte å få minst hundre sovepiller til neste gang da jeg var hos psykologen, hvis det kravet blir oppfylt burde det vel gjøre susen.