Noen ganger...

[Gjest Ingrid26]

kunne jeg ønske at noen kunne være meg å kjenne på min angst, min redsel, mitt kaos, mine følelser og tanker...

Vi er nok mange her som har det nokså likt med angst og kaos, men ikke likt likevel...

En som kunne kjent min fortid slik jeg kjenner den i meg, slik den lever i meg. Sånn at noen kunne forstå meg i mitt mareritt som er min fortid, men også min nåtid...

Men for all del missforstå meg rett,- jeg unner ingen min fortid, men ønsker bare å fortelle noen at slik har jeg det,- å rope ut: er det noen som vireklig forstår???

Er det ok at jeg ikke alltid klarer ta meg sammen, slik jeg gjorde før???

Hva kan jeg gjøre for å komme videre???

Hva gjør dere for å kjempe videre???

Tror dere på en framtid?

Jeg tror på en framtid, jeg MÅ det, ellers kan jeg bare gi opp nå...

Men det er ikke alltid like lett...å se lyst på fremtiden når man har det vondt. Det er da man trenger noen som kan hjelpe med å bære håp og gi motivasjon.

Uff, dette innlegget ble kanskje litt egoistisk...

Sorry! Måtte bare få ut litt frustrasjon.. Vet at vi er mange i samme båt her inne, og jeg ber ikke om medlidenhet..

[Gjest gamlebarbie]

"Er det ok at jeg ikke alltid klarer ta meg sammen, slik jeg gjorde før???"

JA, det er helt ok. Du SKAL ha lov til å slippe ting ut. Gråte, skrike, få det ut det vonde.

"Hva kan jeg gjøre for å komme videre???"

Prat om ting som de er. Ta det med ro, alt vil skje til rett tid.

"Hva gjør dere for å kjempe videre???"

Tar en dag av gangen. Noen dager er skikkelig vonde, andre er bra. Du må bare vise deg selv hvem du er, og hva du vil. Det betyr vel egentlig at du må torde å gråte, torde å le, torde å vise dine innerste følelser.

"Tror dere på en framtid? Jeg tror på en framtid, jeg MÅ det, ellers kan jeg bare gi opp nå..."

Jada..:-) Fremtiden ligger og venter på deg. Du må bare ta det første steget. Og det klarer du..:-) Se på deg selv i speilet, og se den flotte jenta der inne. Du er en flott rose som er i ferd med å blomstre. Men du må gi deg selv litt skikkelig jord..:-)

Stå på, vennen,Ikke vær redd for å komme hit og fortelle hvordan du har det, det er derfor vi er her..:-)

Klem

[Petroline]

"Er det ok at jeg ikke alltid klarer ta meg sammen, slik jeg gjorde før???"

JA, det er helt ok. Du SKAL ha lov til å slippe ting ut. Gråte, skrike, få det ut det vonde.

"Hva kan jeg gjøre for å komme videre???"

Prat om ting som de er. Ta det med ro, alt vil skje til rett tid.

"Hva gjør dere for å kjempe videre???"

Tar en dag av gangen. Noen dager er skikkelig vonde, andre er bra. Du må bare vise deg selv hvem du er, og hva du vil. Det betyr vel egentlig at du må torde å gråte, torde å le, torde å vise dine innerste følelser.

"Tror dere på en framtid? Jeg tror på en framtid, jeg MÅ det, ellers kan jeg bare gi opp nå..."

Jada..:-) Fremtiden ligger og venter på deg. Du må bare ta det første steget. Og det klarer du..:-) Se på deg selv i speilet, og se den flotte jenta der inne. Du er en flott rose som er i ferd med å blomstre. Men du må gi deg selv litt skikkelig jord..:-)

Stå på, vennen,Ikke vær redd for å komme hit og fortelle hvordan du har det, det er derfor vi er her..:-)

Klem

Eg har gått med ei maske i mange år.Var kjempe redd for at noken skulle sjå meg bak denne maska. Men med maske så er eg enn annen person. Er sikker på eg er snillere enn julenissen med maske på meg. Men det er ikkje meg. Dess meir eg snakker om ting dess meir tid trenger uten maska mi. Maska mi passer ikkje lenger, Den er skeiv og rar. eg ser den er rar. Eg trur da er en del av min prosses mot ei betre tid.

Eg skulle ønske noken kunne sjå korleis eg har da innimellom. Men for at eg skal kunne slepe andre inn i kmin verden må eg la maska mi falle litt....og da er il tider skummelt,ihvertfal når enn er sårbar

[Gjest Paya]

Framtid?? joo? Jeg vet den er der men den er bare så forbannet vanskelig å grave fram fra all gammel dritt man har liggende!!

Spesielt når man ikke føler noe for å ta i det gamle skrotet engang,da er det jo litt vanskelig å rydde vettu...

Og om man ikke tør se framtiden fordi man er "tryggest" der man er...

Men det er jo litt skummelt.. Så ta spade fatt og grav deg fram. Kan fort ta noen år men er ikke det verdt det tror du?