Savn

[Gjest savn]

Jeg har det egentlig greit, men akkurat disse juledagene føler jeg et savn etter et eller annet. Jeg bor sammen med mine to tenåringer som fyker ut og inn til det ene og det andre. Når de er hjemme står mor med rene klær, varme gode julemiddager, lommeboken åpen, masse godterier og til julegaver fikk de tv på rommet og dvd-spiller.

Jeg har god jobb, fin leilighet, gode venner osv. Vennene er for øvrig opptatt med sine familier i julen. Skulle hatt et vennepar på middag i kveld, men en influensa der i hjemmet satte en stopper for det. Da blir det til at jeg ikke har planlagt å treffe noen i romjula. Nyttårsaften blir jeg hjemme siden tenåringene vil være hjemme sammen med venner, og ingen av mine venner bor i nærheten eller kan komme til meg. De har god kontakt med sin far som bor i nabolaget, men han har en ny kjæreste og da blir de fort sendt hjem eller kommer løpende til mors hjemmehygge.

Føler at jeg har gått i hele mitt voksenliv og vært bruksting. I alle år for den egoistiske drittdusten, som er for øvrig som alle mannfolk. Vær så god til alle de nye kjærestene, som forståelig nok holder ikke lenge ut. Men ikke minst for de nesten voksne barna mine, som regner med meg hele tiden. Har utelatt en del viderestudier og forfremmelse pga. av dem. Har en ekstrajobb og jobber mye for å kunne gi dem et lykkelig liv, og et godt hjem.

Akkurat nå savner jeg noe, men vet ikke riktig hva. Trives egentlig bra med å bestemme over meg selv, skal aldri ha et slikt liv igjen som jeg hadde før med en mann som kjeftet pga. telefonregningen (selvom jeg alltid jobbet fulltid og kunne betale den selv, en svigermor som kritiserte uten å være klar over det selv, og ikke minst to svigerinner som var som to svigermødre hver.

Jeg orker ikke tanken på å bli kritisert for å like å sove om morgenen, for å ha på pysjen eller morrakåpa kl. 10, istedenfor å være i full sving med baking, koking, steking, og kluten overalt.

Jeg orker ikke tanken på å bli ropt innpå kjøkkenet juleaften for å ta oppvasken, mens mannfolka sitter og koser seg på stua. Og ikke minst jeg orker ikke å la min kropp bli brukt for å tilfredsstille mannfolk som tror at de har rett til å bruke den.

Men så er det savnet. Jeg savner voksenkontakt. Jeg savner en god venn som tar hensyn til meg, som setter pris på min gode mat, på min intellektualitet, på min julepyntede leilighet, på alle mine strikketing, som kan gå på kino sammen med meg og holde meg i hånda, som inviterer meg ut å spise og kan le sammen med meg, som ser meg i øynene og beundrer meg. Jeg savner venninner som har tid for meg, som kan gå på kunstutstillinger sammen med meg, som kan gå turer sammen med meg, og som kan sitte sammen med meg nyttårsaften.

Jeg har gode venner og er takknemlig for dem, jeg forventer ikke at de forsømmer sitt familieliv til fordel for meg, men akkurat i kveld er savnet ekstra sterkt etter et eller annet. Kanskje jeg burde realisere drømmen om å reise til et varmere og lysere strøk for et år, leie ut leiligheten og la eksmannen ha hele styret med tenåringer?

[Gjest singel kvinne]

Det er vel prisen vi må betale, vi som har valgt bort menn i våre liv? Jeg har det akkurat som deg, orker ikke tanken på å la en mann ta styringen over alt, til og med når jeg skal legge meg og når jeg skal stå opp. Derfor velger jeg singel-tilværelsen med barn. Det blir stusselig i høytider som dette, selv om jeg etter hvert synes jeg er blitt flink til å trives i eget selskap.

I likhet med deg drømmer jeg om en sydentur bort fra hverdagen og alle dens krav og forpliktelser.

Kanskje vi burde bruke mer energi på å finne oss gode venninner som også er singel?

[Taj Mahal]

Man kan ikke regne med å finne et menneske som gjør og sier akkurat det som passer en best.

Det er nok ikke bare fra menn det kommer oppstøt og kommandoer.

Velger man å leve alene, så velger man bort både de fine tingene og de tingene som irriterer. Man skal elske sin partners fine sider og man skal kunne tåle/leve med de mindre hyggelige sidene.

Man skulle ønske at andre gjorde ditt eller datt, men kanskje man skulle tenke litt mer på hva man selv kan gjøre for den andre?

Kjærlighet er å offre på en måte, selv om det ikke føles som offer. Man skal ikke offre så mye av seg selv, slik at man tappes. Kjærlighet bør være gjensidig og også til seg selv.

Det ser ut som grensen mellom offer og totalt avhold er veldig liten hos enkelte. Det ser også ut til at enkelte vil ha slik og slik, uten å tenke på hva en selv kan gjøre for andre.

Uansett, savn er sårt.

Jeg kjenner ikke igjen menn i deres beskrivelse, heldigvis.

[naiv]

Det er vel prisen vi må betale, vi som har valgt bort menn i våre liv? Jeg har det akkurat som deg, orker ikke tanken på å la en mann ta styringen over alt, til og med når jeg skal legge meg og når jeg skal stå opp. Derfor velger jeg singel-tilværelsen med barn. Det blir stusselig i høytider som dette, selv om jeg etter hvert synes jeg er blitt flink til å trives i eget selskap.

I likhet med deg drømmer jeg om en sydentur bort fra hverdagen og alle dens krav og forpliktelser.

Kanskje vi burde bruke mer energi på å finne oss gode venninner som også er singel?

Herregud! Selv om en bor sammen med,eller er gift med et annet menneske, lar man vel ikke dette andre mennesket bestemme over seg.

En bør ta hensyn, ja, men jeg kommer og går når jeg vil. Legger meg og står opp når jeg vil. Spiser hva og når jeg vil. O.s.v. Selvsagt.

[org]

For meg høres det ut som du har lyst på en kjæreste. En person med sitt eget hjem, som du faktisk kan be om at han går når du vil være alene...

Det er en del som har den ordninga, og det høres jo greit ut så lenge det ikke er (små) barn i bildet.

[Gjest kvitsymra]

Kanskje det er på tide å finne ut hva savnet egentlig er og oppfylle dine behov?

Varm klem fra

[Dorthe]

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Det er nok en kjæreste du savner som du kan føle samhold og kjærlighet med.

Men hvordan du skal finne ham vet jeg ikke for jeg har fremdeles ikke funnet mannen som aksepterer meg slik jeg er med mine feil og begrensninger.

Så jeg blir nok single fortsatt helt til jeg finner ham som er villig til å påta seg mesteparten av husarbeidet og ikke forventer middag fordi jeg har sovet halve dagen. Og han tviler jeg på at jeg finner )

[Gjest forbanna langt inn i sjelen]

Man kan ikke regne med å finne et menneske som gjør og sier akkurat det som passer en best.

Det er nok ikke bare fra menn det kommer oppstøt og kommandoer.

Velger man å leve alene, så velger man bort både de fine tingene og de tingene som irriterer. Man skal elske sin partners fine sider og man skal kunne tåle/leve med de mindre hyggelige sidene.

Man skulle ønske at andre gjorde ditt eller datt, men kanskje man skulle tenke litt mer på hva man selv kan gjøre for den andre?

Kjærlighet er å offre på en måte, selv om det ikke føles som offer. Man skal ikke offre så mye av seg selv, slik at man tappes. Kjærlighet bør være gjensidig og også til seg selv.

Det ser ut som grensen mellom offer og totalt avhold er veldig liten hos enkelte. Det ser også ut til at enkelte vil ha slik og slik, uten å tenke på hva en selv kan gjøre for andre.

Uansett, savn er sårt.

Jeg kjenner ikke igjen menn i deres beskrivelse, heldigvis.

Stakkars så ung og uerfaren du er. Naiv også, innlegget ditt oser av fordommer mot et menneske som skriver om sitt savn og lengsel i juletider. Det er mange ensomme sjeler, og de trenger vel ikke slike fine "offertaler". Du kan ofre så mye du vil, og gi så mye kjærlighet, men du gjør meg ikke bare irritert men forbanna at det finnes så dumt kvinnfolk. Ikke rart at vi blir misbrukt av menn.

[Gjest tenk deg litt om]

Herregud! Selv om en bor sammen med,eller er gift med et annet menneske, lar man vel ikke dette andre mennesket bestemme over seg.

En bør ta hensyn, ja, men jeg kommer og går når jeg vil. Legger meg og står opp når jeg vil. Spiser hva og når jeg vil. O.s.v. Selvsagt.

Og har ikke barn heller å ta hensyn til, og alt er bare fryd og gammen og ingen forpliktelser.

[Taj Mahal]

Stakkars så ung og uerfaren du er. Naiv også, innlegget ditt oser av fordommer mot et menneske som skriver om sitt savn og lengsel i juletider. Det er mange ensomme sjeler, og de trenger vel ikke slike fine "offertaler". Du kan ofre så mye du vil, og gi så mye kjærlighet, men du gjør meg ikke bare irritert men forbanna at det finnes så dumt kvinnfolk. Ikke rart at vi blir misbrukt av menn.

Tror du misstolket innlegget mitt litt. Hva slags fordommer mener du jeg har? Og hvor gammel mener du jeg er?

Traff visst et sårt punkt her...

Jeg formaner slettes ikke i innlegget mitt. Jeg deler tanker. Man kan se slikt, om man leser det slik det faktisk står.

[Taj Mahal]

Stakkars så ung og uerfaren du er. Naiv også, innlegget ditt oser av fordommer mot et menneske som skriver om sitt savn og lengsel i juletider. Det er mange ensomme sjeler, og de trenger vel ikke slike fine "offertaler". Du kan ofre så mye du vil, og gi så mye kjærlighet, men du gjør meg ikke bare irritert men forbanna at det finnes så dumt kvinnfolk. Ikke rart at vi blir misbrukt av menn.

#Det er mange ensomme sjeler, og de trenger vel ikke slike fine "offertaler".#

Hva er det de trenger da, mener du? De trenger? Mener du at alle mennesker skal gjøre akkurat slik og slik, fordi DE trenger ditt eller datt? Kom ned på jorden!

#Du kan ofre så mye du vil, og gi så mye kjærlighet, men du gjør meg ikke bare irritert men forbanna at det finnes så dumt kvinnfolk. Ikke rart at vi blir misbrukt av menn. #

Hva mener du med VI? Du sier her at det er kvinnens feil at de blir misbrukt! Snakk om å være dum! *rister på hue*

[Gjest forbanna langt inn i sjelen]

Tror du misstolket innlegget mitt litt. Hva slags fordommer mener du jeg har? Og hvor gammel mener du jeg er?

Traff visst et sårt punkt her...

Jeg formaner slettes ikke i innlegget mitt. Jeg deler tanker. Man kan se slikt, om man leser det slik det faktisk står.

Du vet vel best hvor gammel du er, men livserfaring du mangler du en vesentlig del av. Pass deg på din egen dumhet, og for all del prøv å påstå at du hvisker kjærlighetsordene inn i ørene på kjæresten/mannen/samboeren/elskeren om tyve - tredve år.

[Taj Mahal]

Du vet vel best hvor gammel du er, men livserfaring du mangler du en vesentlig del av. Pass deg på din egen dumhet, og for all del prøv å påstå at du hvisker kjærlighetsordene inn i ørene på kjæresten/mannen/samboeren/elskeren om tyve - tredve år.

Jeg skjønner at du har hatt veldig dårlig erfaring med menn i alle fall. At du ikke tåler at andre er lykkelige, er smålig.

Hva mener du jeg er så dum med? Kan du utdype det litt?

Du har da ingen peiling på hvor lenge jeg har vært gift, om jeg er det og hva jeg har opplevd. Men bitterhet passer jeg meg for!

[Gjest forbanna langt inn i sjelen]

Jeg skjønner at du har hatt veldig dårlig erfaring med menn i alle fall. At du ikke tåler at andre er lykkelige, er smålig.

Hva mener du jeg er så dum med? Kan du utdype det litt?

Du har da ingen peiling på hvor lenge jeg har vært gift, om jeg er det og hva jeg har opplevd. Men bitterhet passer jeg meg for!

Det var du som begynte med at jeg var dum. Forhåpentligvis blir du engang lykkelig nok til å forstå at hun som skrev innlegget kan savne noe uten å fortjene slikt sprøyt som du skrev. Du vet heller ingenting om min erfaring av menn, men besservissere av begge kjønn har jeg lang erfaring med.

[Taj Mahal]

Det var du som begynte med at jeg var dum. Forhåpentligvis blir du engang lykkelig nok til å forstå at hun som skrev innlegget kan savne noe uten å fortjene slikt sprøyt som du skrev. Du vet heller ingenting om min erfaring av menn, men besservissere av begge kjønn har jeg lang erfaring med.

#Det var du som begynte med at jeg var dum.#

Du sa at det er ikke rart kvinner blir missbrukt, når det finnes så dumme kvinner som meg...noe i den duren. Det påpekte jeg var dumt å si! Det er å legge skylden på missbruk av kvinner, på kvinner.

#Forhåpentligvis blir du engang lykkelig nok til å forstå at hun som skrev innlegget kan savne noe uten å fortjene slikt sprøyt som du skrev.#

Håper hun har litt mer forståelse og innsikt en deg, og at hun leser det slik det var ment. Håper også at hun ikke er like bitter som deg.

#Du vet heller ingenting om min erfaring av menn, men besservissere av begge kjønn har jeg lang erfaring med. #

Man kan ane en del ting av slikt sinne og bitterhet. Et sted må det jo komme fra.

[Gjest andre er lurere enn deg]

Det var du som begynte med at jeg var dum. Forhåpentligvis blir du engang lykkelig nok til å forstå at hun som skrev innlegget kan savne noe uten å fortjene slikt sprøyt som du skrev. Du vet heller ingenting om min erfaring av menn, men besservissere av begge kjønn har jeg lang erfaring med.

Ja, det viser din egen bitterhet.

En må selvfølgelig ta hensyn og måtte innrette seg etter hverandre når en bor sammen med et annet menneske. Men en bør ikke velge å bo med et dominerende menneske, hvis ikke akkurat det er ønskelig.

La sunn fornuft slippe til og ikke bare følelser.

[MsSophie]

Hvis du har råd og anledning til det siste, så synes jeg du burde gjøre det.

Om du kanskje ikke finner mannen i ditt liv, så kommer du helt sikkert til å oppleve masse du kan ta med deg tilbake til den "grå hverdagen" som kan bidra til å gjøre den litt lysere.

Ellers så kjenner jeg meg godt igjen i mye av det du skriver....men det var kanskje en fattig trøst? ;-)

[Taj Mahal]

#Kanskje jeg burde realisere drømmen om å reise til et varmere og lysere strøk for et år, leie ut leiligheten og la eksmannen ha hele styret med tenåringer?#

Slik det ser ut av innlegget ditt, så tror jeg nok ikke du ville ha trivdes et helt år uten ungene dine?

Det spørs jo hvor gamle tenåringer du har også.

[Gjest bebba]

#Det var du som begynte med at jeg var dum.#

Du sa at det er ikke rart kvinner blir missbrukt, når det finnes så dumme kvinner som meg...noe i den duren. Det påpekte jeg var dumt å si! Det er å legge skylden på missbruk av kvinner, på kvinner.

#Forhåpentligvis blir du engang lykkelig nok til å forstå at hun som skrev innlegget kan savne noe uten å fortjene slikt sprøyt som du skrev.#

Håper hun har litt mer forståelse og innsikt en deg, og at hun leser det slik det var ment. Håper også at hun ikke er like bitter som deg.

#Du vet heller ingenting om min erfaring av menn, men besservissere av begge kjønn har jeg lang erfaring med. #

Man kan ane en del ting av slikt sinne og bitterhet. Et sted må det jo komme fra.

Trengte du å ha siste ordet i denne diskusjonen? Jeg kan delvis forstå reaksjonene hennes, et menneske som akkurat har kommet seg utav skilsmisse sliter med dårlig samvittighet. Det å begynne å skrive om offer, kjærlighet, å gi og ta passer kanskje ikke inn i den sammenhengen.

[tusseline]

Jeg skjønner godt hva du mener, jeg. Er alene denne julen, og savner en MANN. Venninnene er bortreist med sine menn og barn. MEN jeg koser meg hjemme med mitt barn og hans venner. Allikevel litt rart.