Savn

[Taj Mahal]

Trengte du å ha siste ordet i denne diskusjonen? Jeg kan delvis forstå reaksjonene hennes, et menneske som akkurat har kommet seg utav skilsmisse sliter med dårlig samvittighet. Det å begynne å skrive om offer, kjærlighet, å gi og ta passer kanskje ikke inn i den sammenhengen.

Når man skilles, så mangler vel forholdet kanskje akkurat dette. Det er vel slike ting man vil ha, om man skal starte noe nytt?

Og akseptere et forhold hvor slik ikke finnes, er vel nesten en selvfølge. Savnet etter dette er hardt.

Samtidig kan kravet til en eventuelt ny partner bli litt for høyt, fordi man tenker at alle er slik. Men det er heldigvis ikke fakta at alle menn er slik og slik. Man må ikke noen få ødelegge for ens fremttids lykke med ny partner. Sammenligne osv.

Som jeg sa før; dette var ikke en hoverende eller en prekend. Det var et innlegg med forståelse og sympati. Måtte den skjønne det, den det gjaldt.

[Gjest bebba]

Når man skilles, så mangler vel forholdet kanskje akkurat dette. Det er vel slike ting man vil ha, om man skal starte noe nytt?

Og akseptere et forhold hvor slik ikke finnes, er vel nesten en selvfølge. Savnet etter dette er hardt.

Samtidig kan kravet til en eventuelt ny partner bli litt for høyt, fordi man tenker at alle er slik. Men det er heldigvis ikke fakta at alle menn er slik og slik. Man må ikke noen få ødelegge for ens fremttids lykke med ny partner. Sammenligne osv.

Som jeg sa før; dette var ikke en hoverende eller en prekend. Det var et innlegg med forståelse og sympati. Måtte den skjønne det, den det gjaldt.

Hun som skrev innlegget skrev om et havarert ekteskap, og hun skrev om krav som ble stilt og mange kvinner kjenner seg i. Hun skrev om sin eksmann, og om et savn etter noe som hun ikke fikk i ekteskapet. Jeg leser ikke noen ting ut av innlegget at hun stiller for store krav. Vi som har vært igjennom skilsmisse etter så mange års ekteskap vet at det er som å befinne seg i ingenmannsland. Mange venner forsvinner og venninnerelasjoner blir på en annen måte. Jeg blir 46 år om noen dager. Verden har forandret seg mye siden jeg var 20 år, men det er fortsatt lang vei å gå for oss kvinner. De kravene hun ble stilt i ekteskapet kjenner jeg godt. Hvor mange kvinner verden rundt har ikke vært brukt av menn, og blir det en stund fremover? Hvem har mer ansvar hjemme, på tross av at begge jobber fulltid? Da jeg var barn var nesten alle leger, og alle prester menn. Nå er kvinner på vei til å overta disse yrkene, og hva skjer. De har nå mye lavere statur enn før. Hva er høy status yrker? Hvem har pengemakten og den politiske makten? Det er menn.

Jeg har mange menn i mitt liv som jeg er glad i. Jeg er mest glad i min far, og jeg er også glad i mine mange brødre. Jeg er nok glad i eksmannen min nå som i mine brødre. Ingen av dem er drittsekker i mine øyne, men de er menn.

Min bestemor sa for 50 år siden om sin sønn, min onkel, det som vi husker alle sammen i familien og kvinnene smiler og nikker til: "Han er jo bare en mann". Jeg traff henne aldri, men dette forteller meg om en klok kvinne som var glad i familien sin.

[Taj Mahal]

Hun som skrev innlegget skrev om et havarert ekteskap, og hun skrev om krav som ble stilt og mange kvinner kjenner seg i. Hun skrev om sin eksmann, og om et savn etter noe som hun ikke fikk i ekteskapet. Jeg leser ikke noen ting ut av innlegget at hun stiller for store krav. Vi som har vært igjennom skilsmisse etter så mange års ekteskap vet at det er som å befinne seg i ingenmannsland. Mange venner forsvinner og venninnerelasjoner blir på en annen måte. Jeg blir 46 år om noen dager. Verden har forandret seg mye siden jeg var 20 år, men det er fortsatt lang vei å gå for oss kvinner. De kravene hun ble stilt i ekteskapet kjenner jeg godt. Hvor mange kvinner verden rundt har ikke vært brukt av menn, og blir det en stund fremover? Hvem har mer ansvar hjemme, på tross av at begge jobber fulltid? Da jeg var barn var nesten alle leger, og alle prester menn. Nå er kvinner på vei til å overta disse yrkene, og hva skjer. De har nå mye lavere statur enn før. Hva er høy status yrker? Hvem har pengemakten og den politiske makten? Det er menn.

Jeg har mange menn i mitt liv som jeg er glad i. Jeg er mest glad i min far, og jeg er også glad i mine mange brødre. Jeg er nok glad i eksmannen min nå som i mine brødre. Ingen av dem er drittsekker i mine øyne, men de er menn.

Min bestemor sa for 50 år siden om sin sønn, min onkel, det som vi husker alle sammen i familien og kvinnene smiler og nikker til: "Han er jo bare en mann". Jeg traff henne aldri, men dette forteller meg om en klok kvinne som var glad i familien sin.

Ja, det er sant. Men det er så mye man kunne si om dette emnet egentlig. Uansett, så er savn sårt.

Jeg bare håper at ingen tror at alle menn er slik og slik. At en mann skal ødelegge for fremtidig lykke med en annen mann.

[Gjest bebba]

Ja, det er sant. Men det er så mye man kunne si om dette emnet egentlig. Uansett, så er savn sårt.

Jeg bare håper at ingen tror at alle menn er slik og slik. At en mann skal ødelegge for fremtidig lykke med en annen mann.

Jeg har ikke forstått det slik i denne tråden at noen tror at menn er på den ene eller den andre måten. Selve innlegget er om krav som blir stilt, og bitterhet til en mann. Det er også en bitterhet over et mannsdominerende samfunn, hvor kvinner har underkastet seg de kravene som samfunnet (som er bygget opp av mange forskjellige individer) stiller til dem. Jeg tolker innlegget slik mer enn et rop om at alle menn er voldelige, det står det ingenting om. Jeg vet godt hvor mye de indre kravene om fullkommenhet kan ødelegge. Jeg har også erfart at kvinner i sin iver etter å være perfekte kan være de vanskeligste, og til tider direkte ondskapsfulle, sjefer. Ambisiøse kvinner som skal tilfredsstille krav på hjemmefronten i tillegg til karriere i et samfunn som hittil har bare tillatt menn som sjefer, ja de er så stygge og aggressive noen ganger at det er grusomt.

Vi har aldri hatt det så godt materielt som i de tider vi lever i nå. Vi lever i en spennende tid hvor mye skjer. Det er fantastisk å få lov til å være med på det, men vi må også huske at vi lever i en tid med enorme krav, stor økning av psykiske lideleser, og mange lever i ensomhet og savn.

[Taj Mahal]

Jeg har ikke forstått det slik i denne tråden at noen tror at menn er på den ene eller den andre måten. Selve innlegget er om krav som blir stilt, og bitterhet til en mann. Det er også en bitterhet over et mannsdominerende samfunn, hvor kvinner har underkastet seg de kravene som samfunnet (som er bygget opp av mange forskjellige individer) stiller til dem. Jeg tolker innlegget slik mer enn et rop om at alle menn er voldelige, det står det ingenting om. Jeg vet godt hvor mye de indre kravene om fullkommenhet kan ødelegge. Jeg har også erfart at kvinner i sin iver etter å være perfekte kan være de vanskeligste, og til tider direkte ondskapsfulle, sjefer. Ambisiøse kvinner som skal tilfredsstille krav på hjemmefronten i tillegg til karriere i et samfunn som hittil har bare tillatt menn som sjefer, ja de er så stygge og aggressive noen ganger at det er grusomt.

Vi har aldri hatt det så godt materielt som i de tider vi lever i nå. Vi lever i en spennende tid hvor mye skjer. Det er fantastisk å få lov til å være med på det, men vi må også huske at vi lever i en tid med enorme krav, stor økning av psykiske lideleser, og mange lever i ensomhet og savn.

Ja, alt har sin pris. Enkelte ganger kan det derfor være lurt å ikke være FOR opptatt av å forvente at andre skal eller burde gjøre slik og slik? Men heller tenke på hva man kan gjøre for sin neste?

At man mener kvinner er underkuet eller nestbest ol. fordi om kvinner får mest ansvar i hjemmet, er jeg ikke helt enig i. I mange tilfeller er det kvinnen i huset som bærer frem og fostrer felles barn det første året.... Enkelte ganger er det ikke sundt å stride i mot naturens gang.

Men dette emnet er så gedigent, at det nytter egentlig ikke å komme med slike ting. Derfor delte jeg bare noen tanker.

Alle er individer og har forskjellige behov. Men noe har man felles. Forskjeller vil ikke si det samme som at den ene er bedre en den andre....

[Gjest bebba]

Ja, alt har sin pris. Enkelte ganger kan det derfor være lurt å ikke være FOR opptatt av å forvente at andre skal eller burde gjøre slik og slik? Men heller tenke på hva man kan gjøre for sin neste?

At man mener kvinner er underkuet eller nestbest ol. fordi om kvinner får mest ansvar i hjemmet, er jeg ikke helt enig i. I mange tilfeller er det kvinnen i huset som bærer frem og fostrer felles barn det første året.... Enkelte ganger er det ikke sundt å stride i mot naturens gang.

Men dette emnet er så gedigent, at det nytter egentlig ikke å komme med slike ting. Derfor delte jeg bare noen tanker.

Alle er individer og har forskjellige behov. Men noe har man felles. Forskjeller vil ikke si det samme som at den ene er bedre en den andre....

Jeg sa ingenting om at kvinner var nestbest fordi at de har ansvaret hjemme, men at de FORTSATT har ansvaret hjemme selvom de jobber fulltid utenfor hjemmet. Det er fremdeles lang vei å gå, og det er det jeg vil fram med her. Det er altfor mange unge kvinner i dag som tror at de kan lene seg bakover og som ikke forstår hvor mye vi har å takke de generasjonene kvinner før oss, og at de må føre denne kampen videre. Det er ikke lenge siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Det er ikke lenge siden kvinner lovet ved alteret å være underdanige sine menn.