Forsto DU slutten på Halvbroren?

29. desember 2003

Den siste setningen i boka er Fred som sier:

-For å fortelle deg alt dette

Hvordan tolket du den slutten? Lenge siden jeg har lest boka, som jeg faktisk likte svært godt. Men funderer enda på den slutten, artig å høre andres tolkininger også

Hilsen lesehest

29. desember 2003

Jeg tror boka er skrevet med Fred sine øyne.

29. desember 2003

Elsket boken, men irriterte meg grønn over personlighetene i boken. God litteratur skal engasjere! :-)

Mens jeg leste boken så var jeg overbevist om at de ikke var halvbrødre men helbrødre, men etter å ha lest boken så ble vel den løsningen for lettvint så jeg antar at de var en og samme person og at det i halvbroren ligger at to halvbrødre blir en hel person. Det er jo også Barnum som er fortelleren, men så sier Fred det han sier i den siste replikken som kanskje underbygger denne tolkningen.

Plagsomt. Jeg må jo lese boken om igjen for å få en ny leseropplevelse. ;-)

På nettmøte med Lars fant jeg følgende:

Halvbroren og avsluttningen

Halvbroren var en kjempe flott bok. I de andre bøkene jeg har lest av deg er slutten ofte forklarende. I halvbroren sitter en igjen med en del spørsmål. Det er selvfølgelig noe av det som gjør boken bra, men hva tror du Fred skulle fortelle?

Innsendt av: Ronald

Hei,

takker,

den siste setningen peker både fremover, på det som ikke er fotalt, og bakover i romanen, den skal være konkret og gåtefull på samme tid.

Lars Saabye Christensen

Halvbroren, eller Helbroren som er halv?

Det kommer frem mellom linjene i boka hvem som er Freds far. Etter å ha analysert den, finner jeg hint over alt som tyder på dette. Jeg regner med du helst ikke vil si noe om konklusjoner ut fra boka, at de er opp til enhver å trekke, men allikevel lurer jeg på om det er boka går ut på (for deg), å bevise at halvbrødrene ikke er det? Er tanken at disse to halvbrødrene kunne blitt hele sammen?

Innsendt av: Ingrid Svinvik

Hei,

jeg kan bare svare, som politikerne gjør, at det var et jævla bra spørsmål.

Romanen er full av spor.

Og den handler, kanskje, om mennesker som vil bli hele.

Lars Saabye Christensen