Psykopati, cluster B, diagnosesystemer og rettspsykiateri FAQ

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Etter mye skriving om psykopati på dette forum, trengs en opprydding.

Klinisk psykiatri og rettspsykiatri er to ulike om dog beslektede områder.

I den kliniske psykiatri brukes diagnosesystemene ICD-10 (europeisk dominert, WHO), og DSM-IV (amerikansk dominert, laget og eid av dem amerikanske psykiaterforening APA).

I ICD-10 finnes personlighetsforstyrrelsene på F60.0 - 60.9. Den viktigste diagnosen i denne sammenheng er F60.2 Dyssosial pf. ICD-10 deler ikke pf-ene inn i cluster.

I DSM-IV er pf angitt på en egen akse, akse II (derav også det diagnostiske intervju SCID-II). Her er pf inndelt i tre cluster. I denne sammeneng er cluster B (hysteriform/dramatiserende, narsissistisk, borderline og antisosial pf) det interessante.

Psykopati er ikke en diagnose i den kliniske psykiatri og dens diagnosesystemer. Psykopatibegrepet tilhører rettspsykiatrien.

PCL - psykopati sjekk liste (Robert D. Hare & Hughes F. Herve) er ikke et diagnosesystem, men en sjekkliste for symptomer. Det er satt en grense (cut-off) for hvor en mener at det foreligger psykopati.

Psykopatene vil en finne i hovedsak blant de med dyssosial/antisosial pf, men også blant et lite mindretall av de med borderline pf og de med narsissistisk pf.

PCL inneholder to faktorer samt et tilleggsledd. Faktor 1 kan kalles interpersonlige/affektive symptomer og faktor 2 atferdssymptomer.

Faktor 1: glatthet/overfladisk sjarm, storhetsideer og egne evner og betydning, patologisk lyving, bedragersk manipulerende, mangeler anger eller skyldfølelse, grunne affekter, ufølsom/manglende empati, tar ikke ansvar for egne handlinger.

Faktor 2: behov for stimulering/lett for å kjede seg, parasittisk livsstil, dårlig atferdskontroll, tidlige atferdsproblemer, mangel på realistiske fremtidsplaner, impulsivitet, uansvarlig atferd, ungdomskriminalitet, vilkårsbrudd.

Tilleggsledd: promiskuiøs seksuell atferd, mange kortvarige ekteskaps- samboerforhold, kriminell karriere med flere typer lovbrudd.

ICD-10 dyssosial ligger nærmere psykopati enn DSM-IV antisosial.

Om en ser på kriteriene, vil de kliniske diagnosekriterier i hovedsak omfatte faktor 2 og i liten grad faktor 1.

Dermed kan en ikke enkelt bare si at psykopatene er de dårligste dys/antisosiale. Psykopatibegrepet tar nemlig med en annen dimensjon i tillegg - faktor 1. For å forutsi fremtidig vold er faktisk faktor 1 viktigst.

I en norsk fengselspopulasjon vil det være 65% antisosiale og ca 25% psykopater. Blant de med alvorlig kriminalitet er 50% psykopater.

Prediksjon av voldsrisiko hos voldsdømte.

For PCL-R > 30 er 5-års residivrate 70-85%

For PCL-R

I en befolkning vil kanske så mange som 7% av menn være antisosiale (DSM-IV), 3-4% dyssosiale (ICD-10), mens kun 0,5 - 1,0% er psykopater.

Håper dette innlegget klargjør begrepene og sammenhengen mellom dem.

[kristiansund1365380625]

Jeg er enig i mye av det NHD her skriver, selv om jeg nok vil oppfatte antisosial og dyssosial PF som likere i klinisk praksis enn det som direkte kan leses av diagnosesystemene. Jeg vil imidlertid korrigere en faktisk feil i NHDs innlegg (selv Homer kan sovne!):

NHD skriver: "Psykopatibegrepet tilhører rettspsykiatrien. (Som et sidesprang kan jeg nevne at den kliniske psykiatri bruker begrepet psykose, mens rettspsykiatrien bruker alvorlig sinnslidelse)".

Dette er kun betinget riktig: alvorlig sinnslidelse er et begrep som kun brukes i Psykisk helsevernloven som hovedkriterium for tvangsinnleggelse. Rettspsykiatri i den betydningen NHD bruker dette begrepet er strafferettspsykiatri, og siden 01.01.02 brukes begrepet psykose i straffeloven: § 44.1. ledd: " Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke."

[Gjest deppa5]

Takk jeg ble litt skremt når jeg kom inn på sia hans og så hva personlig..... lå unner.

Bynte å lure litt om jeg var helt gal her.

[Gjest deppa5]

Jeg er enig i mye av det NHD her skriver, selv om jeg nok vil oppfatte antisosial og dyssosial PF som likere i klinisk praksis enn det som direkte kan leses av diagnosesystemene. Jeg vil imidlertid korrigere en faktisk feil i NHDs innlegg (selv Homer kan sovne!):

NHD skriver: "Psykopatibegrepet tilhører rettspsykiatrien. (Som et sidesprang kan jeg nevne at den kliniske psykiatri bruker begrepet psykose, mens rettspsykiatrien bruker alvorlig sinnslidelse)".

Dette er kun betinget riktig: alvorlig sinnslidelse er et begrep som kun brukes i Psykisk helsevernloven som hovedkriterium for tvangsinnleggelse. Rettspsykiatri i den betydningen NHD bruker dette begrepet er strafferettspsykiatri, og siden 01.01.02 brukes begrepet psykose i straffeloven: § 44.1. ledd: " Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke."

Takk for dine svar også.

[cathlin]

Veldig bra klargjøring!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er enig i mye av det NHD her skriver, selv om jeg nok vil oppfatte antisosial og dyssosial PF som likere i klinisk praksis enn det som direkte kan leses av diagnosesystemene. Jeg vil imidlertid korrigere en faktisk feil i NHDs innlegg (selv Homer kan sovne!):

NHD skriver: "Psykopatibegrepet tilhører rettspsykiatrien. (Som et sidesprang kan jeg nevne at den kliniske psykiatri bruker begrepet psykose, mens rettspsykiatrien bruker alvorlig sinnslidelse)".

Dette er kun betinget riktig: alvorlig sinnslidelse er et begrep som kun brukes i Psykisk helsevernloven som hovedkriterium for tvangsinnleggelse. Rettspsykiatri i den betydningen NHD bruker dette begrepet er strafferettspsykiatri, og siden 01.01.02 brukes begrepet psykose i straffeloven: § 44.1. ledd: " Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke."

1. Det første du påpeker har jeg fra Prof. K. Rasmussen. Jeg velger ikke å overprøve henne.

2. Din andre påpekning er helt korrekt. Jeg beklager denne blunderen og fjerner hele parentesen. Dette fordi jeg håper mitt innlegg kan brukes flere ganger av personer som bruker søk-funksjonen.

Takker for meget saklige innspill i denne debatten.

[Mimmy]

1. Det første du påpeker har jeg fra Prof. K. Rasmussen. Jeg velger ikke å overprøve henne.

2. Din andre påpekning er helt korrekt. Jeg beklager denne blunderen og fjerner hele parentesen. Dette fordi jeg håper mitt innlegg kan brukes flere ganger av personer som bruker søk-funksjonen.

Takker for meget saklige innspill i denne debatten.

Hei igjen. Jeg har et spørsmål til det med psykose. Det er sagt å høre til asperger syndromet sitt mange tilleggslidelser (det vanligste er angst og depresjon) å ha midlertidige, forbigående psykoser.

Vanligvis i tidl. voksen alder, eller ungdomsskolealder. Av min psykolog (som har faglig kompetanse innenfor autisme og andre spesialområder som har med hjernen å gjøre, mao nevropsykolog) har jeg fått opplyst at psykoser er også veldig vanlig å ha hatt.

Så vidt jeg vet, har jeg aldri hatt noen psykose, ei heller blitt diagnostisert med psykose. Og folk som møter meg, vil aldri i verden mistenke at det er noe som helst "galt" med meg, jeg både ser ut og oppfører meg som et helt vanlig gjennomsnittsmenneske, er høflig, snill og grei.

Og hele tiden hører jeg at: jeg kan jo ikke ha asperger, jeg som er så sosial....Noe som irriterer og forvirrer meg umåtelig, fordi jeg har en usynlig lidelse, som skaper veldige indre frustrasjoner, men som er slik at det er ingen som ser disse frustrasjonene mine, unntatt mannen min, som jeg stadig diskuterer tingene med.

Men hva er psykose egentlig?

Kan man bli farlig, uberegnelig osv. under psykoser? Alle typer psykoser?

Mao: er det en form for psykopati å ha en psykose?

[kristiansund1365380625]

1. Det første du påpeker har jeg fra Prof. K. Rasmussen. Jeg velger ikke å overprøve henne.

2. Din andre påpekning er helt korrekt. Jeg beklager denne blunderen og fjerner hele parentesen. Dette fordi jeg håper mitt innlegg kan brukes flere ganger av personer som bruker søk-funksjonen.

Takker for meget saklige innspill i denne debatten.

Når det gjelder forholdet mellom antisosial (DSM-IV) og dyssosial (ICD-10) så er vel saken den at kjernegruppen av de som "har" denne personlighetsforstyrrelsen er de samme i begge diagnosesystemene. Men fordi kriteriene er noe forskjellige, og faktorene vektlegges ulikt i de to systemene vil enkelte personer fylle de diagnostiske kriteriene i ett av systemene og ikke nødvendigvis i det andre; jevnfør at forekomsten av DSM-IV antisosial er noe høyere enn ICD-10 dyssosial.