Til kristiansund...

[Gjest Rune Fardal]

Under tråden :"Psykopat, bare de sykeste NY" skriver du :

"Rune Fardal introduserer mot slutten av sitt innlegg begrepet "psykopatiske trekk". I de offisielle sammenhenger der det kan være aktuelt å drøfte psykopati, for eksempel for rettspsykiatriske sakkyndige i straffesaker, så brukes nettopp uttrykk som dyssosial personlighetsforstyrrelse med psykopatiske trekk. Men man kan godt ha enkeltstående psykopatiske trekk uten å være psykopat: det er summen av enkelttrekkene som gir psykopaten."

Spørsmål:

1) Hvor mener du grensen går før psykopatiske trekk går over i diagnosen psykopati?

2) Hvilket instrument/tabell/sjekkliste(?) bruker du for å sette denne grensen?

Jeg spør fordi jeg oppfatter alle enkelt-trekk ved dyssosial pf som psykopatiske trekk, (tar jeg feil?) så når du og NHD ligger på en tolkning om at de "sykeste" (tolkes : flest trekk) blir å regne som psykopater, mens de med få trekk bare er dyssosiale, blir det viktig å få en forståelse av hvor grensen går og hvilken metode man benyter for å finne denne grensen!

[kristiansund1365380625]

"1) Hvor mener du grensen går før psykopatiske trekk går over i diagnosen psykopati?"

Svar: Psykopati er ingen offisiell diagnose i Norge; denne diagnosen vil derfor neppe settes i en norsk helseinstitusjon. Som NHD har skrevet er begrepet psykopati noe som brukes i rettspsykiatrien.

I Rosenquist og Rasmussens lærebok "Rettspsykiatri i praksis" (Universitetsforlaget, 2001) anføres: (s.200 f.): "Men ICD-10 diagnosen omfatter en større gruppe enn de klare psykopatene. Hvis man har en observand som man mener ikke bare har en alvorlig personlighetsforstyrrelse etter ICD-10, men også fyller kriteriene for psykopati , kan man godt kalle dette en alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse og redegjøre for at man da kan henvise til internasjonal psykopatiforskning."

Jeg er forsåvidt overrasket over at ingen har henvist til denne boken tidligere, da den er noe av et standardverk både for jurister og sakkyndige.

"2) Hvilket instrument/tabell/sjekkliste(?) bruker du for å sette denne grensen?

Jeg spør fordi jeg oppfatter alle enkelt-trekk ved dyssosial pf som psykopatiske trekk, (tar jeg feil?) så når du og NHD ligger på en tolkning om at de "sykeste" (tolkes : flest trekk) blir å regne som psykopater, mens de med få trekk bare er dyssosiale, blir det viktig å få en forståelse av hvor grensen går og hvilken metode man benyter for å finne denne grensen!"

En person kan godt ha enkelttrekk som skal skåres på PCL-R; fx seksuell promiskuitet eller glatt, overfladisk sjarm. Disse trekkene er formelt sett "psykopatiske trekk"; de skal rates på PCL-R. Men hvis disse to trekkene er de eneste som gir utslag på PCL-R er ikke vedkommende psykopat. Hvis vedkommende derimot også får utslag på en rekke andre trekk vil også disse variablene telle med i en totalskåre som trekker i retning av psykopati. Husk at alle trekk ved en personlighetsforstyrrelse er trekk som man godt kan ha i større eller mindre grad uten at det er sykelig: det er først når dette blir dominerende at man kan snakke om personlighetsforstyrrelser.

Jeg er ikke kjent med andre måter å vurdere grad av psykopati på enn PCL-R/SV

[Gjest Rune Fardal]

"1) Hvor mener du grensen går før psykopatiske trekk går over i diagnosen psykopati?"

Svar: Psykopati er ingen offisiell diagnose i Norge; denne diagnosen vil derfor neppe settes i en norsk helseinstitusjon. Som NHD har skrevet er begrepet psykopati noe som brukes i rettspsykiatrien.

I Rosenquist og Rasmussens lærebok "Rettspsykiatri i praksis" (Universitetsforlaget, 2001) anføres: (s.200 f.): "Men ICD-10 diagnosen omfatter en større gruppe enn de klare psykopatene. Hvis man har en observand som man mener ikke bare har en alvorlig personlighetsforstyrrelse etter ICD-10, men også fyller kriteriene for psykopati , kan man godt kalle dette en alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse og redegjøre for at man da kan henvise til internasjonal psykopatiforskning."

Jeg er forsåvidt overrasket over at ingen har henvist til denne boken tidligere, da den er noe av et standardverk både for jurister og sakkyndige.

"2) Hvilket instrument/tabell/sjekkliste(?) bruker du for å sette denne grensen?

Jeg spør fordi jeg oppfatter alle enkelt-trekk ved dyssosial pf som psykopatiske trekk, (tar jeg feil?) så når du og NHD ligger på en tolkning om at de "sykeste" (tolkes : flest trekk) blir å regne som psykopater, mens de med få trekk bare er dyssosiale, blir det viktig å få en forståelse av hvor grensen går og hvilken metode man benyter for å finne denne grensen!"

En person kan godt ha enkelttrekk som skal skåres på PCL-R; fx seksuell promiskuitet eller glatt, overfladisk sjarm. Disse trekkene er formelt sett "psykopatiske trekk"; de skal rates på PCL-R. Men hvis disse to trekkene er de eneste som gir utslag på PCL-R er ikke vedkommende psykopat. Hvis vedkommende derimot også får utslag på en rekke andre trekk vil også disse variablene telle med i en totalskåre som trekker i retning av psykopati. Husk at alle trekk ved en personlighetsforstyrrelse er trekk som man godt kan ha i større eller mindre grad uten at det er sykelig: det er først når dette blir dominerende at man kan snakke om personlighetsforstyrrelser.

Jeg er ikke kjent med andre måter å vurdere grad av psykopati på enn PCL-R/SV

Takk for svar!

Jeg har boken du nevner, og ser at på s. 201 så står det at "psykopati er den snevreste diagnostiske kategori og må oppfattes som den alvorligste personlighetsforstyrrelsen"!

Jeg regner da med at det må være i rettspsykiatrien slik du tidligere har beskrevet.

[kristiansund1365380625]

Takk for svar!

Jeg har boken du nevner, og ser at på s. 201 så står det at "psykopati er den snevreste diagnostiske kategori og må oppfattes som den alvorligste personlighetsforstyrrelsen"!

Jeg regner da med at det må være i rettspsykiatrien slik du tidligere har beskrevet.

Vel: jeg prøver å være vederheftig, og å henvise til anerkjente autoriteter.... :-)