Sliter med det sosiale, trenger hjelp

[Gjest sjenert og isolert]

Har problemer med å komme meg ut blant folk og bli sosial. Har en lei tendens til isolasjon. Føler jeg trenger å jobbe med det sosiale. Går til psykolog. Noe jeg har gjort i 7 år. Synes ikke livet mitt har blitt noe bedre sosialt. Jeg er like isolert nå som før. Nå føler jeg livet mitt passerer. Mange år har gått uten at jeg føler at jeg har levd skikkelig. NHD hvilken behandling er best for oss som er sjenerte? Noen andre som har råd?

[asper]

Har det også som deg, men jeg er diagnostisert med Aspergers Syndrom som er en form for høyt fungerende Autisme.

Se på om du kjenner deg igjen i det som står her: http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

[Gjest la legen sett diagnose]

Har det også som deg, men jeg er diagnostisert med Aspergers Syndrom som er en form for høyt fungerende Autisme.

Se på om du kjenner deg igjen i det som står her: http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

Sjenanse kan være så mangt..ikke nødvendigvis Asberger syndrom (som er en alvorlig diagnose og som krever flere kriterier enn sosial tilbaketrekning)

Dette høres mer ut som sosial fobi.

[asper]

Sjenanse kan være så mangt..ikke nødvendigvis Asberger syndrom (som er en alvorlig diagnose og som krever flere kriterier enn sosial tilbaketrekning)

Dette høres mer ut som sosial fobi.

Enig, men store sosiale problemer er en del av det.

[Gjest sjenert og isolert]

Har det også som deg, men jeg er diagnostisert med Aspergers Syndrom som er en form for høyt fungerende Autisme.

Se på om du kjenner deg igjen i det som står her: http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

Jeg har ikke den diagnosen. Jeg har personlighetsforstyrrelse (paranoid).

[Kizza1365380506]

Hva er det du engster deg for når du er sammen med fremmede? Har du noengang satt ned på papiret hva det er.

Mvh

[Gjest sjenert og isolert]

Hva er det du engster deg for når du er sammen med fremmede? Har du noengang satt ned på papiret hva det er.

Mvh

Vet ikke helt hva det er. Det er akkurat som om jeg er redd andre mennesker, stoler ikke på dem og er mistenksom.

[Kizza1365380506]

Vet ikke helt hva det er. Det er akkurat som om jeg er redd andre mennesker, stoler ikke på dem og er mistenksom.

Jeg skjønner at det er vanskelig når du ikke stoler på noen. Har du opplevd noe i barndommen/ungdommen som har forårsaket dette?

Det at du er redd folk, er du da redd for at de skal dømme deg eller noe slikt? At de skal tro at du er dum eller at de ikke skal like deg?

Klart dersom du ikke klarer å definere det, om du får angst uten at du vet hva det er så har du også problemer med å bearbeide det.

Hva om du tar kontakt med Kirkens nødhjelp og får en besøksvenn. En som du kan snakke med og etter hvert også ta deg turer ut med. Det er jo en treningssak det med å tørre å gå ut også. )

Mvh

[Gjest sjenert og isolert]

Jeg skjønner at det er vanskelig når du ikke stoler på noen. Har du opplevd noe i barndommen/ungdommen som har forårsaket dette?

Det at du er redd folk, er du da redd for at de skal dømme deg eller noe slikt? At de skal tro at du er dum eller at de ikke skal like deg?

Klart dersom du ikke klarer å definere det, om du får angst uten at du vet hva det er så har du også problemer med å bearbeide det.

Hva om du tar kontakt med Kirkens nødhjelp og får en besøksvenn. En som du kan snakke med og etter hvert også ta deg turer ut med. Det er jo en treningssak det med å tørre å gå ut også. )

Mvh

Jeg er vel redd for å bli ledd av, nedverdiget. Blir direkte redd for dominerende mennesker. Føler at jeg ikke greier å kommunisere med dem og føler meg overkjørt. Har også veldig problemer med å sette grenser for meg selv og markere/hevde meg. Kan få dårlig samvittighet hvis jeg tenker på meg selv fremfor andre.

[Kizza1365380506]

Jeg er vel redd for å bli ledd av, nedverdiget. Blir direkte redd for dominerende mennesker. Føler at jeg ikke greier å kommunisere med dem og føler meg overkjørt. Har også veldig problemer med å sette grenser for meg selv og markere/hevde meg. Kan få dårlig samvittighet hvis jeg tenker på meg selv fremfor andre.

For det første å få dårlig samvittighet for å hevde seg selv er en vanskelig ting å endre. Du må bare begynne i det små her. Dårlig samvittighet skal du ikke ha.

Jeg hadde det som deg når jeg var yngre. Livredd for hva andre tenkte om meg. Livredd for å dumme meg ut osv. Jeg klarte delvis å komme meg ut av det uføre ved å kjefte på meg selv. Fortelle meg selv at jeg var innbilsk når jeg trodde at andre mennesker brydde seg så veldig om hva jeg sa og gjorde. Tenkte etter hva jeg selv følte og gjorde når andre dummet seg ut. Jeg lo av det i øyeblikket, snudde meg rundt og hadde glemt det i samme øyblikk. Hva gjorde at jeg trodde at de gadd å gå rundt og tenke på meg i dagevis osv.

Dette hjelp utrolig på meg. Tok tid selvfølgelig og jeg ble jo ikke helt kvitt det. Fikk tilbakefall ofte og måtte begynne på ny. Det første er tross alt at en virkelig vil. En må finne styrke der en ikke trodde en hadde styrke.

Vel dette hjalp på meg. Selvfølgelig trenger det ikke være rett for deg. Men det skader vel ikke å prøve.

Mvh

[asper]

Jeg har ikke den diagnosen. Jeg har personlighetsforstyrrelse (paranoid).

Skjønner. Jeg har selv Hyperårvåkenhet, en form for Post-Traumatisk Stressyndrom. Jeg sliter også med noia, men jeg vet jo at det er tull...