Utelukker helseangst suicidalitet?

[krøll9]

Overhørt fra fagfolk:

"Da han stadig er redd for dødelig sykdom kan han ikke ville dø sånn egentlig. Da hadde han ikke vært så opptatt av om han var syk eller ikke."

Hva mener dere? Jeg mener det ikke trenger å utelukke hverandre. 

Mine hovedargumenter er: 

- Man kan være ambivalent men allikevel ha stor risiko for å tippe den ene veien til slutt allikevel - kanskje impulsivt. 

- Det at man ikke ønsker å leve og sterkt vurderer sm betyr ikke at man er komplett likegyldig til hvordan. En alvorlig sykdom er ikke noe man bestemmer over eller kan kontrollere selv - det aspektet er vel nokså viktig. 

- jeg sammenligner det teit nok med å hoppe fra et stupebrett. Du vet det er "rett", at du skal gjøre det, men du manner deg opp og må klarne tankene først. Bestemme deg for teknikk osv. Du vil antageligvis foretrekke å gjøre et kontrollert hopp fremfor å skli på brettet og ukontrollert falle... eller? Man kan vel overføre det til den beskrevne påstanden? 

[XbellaX]

Nei.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt en del på dette. Jeg er mye suicidal og ønsker stort sett ikke å leve. Men jeg ønsker ikke å dø av kreft eller als, for eksempel. Det ville jo være vonde og kanskje langvarige måter å dø på. Så nei, synes ikke helseangst utelukker suicidalitet. Kanskje heller bidra til å øke faren for suicidalitet fordi helseangsten kan være så ødeleggende for livskvaliteten?

Anonymkode: 682db...d55

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har tenkt en del på dette. Jeg er mye suicidal og ønsker stort sett ikke å leve. Men jeg ønsker ikke å dø av kreft eller als, for eksempel. Det ville jo være vonde og kanskje langvarige måter å dø på. Så nei, synes ikke helseangst utelukker suicidalitet. Kanskje heller bidra til å øke faren for suicidalitet fordi helseangsten kan være så ødeleggende for livskvaliteten?

Anonymkode: 682db...d55

Riktig.

[Worrisome_plenty]

Jeg er litt enig med at er man ordentlig suicidal så har man ikke helseangst. Har man helseangst har man sannsynligvis ikke evnen til å drepe seg selv. Det er ganske sterke instinkter som må overvinnes for å selv velge å dø. Slik er det i hvert fall for meg. Jeg har ikke vært suicidal siden tenårene, selv om jeg har hatt flere psykoser. For da jeg prøvde var det bare STOPP!

[XbellaX]

Worrisome_plenty skrev (20 minutter siden):

Jeg er litt enig med at er man ordentlig suicidal så har man ikke helseangst. Har man helseangst har man sannsynligvis ikke evnen til å drepe seg selv. Det er ganske sterke instinkter som må overvinnes for å selv velge å dø. Slik er det i hvert fall for meg. Jeg har ikke vært suicidal siden tenårene, selv om jeg har hatt flere psykoser. For da jeg prøvde var det bare STOPP!

Enkelte studier mener jeg har vist at at risikoen for selvmord er flere ganger høyere ved hypokonderi. Det er en utmattende lidelse å ha.

[FuglFøniks]

Absolutt ikke vil jeg si. Det bunner i to forskjellinge ting slik jeg ser det. Jeg tror mange med angst (og folk som scorer høyt på nevrotisme generelt) har en tendens til kontrollbehov. Folk med helseangst eller hypokonderi er redd for å bli syke og spesielt få en dødelig sykdom. Ja man er nok redd for døden også men det er gjerne ikke det som er «hovedangsten» 🤷‍♀️ På en måte «det er verre å få en dødelig sykdom enn å dø plutselig» liksom. Teorien blir at det er kontrollbehovet som er problemet ved helseangst/hypokondri. Kanskje ikke døden i seg selv? Mulig jeg er litt på tynn is nå, og snakker kun ut fra egen erfaring. Nå ligger kanskje jeg noe under grensa til å oppfylle alle kriterier for å få akkurat en hypokondridiagnose men vil si jeg ligger tett oppunder. Men plenty med OCD- erfaring. AKA kontrollbehov. Jeg er hvertfall mye mer redd for å få en dødelig sykdom enn jeg er for å dø. Enn så lite rasjonelt det høres ut. Men så er vel ikke akkurat angst kjent for alltid å være særlig rasjonelt heller. Og som noen påpeker lengre oppe så tenker jeg det er det ganske slitsomt å leve med hypokondri. Det vil også øke sannsynligheten for depresjon som jo i de alvorligste tilfeller vil kunne gi økt risiko for selvmord. Kontrollbehovet kan jo også tenkes å kunne flytte på seg? Så jeg ville sagt det var en ganske skummel og «enklifisert» holdning å ha for overhørt helsepersonell! 

[krøll9]

FuglFøniks skrev (5 timer siden):

Absolutt ikke vil jeg si. Det bunner i to forskjellinge ting slik jeg ser det. Jeg tror mange med angst (og folk som scorer høyt på nevrotisme generelt) har en tendens til kontrollbehov. Folk med helseangst eller hypokonderi er redd for å bli syke og spesielt få en dødelig sykdom. Ja man er nok redd for døden også men det er gjerne ikke det som er «hovedangsten» 🤷‍♀️ På en måte «det er verre å få en dødelig sykdom enn å dø plutselig» liksom. Teorien blir at det er kontrollbehovet som er problemet ved helseangst/hypokondri. Kanskje ikke døden i seg selv? Mulig jeg er litt på tynn is nå, og snakker kun ut fra egen erfaring. Nå ligger kanskje jeg noe under grensa til å oppfylle alle kriterier for å få akkurat en hypokondridiagnose men vil si jeg ligger tett oppunder. Men plenty med OCD- erfaring. AKA kontrollbehov. Jeg er hvertfall mye mer redd for å få en dødelig sykdom enn jeg er for å dø. Enn så lite rasjonelt det høres ut. Men så er vel ikke akkurat angst kjent for alltid å være særlig rasjonelt heller. Og som noen påpeker lengre oppe så tenker jeg det er det ganske slitsomt å leve med hypokondri. Det vil også øke sannsynligheten for depresjon som jo i de alvorligste tilfeller vil kunne gi økt risiko for selvmord. Kontrollbehovet kan jo også tenkes å kunne flytte på seg? Så jeg ville sagt det var en ganske skummel og «enklifisert» holdning å ha for overhørt helsepersonell! 

Jeg synes ikke det høres lite rasjonelt ut i det hele tatt det du sier, men så er det nettopp ukvalifisert synsing og resonnering jeg uttaler meg ut fra også. Det gir komplett mening for meg, derfor synes jeg det var en rar, eller i det minste en forenklet slutning å trekke.

XbellaX skrev (6 timer siden):

Enkelte studier mener jeg har vist at at risikoen for selvmord er flere ganger høyere ved hypokonderi. Det er en utmattende lidelse å ha.

 

Det hadde vært interessant å lese over dersom du har kilden fortsatt? 

Worrisome_plenty skrev (7 timer siden):

Jeg er litt enig med at er man ordentlig suicidal så har man ikke helseangst. Har man helseangst har man sannsynligvis ikke evnen til å drepe seg selv. Det er ganske sterke instinkter som må overvinnes for å selv velge å dø. Slik er det i hvert fall for meg. Jeg har ikke vært suicidal siden tenårene, selv om jeg har hatt flere psykoser. For da jeg prøvde var det bare STOPP!

Så du sier at din ambivalens til liv og død, og derav konklusjonen om at sm er utelukket (bra forresten  - har kommet frem til det samme 👍) betyr at helseangst taler for at en ikke er suicidal? Har du helseangst også? Ellers snakker vi bare vanlig ambivalens. 

Endret 12. mars av krøll9

[Worrisome_plenty]

krøll9 skrev (59 minutter siden):

Jeg synes ikke det høres lite rasjonelt ut i det hele tatt det du sier, men så er det nettopp ukvalifisert synsing og resonnering jeg uttaler meg ut fra også. Det gir komplett mening for meg, derfor synes jeg det var en rar, eller i det minste en forenklet slutning å trekke.

 

Det hadde vært interessant å lese over dersom du har kilden fortsatt? 

Så du sier at din ambivalens til liv og død, og derav konklusjonen om at sm er utelukket (bra forresten  - har kommet frem til det samme 👍) betyr at helseangst taler for at en ikke er suicidal? Har du helseangst også? Ellers snakker vi bare vanlig ambivalens. 

Jeg har helseangst ja. Det var slik det hele begynte.

[ISW]

Unødvendig å si, så er dette et tema som engasjerer meg en del, som jeg både har lest mye om selv og snakket med mange fagfolk om.

Jeg tror ikke ukomplisert hypokondri (eller angst generelt) er noen stor risikofaktor for selvmord. Dødsangst beskytter mot selvmord og er jo ofte kjernen i hypokondri. Men som med alle andre tilstander, om en får så mye unngåelsesadferd at funksjonen faller dramatisk og man kompliserer sykdommen med depresjon, så er det annerledes. 

 

[FuglFøniks]

ISW skrev (5 timer siden):

Unødvendig å si, så er dette et tema som engasjerer meg en del, som jeg både har lest mye om selv og snakket med mange fagfolk om.

Jeg tror ikke ukomplisert hypokondri (eller angst generelt) er noen stor risikofaktor for selvmord. Dødsangst beskytter mot selvmord og er jo ofte kjernen i hypokondri. Men som med alle andre tilstander, om en får så mye unngåelsesadferd at funksjonen faller dramatisk og man kompliserer sykdommen med depresjon, så er det annerledes. 

 

Nettopp dette jeg også mener. Også at selvmordstanker eller selvmordsrisiko ikke er statisk men kan endre seg utifra tid og situasjon. Men på generelt grunnlag tenker jeg at helseangst ofte kan ha en beskyttende effekt. Men med riktig også da med risiko for potensiell endring. Man kan aldri skjære alle under en kam kun basert på diagnose. Det er i hvertfall en skummel holdning! Kjenner du en med…. ja så kjenner du en med…. Osv 

[ISW]

FuglFøniks skrev (3 timer siden):

Nettopp dette jeg også mener. Også at selvmordstanker eller selvmordsrisiko ikke er statisk men kan endre seg utifra tid og situasjon. Men på generelt grunnlag tenker jeg at helseangst ofte kan ha en beskyttende effekt. Men med riktig også da med risiko for potensiell endring. Man kan aldri skjære alle under en kam kun basert på diagnose. Det er i hvertfall en skummel holdning! Kjenner du en med…. ja så kjenner du en med…. Osv 

Jeg tenker kanskje uansett at det er viktig å huske at selvmord generelt, og blant friske mennesker spesielt, er en meget sjelden hendelse. Jeg estimerer vel at sjansen for at en psykisk frisk person tar livet sitt i løpet av et år, er under 1:100.000 (basert på statistikk om at 90% av de som tar livet sitt har en psykisk lidelse).

Sett at hypokondri i verste fall tredobler risikoen (jfr. Xbella sine tall) - man snakker fortsatt om en risiko under 1:30.000. Og igjen, så tror jeg ikke disse tallene korrigerer for komorbide faktorer som depresjon. Depresjon er jo (spesielt hvis den er alvorlig) en risikofaktor for selvmord, og kan være resultatet av ubehandlede angstlidelser over lang tid. 

Etter min mening er det viktig å få behandling for angsten sin, og helseangst er slitsomt (og dyrt) hvis man plages mye av det. Men selvmordsrisiko mener jeg er meget underordnet her.

[XbellaX]

 

 

krøll9 skrev (14 timer siden):

Det hadde vært interessant å lese over dersom du har kilden fortsatt?  

ISW skrev (13 timer siden):

Unødvendig å si, så er dette et tema som engasjerer meg en del, som jeg både har lest mye om selv og snakket med mange fagfolk om.

Jeg tror ikke ukomplisert hypokondri (eller angst generelt) er noen stor risikofaktor for selvmord. Dødsangst beskytter mot selvmord og er jo ofte kjernen i hypokondri. Men som med alle andre tilstander, om en får så mye unngåelsesadferd at funksjonen faller dramatisk og man kompliserer sykdommen med depresjon, så er det annerledes. 

 

Presis ISW. Og dette påpeker også studien. Man er spesielt utsatt ved en litt skrøpelig mental helse fra før (logisk nok). På samme tid: hypokonderi og depresjon hører ofte sammen, det skal derfor 1.) godt gjøres å ha lidelsen over tid uten å oppleve depresjon og 2.) hva kom egentlig først - helseangsten eller depresjonen. Hypokonderi beskrives jo ofte (for ofte?) som noe sekundært. Det er uansett en ganske slitsom og ensom diagnose å ha.

https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/fullarticle/2812786

 

 

 

[ISW]

XbellaX skrev (10 timer siden):

 

 

Presis ISW. Og dette påpeker også studien. Man er spesielt utsatt ved en litt skrøpelig mental helse fra før (logisk nok). På samme tid: hypokonderi og depresjon hører ofte sammen, det skal derfor 1.) godt gjøres å ha lidelsen over tid uten å oppleve depresjon og 2.) hva kom egentlig først - helseangsten eller depresjonen. Hypokonderi beskrives jo ofte (for ofte?) som noe sekundært. Det er uansett en ganske slitsom og ensom diagnose å ha.

https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/fullarticle/2812786

 

 

 

Hei,

Skjønner

Jeg har jo som du vet slitt med helseangst store deler av livet, men har aldri hatt en depresjon. Jeg tror til dels det kommer av at jeg alltid har hatt et fokus på å ivareta funksjonen - gå på jobb - prøve å ikke ha unngåelsesadferd - møte mennesker, osv. Jeg har et inntrykk av at det jobbes litt for lite med aspektet funksjon i dag, og at man gjerne er litt for spandable med sykmeldinger og andre tiltak som jo forverrer funksjonen. Jeg forstår godt at en del trenger sykmelding, men for meg synes jeg nok at en del andre tiltak bør vurderes først. Mitt ikke-profesjonelle syn er at hvis en minstepakning Vival for å stå av en krise kan bidra til å unngå sykmelding, så er det verdt det (eksempelvis).