Skjebnesvanger time

[ulva]

Har første time på DPS på mandag, med helt nye mennesker. Gruer meg voldsomt. Hvordan presenterer man seg selv og seks års historie på èn time? Jeg vet ikke engang hva de allerede kan om meg - hva det stod i søknaden. Alt jeg vet er at fastlegen min kunne gå god for psykiateren som skal snakke med meg fordi han kjenner henne.

Hva kommer til å skje dersom jeg faktisk kommer til en skikkelig psykiater, en som skjønner hvordan jeg lider og tar lidelsen min på alvor? Jeg orker ikke tanken på en ny langvarig innleggelse eller utprøving av nye medisiner. Jeg er ikke engang sikker på om jeg virkelig vil ha den hjelpen de kan tilby meg. Orker ingenting som er forpliktende og som krever at jeg møter opp fast til faste tider. Jeg kommer meg ikke ut av senga. Er alt for deprimert. Hva kan de tilby meg da? Faste samtaler i ett års tid? Skal jo slutte hos psykiateren min, så jeg trenger en erstatning. Ingenting er over før jeg har hatt denne timen. Etter timen kan alt være slutt. Alt avhenger av hva som skjer der. Skal til fastlegen min på torsdag. Kanskje kommer jeg aldri dit. Tiden går så uendelig sakte, og jeg får ikke sove.

[Gjest snorkemine]

Jeg blir litt redd når jeg leser innlegget ditt.

Hva mener du med at alt er over?

Vil du prate

[ulva]

Jeg blir litt redd når jeg leser innlegget ditt.

Hva mener du med at alt er over?

Vil du prate

Med at alt er over mener jeg at jeg har prøvd ut de mulighetene jeg kan se - medisiner, samtaleterapi, akupunktur og homeopati. Et tøft fire mnds opplegg med gruppeterapi tre ganger i uka kommer jeg ikke til å klare, og da vet jeg ikke riktig hva de kan tilby. En psykiater har jeg alt, selv om jeg skal/må slutte hos ham fordi vi ikke kommer noen vei. Vi har kommet til et punkt nå hvor vi ikke kommer lengre og hvor jeg stadig blir dårligere. Dersom det ikke skjer noe drastisk, så velger jeg å avslutte dette livet. Ergo; alt er over.

[Gjest zuuul]

Med at alt er over mener jeg at jeg har prøvd ut de mulighetene jeg kan se - medisiner, samtaleterapi, akupunktur og homeopati. Et tøft fire mnds opplegg med gruppeterapi tre ganger i uka kommer jeg ikke til å klare, og da vet jeg ikke riktig hva de kan tilby. En psykiater har jeg alt, selv om jeg skal/må slutte hos ham fordi vi ikke kommer noen vei. Vi har kommet til et punkt nå hvor vi ikke kommer lengre og hvor jeg stadig blir dårligere. Dersom det ikke skjer noe drastisk, så velger jeg å avslutte dette livet. Ergo; alt er over.

du har vel ikke prøvd leponex? det får schizofrene der jeg er innlagt som ikke får hjelp av andre anti psykotika-.

[Jente1976]

Med at alt er over mener jeg at jeg har prøvd ut de mulighetene jeg kan se - medisiner, samtaleterapi, akupunktur og homeopati. Et tøft fire mnds opplegg med gruppeterapi tre ganger i uka kommer jeg ikke til å klare, og da vet jeg ikke riktig hva de kan tilby. En psykiater har jeg alt, selv om jeg skal/må slutte hos ham fordi vi ikke kommer noen vei. Vi har kommet til et punkt nå hvor vi ikke kommer lengre og hvor jeg stadig blir dårligere. Dersom det ikke skjer noe drastisk, så velger jeg å avslutte dette livet. Ergo; alt er over.

Jeg skjønner at du er sliten Ulva, men du må tenke at alt skal være prøvd før du gir opp (det gjorde jeg), og du kan umulig ha forsøkt absolutt alt enda! Håper du klarer å se dette selv, og at du orker en evt. runde til med nye medisiner. Leponex synes jeg hørts ut som et bra alternativ. Har hørt at mange får det som ikke får hjelp av andre antipsykotika. Tenker på deg!

Klem fra

[Gjest Windsong]

du har vel ikke prøvd leponex? det får schizofrene der jeg er innlagt som ikke får hjelp av andre anti psykotika-.

Jeg har rett og slett endt med å skrive ned hele historien min fordi jeg er så utrolig lei av å fortelle den om og om igjen.

Har aldri møtt en behandler som ikke har sett på dette som noen ulempe. Heller tvert om.

Uansett håper jeg det går bra med timen. Kanskje blir den ikke så skjebnesvanger "after all".

[elise-linnea]

Jeg har rett og slett endt med å skrive ned hele historien min fordi jeg er så utrolig lei av å fortelle den om og om igjen.

Har aldri møtt en behandler som ikke har sett på dette som noen ulempe. Heller tvert om.

Uansett håper jeg det går bra med timen. Kanskje blir den ikke så skjebnesvanger "after all".

Hei Ulva!

Håper du finner ut av det og at du snart kommer ut av den tilstanden av opplevd håpløshet.

Syns du er tapper! Du har klart deg gjennom så mye. Vi har mye å lære av deg, så jeg håper du holder ut til du får en hjelp som virker for deg.

Din død vil være et stort tap for mange.