Problemer med beslutninger i budrunde

[martin_04]

Hei

Vet ikke om dette forumet er riktig,men.

Jeg har vært med i et par budrunder på leilighet i oslo, og når jeg sitter der og budrunden drar seg til, for jeg beslutningsvegring og klarer ikke ta et valg. Og ser for meg bare det negative med leiligheten, reiseavstand, mulighet for krakk, og glemmer alt det positive. Har ingen som kan backe meg opp, og det føles vanskelig og stå helt alene, med en slik beslutning.

De som er samboere må ha det utrolig enkelt.

Veldig vanskelig og sitte alene på kontoret når megleren ringer, og vite en må ta et valg fort. Har og en jobbkontrakt som går ut om 2 mnd, så blir nærvøs av inntil en million i lån. Men samtidig så er det så dyrt og leie, og ergelig se folk betaler avdrag til seg selv, og renter med verdistigningen på boligen. Og jeg greier sikkert få meg ny jobb, om den jeg har ikke blir forlenget. Dessuten har jeg litt kapital. Og leiligheter i oslo er jo omsetningsvare som en kan selge igjen fort. Slik at en trenger ikke tenke langsiktig. Og det er dumt og leie dyrt via jobben som jeg gjør nå..For da må jeg flytte om jeg skal skifte jobb.

Har vært igjennom lignende problemer når jeg har hatt 2 forskjellige jobber og velge imellom, og har da attpåtil klart og ta feil valg fordi jeg ikke tenker klart når en beslutning må tas. I forbindelse med jobb, tok jeg og lot hodet bestemme i siste øyeblikk, og det var feil valg, skulle gått for mageføelsen, eller det jeg var med giret på, før jeg ble så oppjaget når valget måtte tas..

Hvordan skal jeg unngå denne lammelsen og det andre jeg beskriver ?

Det er forklundrer meg i kjøp av leilighet.

Det er akkurat som jeg trenger noen som tar slike beslutninger for meg, slik at jeg kan få ha fred i sinnet.

[PieLill]

Bestem deg på forhånd hvor mye du er villig til å betale og hold deg til det. En god lånegiver kan gi fornuftige og realistiske råd. Når megleren ringer har du allerede svaret klart.

Noe av det farlige med budrunder er at man lar seg rive med og går over den kjøpssummen som er fornuftig i fohold til egen økonomi og boligens verdi.

Du har mange grunner til å tenke deg om to ganger før du setter deg i gjeld. Gjør det. Det er ikke så mange år siden et brennhett boligmarked krasjet her i landet.

Oslo er full av hus og leiligheter. Om en leilighet glipper finnes det flust av andre muligheter.

Selv ville jeg ha vært 100% sikker på jobb før jeg satte meg i så mye gjeld. Beveger du deg bort fra sentrum sparer du penger.

Det er sant at leiligheter i Oslo er lett omsettelige. Men det koster faktisk å kjøpe å selge. Om du kjøper og selger en leilighet i løpet av noen mndr. kan du fort ha brukt kr 50.000,- bare i gebyrer. De pengene ser du aldri igjen. Leieprisene i Oslo er nå på vei nedover.

Jo lengre tid du bruker på å gjøre deg kjent med markedet, jo tryggere blir du på hva du vil og på hva som er et godt kjøp. Du lærer deg hvilke meglere som er seriøse og hvilke som bruker vel store ord. Boligkjøp er en tid- og resurskrevende læringsprosess. Det handler om å lære seg markedet. Og det handler om å lære å si nei til seg selv og sette tæring etter næring.

Få allminnelig dødelige kjøper vel bolig uten en viss frykt og uro. Men hvis avgjørelsen paralyserer deg, er det kanskje fornuftig å vente til du har modnet deg fram til å ta en avgjørelse.

Det vil ikke bli et katastrofalt tap for deg å si nei til en bolig. Du kan alltids si ja til noe annet senere. Å kjøpe mer enn du kan betale, eller katta i sekken kan derimot bli skjebnesvangert.

Min konklusjon: Boligkjøp er en personlig modningsprosess. Vent til du er moden.

Lykke til!

[martin_04]

Bestem deg på forhånd hvor mye du er villig til å betale og hold deg til det. En god lånegiver kan gi fornuftige og realistiske råd. Når megleren ringer har du allerede svaret klart.

Noe av det farlige med budrunder er at man lar seg rive med og går over den kjøpssummen som er fornuftig i fohold til egen økonomi og boligens verdi.

Du har mange grunner til å tenke deg om to ganger før du setter deg i gjeld. Gjør det. Det er ikke så mange år siden et brennhett boligmarked krasjet her i landet.

Oslo er full av hus og leiligheter. Om en leilighet glipper finnes det flust av andre muligheter.

Selv ville jeg ha vært 100% sikker på jobb før jeg satte meg i så mye gjeld. Beveger du deg bort fra sentrum sparer du penger.

Det er sant at leiligheter i Oslo er lett omsettelige. Men det koster faktisk å kjøpe å selge. Om du kjøper og selger en leilighet i løpet av noen mndr. kan du fort ha brukt kr 50.000,- bare i gebyrer. De pengene ser du aldri igjen. Leieprisene i Oslo er nå på vei nedover.

Jo lengre tid du bruker på å gjøre deg kjent med markedet, jo tryggere blir du på hva du vil og på hva som er et godt kjøp. Du lærer deg hvilke meglere som er seriøse og hvilke som bruker vel store ord. Boligkjøp er en tid- og resurskrevende læringsprosess. Det handler om å lære seg markedet. Og det handler om å lære å si nei til seg selv og sette tæring etter næring.

Få allminnelig dødelige kjøper vel bolig uten en viss frykt og uro. Men hvis avgjørelsen paralyserer deg, er det kanskje fornuftig å vente til du har modnet deg fram til å ta en avgjørelse.

Det vil ikke bli et katastrofalt tap for deg å si nei til en bolig. Du kan alltids si ja til noe annet senere. Å kjøpe mer enn du kan betale, eller katta i sekken kan derimot bli skjebnesvangert.

Min konklusjon: Boligkjøp er en personlig modningsprosess. Vent til du er moden.

Lykke til!

Takk for tipsene.

Noe av problemet er at jeg ikke klarer bestemme meg hverken på forhånd (enda jeg prøver), eller i kontakt med megler. Så det er ikke enkelt:)

I budrunder, hvor det er masse longtimere i obos, med lang ansinitet, virker det strategisk og ikke delta, før det har roet seg og, være passiv til det siste budet har kommet inn, og så klinke til med 30-50 tusen kroner over det. Og på den måten unngå at noen bruker forkjøpsretten. Som antageligvis hadde skjedd om man la seg 10 tusen over høyeste bud.

Jeg er i den heldige posisjonen at jeg for 90% finansiering av banken, og den laveste renta, hvilket betyr at jeg kan bruke 1.1 mill, med 1 mill i lån.

Jeg har studert boligmarkedet en stund,, vært på visninger siden i fjor høst, og før det vinteren 2002 (i forbindelse med en kamerats boligkjøp),og har kommet frem til at tveita og oppsahl, er steder i oslo hvor prisene enda er forholdsvis lave, samtidig som det er forholdsvis sentralt og hyggelig og bo.

Prisene har definitivt steget. Ca 15-20% på mindre ett roms leiligheter det siste året har jeg merket meg.

Det jeg er noe beskymret over, er at renta blir lav et par år fremover, samtidig som det blir en solid økning i boligprisene. For at det ikke skal bli noen boble av det, regner jeg med at det må bli en solid lønnsvekst, og en ganske høy influasjon. sidelinjen og vinnerne de som har høye lån i banken, som blir "små" relativt raskt Jeg er redd for at det blir en utvikling lik den på 50 tallet, hvor både boligpriser og lønninger skyter i været, og taperne blir de som står på sidelinjen etterhvert som influasjonen virkelig setter inn. Det har nemlig vært lav influasjon lenge.

Jeg er redd dette kan bli resultatet med høyre politikk.

En annen mulighet jeg ser for meg, er at vi står foran en slik utvikling som var på 80 tallet, hvor prisene går rett i været, renta øker drastisk, uten at lønningene øker så mye, og at influasjonen fortsatt holder seg lav, at næringslivet for problemer med renta, at folk mister jobben, og at vi for et skikkelig krakk, men samtidig så føler jeg at mye avhenger av hvordan det skjer ute i verden, resten av europa og usa spesielt. At hvis eiendomsmarkedet raser i usa, vil det samme skje her. På 80 tallet raste det jo i hele verden samtidig, i oslo ca 20-30% i året fra 1987, frem imot bunnen i 1992. en torom til 2-3 hundre tusen i 92, kan gjerne selges for 1.1-1.5 million idag anpå hvordan fellesgjelden og strøket har utviklet seg, spesielt grunerløkka, grønland, tøyen, torshov og sagene har jo hatt en rå utvikling, det samme har boliger på majorstua, frogner, og smestad, og overalt på vestkanten. Når jeg flyttet til oslo i 98, tenkte jeg ikke på og kjøpe, men hadde jeg gjort det, så hadde en toroms, fint doblet seg i verdi, prisene var nesten halvparten da, hvis jeg ser relativt i forhold til min lønn...

Har forresten et 2 hundre tusen i banken, og for noe forskudd på arv på ca 500 tusen til sommeren, slik at jeg har egentlig en heldig situasjon, det som er sikkert er at pengene ikke vokser i banken.

Personlig syns jeg det skulle være boplikt på leiligheter i oslo, med ordentlig håndheving.

Det nytter ikke og gjeninføre regulering av boligmarkedet, for det som skjedde det, var jo at ting gikk for takst, pluss den som ga mest penger under bordet, så reguleringen var nesten verdiløs.

Nei, flytt markagrensene, riv masse lavblokker og hus, og opp med skikkelig høyblokker. Bare på den måten kan prisene bli lave, uten at det skjer et krakk tror jeg.