Samværsrett - barneloven

[Gjest samvær]

Jeg har en datter på snart 14 år.

Saken er den at faren og jeg er skilt, for leeeenge siden.

Hun har vært hos faren (og hans nye kone og deres 4 barn) ca. annenhver helg og litt i ferier siden hun var 5-6 år.

Men nå er saken den at hun vil helst være hjemme i helgene. Sammen med venner ol. Hun vil ikke slutte å være hos faren, men være der de helgene hun har lyst og som det passer for henne.

Men hun rett og slett tør ikke si til han at hun ikke vil være der så ofte lenger. Hun er nok dessverre litt redd han. Han har et voldsomt temperament.

I barneloven heter det vel at: når barnet er blitt tolv år skal det høres.

Hvordan skal man få til dette når faren aldri kan høre andre enn seg selv.

Av og til når hun er der i helgene så er det eneste hun ser av faren sin, den lille timen det tar i bilen når han henter henne.

Noen som vet hvordan man kan gå fram slik at hun kan få det slik hun vil ha det. Det er tross alt det som er det viktige for meg.

[perro1365380652]

hun skal høres fra 12 år ja, og DU og pappaen er ansvarlig for å hjelpe henne gjennom det, det er du som må ta kontakt med faren og legge det fram. Vil ikke han samarbeide til det beste for sin datter, for det er faktisk henne det gjelder, så er neste steg familivernkontoret, og går ikke saken greit gjennom der, så la det gå gjennom rettssystemet. Du må ikke la henne få utvikle noe traumer og negative følelser for samvær nå, så jeg foreslår at du skynder deg litt sånn at jenta får det som hun vil og slipper å måtte være med på noe hun egentlig ikke vil. har selv vært i hennes situasjon for snart 20 år siden, og enda idag har jeg problemer med å respektere min mor som kunne la det gå sa langt uten å gjøre noe med det, til sist ble det min bestemor som ble min "redning" som satte foten ned og krevde endring fort. Da var jeg som 12 åring helt kjørt og visste ikke lenger hvem jeg skulle høre på, for begge ville jo selvfølgelig at jeg skulle være hos dem, slik dem bestemte. Heldigvis er det sånn i samværsloven at det hele tiden er til barnets beste som gjelder, og ikke foreldres ønsker. Ikke nøl eller vent en dag for lenge, få ei avklaring snarest.

[bitt`r-sweet]

Hei.

Fortvilet situasjon.Jeg ville gått skriftlig fram og vært formell, før jeg hadde innvolvert noen etater.Gjerne skrive at grunnet alder (15år) så er det andre interesser som står i første rekke.Og at hvis din datter kan få besøke pappaen sin når hun vil så blir det kanskje litt mer god kvalitetstid dem imellom.Du bør vel kanskje undersøke med bidrag i samme slengen, det går jo på antall døgn i mnd de overnatter.Inngå en privat avtale og begrunn beløpet med at hun trenger penger til kino, byturer etc.Man bruker mer penger når man kommer i den alderen.

Min søster og meg sluttet å overnatte hos pappaen vår når jeg var 14år og hun 15.Da fikk vi lov å være alene hjemme i helgene.Det er ikke så gøy når man er blitt så "gammel". Det var kulere å være med guttene i gaten. (Nå er jeg 30år, og har den daglige omsorgen for ett barn)

Lykke til!