NHD-- Hvorfor bli psykiater?

[Gjest kanskje i framtiden]

Kanskje personlig, men hvorfor bli psykiater og hvorfor ble du det??

Hva er det som gjør at mange psykiatere "holder ut" år etter med å måtte forholde seg til andre menneskers elendighet?

Hvorfor bruke mange år på legestudie og "ende opp" med å sitte å lytte til mennesker for det meste..?

[cathlin]

Bare noen tanker. Jeg tror du må ha sette ganske klare grenser for deg selv i en slik jobb. Skille mellom jobb og privatliv, slik at andres problemer ikke blir med deg hjem.

Og evnen til å sette seg inni andres følelser og tankemønstre. Empati. Tro på forandring.

Lang utdannelse. Rom for mye personlig utvikling, og så tjener de ganske bra da: )

mvh

[Gjest Liza i London]

Bare noen tanker. Jeg tror du må ha sette ganske klare grenser for deg selv i en slik jobb. Skille mellom jobb og privatliv, slik at andres problemer ikke blir med deg hjem.

Og evnen til å sette seg inni andres følelser og tankemønstre. Empati. Tro på forandring.

Lang utdannelse. Rom for mye personlig utvikling, og så tjener de ganske bra da: )

mvh

...uhyre spennende.

Menneskesinnet - og hjernen - (eller er det en og samme sak?)er ennå så lite utforsket at spørsmål og utfordringer står i kø.

Men det er vel avhengig av personlige preferanser.

De fleste grener av medisinen byr på samme utfordringer, dersom man er villig til å la seg utfordre.

I psykiatrien blir vel hovedspørsmålet: Hva former vår personlighet og våre liv?

Og behandling: for meg er det som å være delaktig i en kriminalroman....en "forbrytelse" er begått mot et menneske.

Er "den skyldige" hjernen og dens transmittorsubstanser, miljøet, enkeltpersoner eller en sammensvergelse?

Man nøster og nøster, samler indisier...og (forhåpentligvis) finner et svar.

Så begynner gjenoppbyggingen.

Ingen annen gren kan sammenlignes - kanskje bortsett fra almennmedisin på sitt beste.

[Gjest Rusle]

...uhyre spennende.

Menneskesinnet - og hjernen - (eller er det en og samme sak?)er ennå så lite utforsket at spørsmål og utfordringer står i kø.

Men det er vel avhengig av personlige preferanser.

De fleste grener av medisinen byr på samme utfordringer, dersom man er villig til å la seg utfordre.

I psykiatrien blir vel hovedspørsmålet: Hva former vår personlighet og våre liv?

Og behandling: for meg er det som å være delaktig i en kriminalroman....en "forbrytelse" er begått mot et menneske.

Er "den skyldige" hjernen og dens transmittorsubstanser, miljøet, enkeltpersoner eller en sammensvergelse?

Man nøster og nøster, samler indisier...og (forhåpentligvis) finner et svar.

Så begynner gjenoppbyggingen.

Ingen annen gren kan sammenlignes - kanskje bortsett fra almennmedisin på sitt beste.

Er du utdannet psykiater? Har fått med meg at du er terapeut av ett eller annet slag ;-)

[Sør]

Er du utdannet psykiater? Har fått med meg at du er terapeut av ett eller annet slag ;-)

Hun er kjøreskolelærer! ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Rusle]

Hun er kjøreskolelærer! ;-)

Med vennlig hilsen

Åå? ;o)

[cathlin]

...uhyre spennende.

Menneskesinnet - og hjernen - (eller er det en og samme sak?)er ennå så lite utforsket at spørsmål og utfordringer står i kø.

Men det er vel avhengig av personlige preferanser.

De fleste grener av medisinen byr på samme utfordringer, dersom man er villig til å la seg utfordre.

I psykiatrien blir vel hovedspørsmålet: Hva former vår personlighet og våre liv?

Og behandling: for meg er det som å være delaktig i en kriminalroman....en "forbrytelse" er begått mot et menneske.

Er "den skyldige" hjernen og dens transmittorsubstanser, miljøet, enkeltpersoner eller en sammensvergelse?

Man nøster og nøster, samler indisier...og (forhåpentligvis) finner et svar.

Så begynner gjenoppbyggingen.

Ingen annen gren kan sammenlignes - kanskje bortsett fra almennmedisin på sitt beste.

Ja, som å utforske et gammelt hus med knuste vinduer og massse spindelvev og roteloft, og fjerne de råtne plankene, for å sette opp nye, og bygge en veranda med utsikt til en oase og trapp med stenheller, og fjerne gammel maling og sette inn en flukende ny grønn sofa: )

Kan det sammenlignes med et håndverksyrke?

OG du kan stille en haug med rare spørsmål.

OG du kan smile et mystisk smil og gi uttrykk for å ha oppklart menneskesinnets mysterier.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Starten var helt tilfeldig. Trengte en jobb mellom turnus og militæret.

Jeg har blitt i psykiaterien fordi faget er utrolig spennende, og hver dag er en intellektuell utfordring. Dessuten ha jeg vært så heldig å arbeide i et fantastisk arbeidsmiljø med kompetente, utfordrende og positive medarbeidere.

Uansett hvor en arbeider som lege, må en lytte til pasienter. Deretter kan en intervenere.

[Fine1365379966]

Starten var helt tilfeldig. Trengte en jobb mellom turnus og militæret.

Jeg har blitt i psykiaterien fordi faget er utrolig spennende, og hver dag er en intellektuell utfordring. Dessuten ha jeg vært så heldig å arbeide i et fantastisk arbeidsmiljø med kompetente, utfordrende og positive medarbeidere.

Uansett hvor en arbeider som lege, må en lytte til pasienter. Deretter kan en intervenere.

så fint et svar

jeg likte også noe en psykiater på modum bad sa

jeg likte ikke at han sa det ble SPENNENDE å se om litium hadde effekt

jeg sa at han godt kunne bruke det ordet til kolleger og andre

men ikke til meg

da sa han at han ble psykiater fordi han var interessert i medisin

men OGSÅ fordi han var interessert i mennessker

[Fine1365379966]

så fint et svar

jeg likte også noe en psykiater på modum bad sa

jeg likte ikke at han sa det ble SPENNENDE å se om litium hadde effekt

jeg sa at han godt kunne bruke det ordet til kolleger og andre

men ikke til meg

da sa han at han ble psykiater fordi han var interessert i medisin

men OGSÅ fordi han var interessert i mennessker

middagen stod på bordet

så innlegget mitt ble visst ikke helt lett å forstå

det var slett ikke spennende for meg om litium ville ha effekt

det var snakk om liv eller død

tror ingen ville si til en kreftsyk at det ble SPENNENDE å se om behandlingen ville virke...

hvis jeg ble deprimert igjen til høsten

så ville jeg ikke klare å leve

jeg svarte da også at det var ikke spennende

det var mer som russisk rulett

da unnskyldte han seg

forstod dette

og det var da han sa at han ble psykiater fordi han var interessert i medisin

men også fordi han var interessert i mennesker

jeg syntes dette var fint sagt

alt dette skjedde forøvrig i en undervisningssituasjon

han underviste ass.leger og ndre om diagnostisering av bipolar lidelse

jeg må også tilføye at det var tredje gangen jeg hørte akkurat dette

så jeg var vel provosert

så jeg sa i fra

det er vel lov

[Fine1365379966]

middagen stod på bordet

så innlegget mitt ble visst ikke helt lett å forstå

det var slett ikke spennende for meg om litium ville ha effekt

det var snakk om liv eller død

tror ingen ville si til en kreftsyk at det ble SPENNENDE å se om behandlingen ville virke...

hvis jeg ble deprimert igjen til høsten

så ville jeg ikke klare å leve

jeg svarte da også at det var ikke spennende

det var mer som russisk rulett

da unnskyldte han seg

forstod dette

og det var da han sa at han ble psykiater fordi han var interessert i medisin

men også fordi han var interessert i mennesker

jeg syntes dette var fint sagt

alt dette skjedde forøvrig i en undervisningssituasjon

han underviste ass.leger og ndre om diagnostisering av bipolar lidelse

jeg må også tilføye at det var tredje gangen jeg hørte akkurat dette

så jeg var vel provosert

så jeg sa i fra

det er vel lov

den siste setningen din om å lytte til pasienten og så intervenere

den var også fin

psykiatere er ekstra flinke til å lytte

det skal de ha

(når de intervenerer

gjør noen psykiatere feil

det er en annen historie)

hva mener du da om almennleger

som lytter kanskje de også

en liten stund

og så skriver de ut medisiner

du , NHD, har overbevist meg om at medisiner er nødvendig

men det er denne måten

vi føler oss avvist

ikke forstått

ikke tatt nok på alvor

når de skriver ut medisin etter 5 eller 10 minutter

psykologer lytter som regel i mange timer

før de kontakter psykiater og ber dem vurdere medisin

å motivere for

og å informere om medisin

må da være det viktigste av alt

(unntatt når pasienten vil ta sitt liv)

er ikke dette viktig, NHD

er det i det hele tatt noen vits i å gi medisin til en pasient som ikke er motivert for det

de blir bare verre

føler håpløsheten igjen

mister motet igjen

hvor mye informerer/underviser dere psykiatere almennleger?

du tar deg vel kanskje ikke tid til å kommentere disse innleggene

jeg trenger jo ikke hjelp nå

men jeg har erfart at dette er så viktig

så viktig

kanskje du kunne skrive noen trøstens og oppklarende ord i et eget innlegg

til de som har blitt møtt på denne måten første gang de oppsøkte fastlegen

du kunne da kanskje motivere dem til å stå på likevel