Økonomi og kjærlighet, et tankeeksperiment

[Ulv I Faarikaal]

Jeg kjøpte i ung alder en nesten ny enebolig, og hadde nedbetalt lånene før jeg fylte 40. Huset har vel neppe så veldig stor markedsverdi, p.g.a. manglende vedlikehold. Skulle en mann flytte inn, ville jeg latt ham pusse opp huset tilsvarende halvparten av verdien, slik at vi eide halvparten hver. Var han dyktig til å fikse ting, skulle han få slippe med mindre.

Dette er bare teori. Jeg er blitt altfor mye enstøing, til at en mann skulle få plassi livet og huset mitt...

Når det finnes en plan, logikk og evt en klar avtale, da er alt så meget bedre. Personlig ville ikke jeg likt å bo et sted hvor jeg ikke har noen rettigheter, det blir litt sånn husmannspost. Jeg kan jo risikere å finne tinga mine på gården en dag og en ny mann installert?

[libra]

Vi har ordnet oss ganske greit syns jeg.

Jeg har en relativt høy egenkapital som er satt i bolig. Han har ikke egenkapital. Lånet ut over egenkapitalen deler vi likt. Ved salg av boligen fordeles gevinsten etter hvor mye vi satt inn, dermed har jeg verdistigning på kapitalen min og han får uttelling i forhold til låneandelen sin.

Løpende fellesutgifter betales fra en felles konto der begge bidrar med like mye. Inntekten som er igjen disponerer vi som vi vil.

En kombinasjon av felles og separat økonomi som fungerer for oss.

[Gjest fattiglemmet]

Noen ganger kan man ikke velge. På grunn av barn og sånn.

Regnestykket ditt funker bare hvis man har en A4 oppvekst, og tar alt i riktig rekkefølge.

[Ulv I Faarikaal]

Vi har ordnet oss ganske greit syns jeg.

Jeg har en relativt høy egenkapital som er satt i bolig. Han har ikke egenkapital. Lånet ut over egenkapitalen deler vi likt. Ved salg av boligen fordeles gevinsten etter hvor mye vi satt inn, dermed har jeg verdistigning på kapitalen min og han får uttelling i forhold til låneandelen sin.

Løpende fellesutgifter betales fra en felles konto der begge bidrar med like mye. Inntekten som er igjen disponerer vi som vi vil.

En kombinasjon av felles og separat økonomi som fungerer for oss.

Hvis resultatet blir f eks 10% tap, da blir ditt tap større i kroner enn hans. Han tar mindre risiko.

[Ulv I Faarikaal]

Noen ganger kan man ikke velge. På grunn av barn og sånn.

Regnestykket ditt funker bare hvis man har en A4 oppvekst, og tar alt i riktig rekkefølge.

Sånn er det. Andre hensyn kommer foran og økonomien til den ene må vike.

[Dorthe]

Jeg har også mange venner som har gått fem på.

To skilte lag og hun flyttet. De ble enige skriftlig om en da riktig takst, og han kjøpte hennes del. Hun flyttet. Et år senere solgte han den for 200.000 over den taksten de ble eninge om pga stigning i markedet. Hun kom tilbake da hun hørte om gevinsten og ville ha halvparten kr 100.000. Han sa nei. Hun laget et svare spetakkel og fikk med seg veninner på ballet. Hun fikk ikke noe.

Jeg lurte på om hun hadde gitt han noe om han hadde tapt på det?

Hvis hun hadde investert i ny leilighet da hun fikk pengene etter delinga, hadde antagelig hun også hatt verdistigning på leiligheten sin så hun hadde ingen grunn til å klage.

[tusseline]

Jeg synes ingen av alternativene er urimelige!

En ting er når man er yngre, og begge starter på bar bakke. Da er det sikkert naturlig å dele på alt,og så bygge opp dette i fellesskap.

Det blir annerledes når man har en skjevdeling, eller ulikt økonomisk ståsted, som man kanskje har når man har levd litt lengre, opplevd samlivsbrudd etc. Da eier noen mer enn andre, man har fått barn etc.

Da vil det være naturlig å verne litt om det man selv har bygd opp, og beskytte sine egne økonomiske interesser..

Kjærlighet eller ikke kjærlighet, jeg ville uansett ikke finansiert min kjære med de midlene jeg har bygget opp gjennom livet mitt. Så naiv er jeg ikke, at jeg tror at et forhold varer for alltid (selv om det sikkert kan skje). Når man har jobbet for å sikre seg selv økonomisk, så er det vel bare rett og rimelig at det er en selv og ens avkom som skal nyte godt av dette?

Kostnader skal man dele på, evt. etter eierandel i huset, eller etter hvor mange personer man er. Det er min mening.

Jeg ville aldri latt en kjæreste bodd gratis i mitt nedbetalte hus (hvis jeg hadde hatt et).. Da skulle jeg i tillegg hatt noen penger på bok, for å si det sånn ;-)

Jeg er helt sikker på at kjærligheten kan gjøre en økonomisk blind, desverre. Det viser seg også at det som oftest er jentene som taper på dette.

Mvh.

[Ulv I Faarikaal]

Jeg synes ingen av alternativene er urimelige!

En ting er når man er yngre, og begge starter på bar bakke. Da er det sikkert naturlig å dele på alt,og så bygge opp dette i fellesskap.

Det blir annerledes når man har en skjevdeling, eller ulikt økonomisk ståsted, som man kanskje har når man har levd litt lengre, opplevd samlivsbrudd etc. Da eier noen mer enn andre, man har fått barn etc.

Da vil det være naturlig å verne litt om det man selv har bygd opp, og beskytte sine egne økonomiske interesser..

Kjærlighet eller ikke kjærlighet, jeg ville uansett ikke finansiert min kjære med de midlene jeg har bygget opp gjennom livet mitt. Så naiv er jeg ikke, at jeg tror at et forhold varer for alltid (selv om det sikkert kan skje). Når man har jobbet for å sikre seg selv økonomisk, så er det vel bare rett og rimelig at det er en selv og ens avkom som skal nyte godt av dette?

Kostnader skal man dele på, evt. etter eierandel i huset, eller etter hvor mange personer man er. Det er min mening.

Jeg ville aldri latt en kjæreste bodd gratis i mitt nedbetalte hus (hvis jeg hadde hatt et).. Da skulle jeg i tillegg hatt noen penger på bok, for å si det sånn ;-)

Jeg er helt sikker på at kjærligheten kan gjøre en økonomisk blind, desverre. Det viser seg også at det som oftest er jentene som taper på dette.

Mvh.

Det er et beklagelig faktum.

[libra]

Hvis resultatet blir f eks 10% tap, da blir ditt tap større i kroner enn hans. Han tar mindre risiko.

Boligen er av en slik art at mulighet for tap er minimalt, dessuten kommer han snart til å gå inn med like stor egenkapital som meg pga en arv han får i løpet av et par måneder. Hadde jeg eid boligen alene ville risikoen for tap ikke vært noe mindre.

Jeg syns fremdeles vi har en grei ordning.