Gå til innhold

Far som assistent ved ufør mor?


Anbefalte innlegg

Catch 22 med andre ord. Kanskje det burde komme med i en IP, så får det være opp til koordinator å løse problemet? Det er uansett ikke mange år til han kan lage seg mat selv og gå alene til skolen så det er jo en tidsbegrenset støtte.

Det ble en kompromissløsning der. Assistenten kommer to dager og fikser ham, jeg har skolekjøring om morgenen og han blir hentet en dag i uka.

Det var mitt siste kompromiss.

Fortsetter under...

  • Svar 175
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    66

  • En_Mamma

    61

  • frosken

    29

  • Gemini

    8

Mest aktive i denne tråden

Men det er jo du som innrapporterer timene? Og de kan brukes som du vil - når du vil? Hvis det er lettere for henne og du stoler på henne kan du betale henne som vanlig så får du timene tilbake av henne npår du kommer hjem?

Ja, men likevel er det vanskelig for de vet at jeg ikke er hjemme fordi jeg har minstemann borte og de betaler avlastningen.

Det ble en kompromissløsning der. Assistenten kommer to dager og fikser ham, jeg har skolekjøring om morgenen og han blir hentet en dag i uka.

Det var mitt siste kompromiss.

Da er det bare en dag du kan sove lengre? der du både har hjelp til morgenstellet og kjøring?

Ok, jeg skravler i kvelden og er kanskje blitt for trøtt?

Jeg forsøkte å si noe om at det er et klassisk dilemma som det brukes mye tid på å finne gode løsninger på.

Jeg synes bare det er rimelig at man i tillegg til å få de tjenestene man har krav på (som man slett ikke alltid får, eller heller sjelden), samtidig bør kunne stille krav til mer eller mindre voksne barn som bor hjemme. Yngre barn bør også kunne gjøre littegrann i huset, uten å skulle være en hjemmehjelp-reserve. Rydde rommet sitt, legge klær til vask (istedenfor rett ned på gulvet) osv. - etter alder og modenhet. Jeg tror man gjør barn en bjørnetjeneste ved å IKKE stille noen krav i slike sammenhenger. Barn i "friske" familier bør gjøre sin del slike ting, likeledes barn i familier der en eller flere av de voksne har behov for assistanse.

Men som sagt, ikke for å erstatte behovet for personlig assistent, hjemmehjelp eller annet, men for å lære å ta sin del av arbeidet i huset, slik at de lærer at ting må gjøres, de gjør seg ikke selv. Man skal ikke bo på et hotell med roomservice til man flytter hjemmefra, for så å plutselig skulle oppdage livets realiteter, synes nå jeg...

Hehe nettopp! Den som har hode får bruke det, de andre får følge vedtaket :)

Det er så idiotisk regler. Hos venninna mi kan de ikke rydde benken og vaske den. Heller ikke tørke støv der hun ikke rekker opp.

Men hun har gitt opp, det ble for mye pes for henne til slutt. Det er dessverre ikke alle som er like stae.

Annonse

Jeg synes bare det er rimelig at man i tillegg til å få de tjenestene man har krav på (som man slett ikke alltid får, eller heller sjelden), samtidig bør kunne stille krav til mer eller mindre voksne barn som bor hjemme. Yngre barn bør også kunne gjøre littegrann i huset, uten å skulle være en hjemmehjelp-reserve. Rydde rommet sitt, legge klær til vask (istedenfor rett ned på gulvet) osv. - etter alder og modenhet. Jeg tror man gjør barn en bjørnetjeneste ved å IKKE stille noen krav i slike sammenhenger. Barn i "friske" familier bør gjøre sin del slike ting, likeledes barn i familier der en eller flere av de voksne har behov for assistanse.

Men som sagt, ikke for å erstatte behovet for personlig assistent, hjemmehjelp eller annet, men for å lære å ta sin del av arbeidet i huset, slik at de lærer at ting må gjøres, de gjør seg ikke selv. Man skal ikke bo på et hotell med roomservice til man flytter hjemmefra, for så å plutselig skulle oppdage livets realiteter, synes nå jeg...

Tror ikke noen her er uenig i essensen av det du sier, Gemini. Men det er vel heller ikke noe poeng i å late som om det ikke er store forskjeller fra familie til familie når det gjelder hvordan man praktiserer disse tingene. I familier som ikke trenger hjelp av det offentlige blir ikke dette noe problem, mens familier som f.eks Dorthes potensielt mister valgfriheten, og må forholde seg til noen udefinerte offentlige normer.

Da er det bare en dag du kan sove lengre? der du både har hjelp til morgenstellet og kjøring?

Nei, det er to.

Og jeg henter stort sett hver dag. Men jeg har vært med på at datteren min kommer inn til meg og vekker meg fordi klokka er fire og han må hentes. Jeg er i stand til å sove helt rundt.

Det er så idiotisk regler. Hos venninna mi kan de ikke rydde benken og vaske den. Heller ikke tørke støv der hun ikke rekker opp.

Men hun har gitt opp, det ble for mye pes for henne til slutt. Det er dessverre ikke alle som er like stae.

Du burde skrive en roman om dette, eller et filmmanus :)

Annonse

Gjest svar til Frosken

Er vel ikke nødvendigvis så rart dette. Dersom moren ikke kan klare det praktiske med å ha småbarn, må en annen gjøre dette arbeidet. Enten må dette være far - eller en annen som er ansatt av kommunen. Dersom familien ønsker det, så kan vel man like gjerne betale far slik at han ikke er avhengig av å ta annet lønnet arbeid i like stor grad i denne perioden?

Man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt alvorlig funksjonshemmede "bør" få barn, men såfremt man ikke vil nekte dem det, så må man også gi den bistand som skal til for at de kan klare det praktiske barnestellet.

Har selv fått en diagnose som innebærer at jeg har en funksjonshemning.....

Nå er jeg i snart i midten av 20årene og jeg har ofte tenkt på om jeg vil ha barn eller ikke....

Mest sannsyneligvis tror jeg ikke at jeg vil ha barn, fordi jeg tror ikke at barnet mitt vil ha godt hos meg i det hele tatt... Jeg ville ikke ha unnet et barn en slik mor som meg....

Dessuten ville nok barnevernet ha grepet inn hvis jeg hadde fått en unge uansett så hva er vitsen?

Selv klarer jeg meg godt i dagliglivet når det gjelder husarbeid osv.... Der gjør jeg faktisk alt selv på egen hånd, men jeg går jo også hjemme om dagen og ikke jobber, så da er det kanskje ikke rart i at jeg orker mye....

Gjest svar til Frosken

Nei, jeg mener nettopp at funksjonshemmede må kunne få barn dersom de selv føler at de makter det - som alle andre. Derfor må de etter min mening gis den hjelp de måtte trenge for å klare stell av barn - og da kanskje i særlig grad praktisk hjelp i form av assistenter osv. Nettopp av denne grunnen reagerer jeg ikke på at fedre har kunnet bli betalt som assistenter av kommunen for å ta seg av små barn :-)

Ja, for de som er funksjonshemmet og som virkelit har behov for det, så er det en grei løsning...

Men jeg har har fått en diagnose selv som innebærer at jeg er funksjonshemmet, men jeg klarer meg relativt bra i dagliglivet...

Så hvis noen for eks. fra kommunen hadde foreslått assistanse for å lære "barnestell" ville jeg ha blitt såret og tatt det som en fornærmelse siden jeg klarer meg så bra som jeg gjør...

Hadde også følt meg nedverdiget og følt at jeg ikke hadde hatt noen egenverdi i det hele tatt, men for andre som klarer seg dårlig i dagliglivet,hadde dem sikkert vært glad for en slik løsning...

Gjest svar til dorthe

Jeg kjenner akkurat et par som fikk avslag nå. Hun har cp og han har brukket nakken. De fikk innvilget 2 timer hjemmehjelp annenhver uke. Bydelen ville ikke benytte seg av assistenter enda det var søkt på 20 timer i uka :o(

Det var trist på dems vegne!

Selv synes jeg også at det er rart, fordi jeg som er fysisk frisk, men likevel har en funksjonshemning i følge behandlere, har faktisk blitt tilbud om assistanse flere ganger i uka....

Skjønner ikke hva jeg skal med det, for jeg bor i min egen leilighet og klarer meg fint uten tilrettelegging.... Lager til og med maten og rengjør huset på egen hånd....

Gjest enda et svar til dorthe

Det var trist på dems vegne!

Selv synes jeg også at det er rart, fordi jeg som er fysisk frisk, men likevel har en funksjonshemning i følge behandlere, har faktisk blitt tilbud om assistanse flere ganger i uka....

Skjønner ikke hva jeg skal med det, for jeg bor i min egen leilighet og klarer meg fint uten tilrettelegging.... Lager til og med maten og rengjør huset på egen hånd....

P.S!

Glemte å nevne at jeg fikk dette tilbudet uten å søke om det, men jeg takket nei pga det var andre folk som trenger mer assistanse enn meg hjemme i huset....

Har selv fått en diagnose som innebærer at jeg har en funksjonshemning.....

Nå er jeg i snart i midten av 20årene og jeg har ofte tenkt på om jeg vil ha barn eller ikke....

Mest sannsyneligvis tror jeg ikke at jeg vil ha barn, fordi jeg tror ikke at barnet mitt vil ha godt hos meg i det hele tatt... Jeg ville ikke ha unnet et barn en slik mor som meg....

Dessuten ville nok barnevernet ha grepet inn hvis jeg hadde fått en unge uansett så hva er vitsen?

Selv klarer jeg meg godt i dagliglivet når det gjelder husarbeid osv.... Der gjør jeg faktisk alt selv på egen hånd, men jeg går jo også hjemme om dagen og ikke jobber, så da er det kanskje ikke rart i at jeg orker mye....

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva du vil si med innlegget ditt.

Men uansett så er jeg enig med deg i at man ikke bør få barn dersom man ikke tror at man er i stand til å gi barnet en god oppvekst. Det med personlige assistenter som vi har drøftet i denne tråden, handler mer om at enkelte har funksjonshemninger som gjør at de vil ha vanskelig for å klare det praktiske arbeidet forbundet med små barn, og at de i såfall kan få assistanse til å klare dette.

Ok, jeg skravler i kvelden og er kanskje blitt for trøtt?

Jeg forsøkte å si noe om at det er et klassisk dilemma som det brukes mye tid på å finne gode løsninger på.

Jeg er enig med deg i at slike dilemmaer er vanskelige!

Jeg har sett flere tilfeller hvor folk kanskje har fått tildelt flere timer med BPA enn jeg synes er moralsk forsvarlig. Når man argumenterer med at det er deilig å kunne ha nystrøkne duker på alle bord, samt slippe alt arbeid selv, synes jeg det blir feil. Det er viktig at samfunnet hjelper til der det er nødvendig, men det bør ikke frata andre ansvaret for også å bidra i forhold til sine nærmeste og seg selv...

Du mener ikke at funksjonshemmede ikke bør få barn? Er ikke det å ta fra folk rettigheter som alle andre har. Og jeg tror de fleste tenker seg godt om før de gjør det og er bevisst ansvaret som følger.

Man får dem jo ikke alene og om man blir alene senere så er jo ikke akkurat det noe man planlegger.

Når ble det en menneskerett å få barn?

En forutsetning for å få barn må jo være at en kan ta seg av de. Og da blir det feil å legge opp til at samfunnet må betale for og ordne med alt.

Er ikke det viktigste oppi alt dette at barna får et verdig liv og en god oppvekst?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...